Klassekampen.no
Fredag 6. oktober 2017
Romanens kraft: I «Fem stjerner» skildrer forfatter Lars Petter Sveen virkeligheten til fem somaliske flyktninger som forsøker å komme seg til Europa. – Jeg håper boka vil gi folk et annet blikk på flyktning­krisa, sier han.
Forfatter Lars Petter Sveen vil bruke skjønnlitteraturen til å skrive om de store krisene i verden:
Tror på politisk vending
Lars Petter Sveens nye roman er en brannfakkel inn i debatten om flyktningkrisa. – Jeg har veldig sansen for det gamle slag­ordet om å sette problemer under debatt, sier han.

bøker

Hver dag er det flere hundre migranter og flyktninger som forsøker å krysse Middel­havet i skjøre farkoster. Siden 2015 har flyktningkrisa vært et sentralt innslag i tv-sendinger og avisenes spalter.

Men hvilke historier er de som risikerer livet for å komme til Europa, bærer på?

Det forsøker forfatteren Lars Petter Sveen å finne svar på i sin siste roman «Fem stjerner». Her møter vi fem ulike skikkelser som legger ut på en farefull og strabasiøs reise fra et krigsherjet Somalia til strendene ved Middelhavet i Libya.

– Det blir ofte ansiktsløst når vi snakker om flyktning­krisa. Derfor har jeg ønsket å gå bak overskriftene og fortelle menneskelige historier som vi kanskje ikke kjenner til fra før, sier Sveen, som tidligere har gitt ut de kritikerroste romanene «Guds barn» og «Eg kjem tilbake».

Fakta:

Lars Petter Sveen:

• Norsk forfatter, født i 1981.

• Fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris i 2008 for debutboka «Køyre frå Fræna».

• Har også gitt ut romanene «Eg kjem tilbake» (2011) og «Guds barn» (2014).

• Nå er forfatteren aktuell med romanen «Fem stjerner», som tematiserer flyktningkrisa.

• Boka kommer på forlaget Aschehoug.

Grundig research

I «Fem stjerner» møter vi blant annet hovedfigurene Aisha og Said. Begge havner i klørne på den beryktede somaliske terrorbevegelsen al-Shabaab, men greier å flykte og legger ut på en tøff reise gjennom det afrikanske kontinentet via Etiopia, Sudan og Sahara-ørkenen til Libya. De blir utsatt for overgrep, men begår også selv brutale handlinger. Samtidig er de, som ungdommer flest, fulle av håp, lengsler og hormoner.

– Det har vært viktig for meg å løfte fram et bredt utvalg av ulike stemmer og erfaringer, sier Sveen om sine litterære gestalter.

Sveen forteller at han har arbeidet svært grundig med research til romanen og konsultert eksperter underveis. De litterære karakterene er også blitt modellert over ekte vitne­skildringer.

I romanen har leserne orkesterplass til overgrepene Aisha blir utsatt for, og den gir oss tilgang til flyktningenes tanker og følelser. Dermed kan boka også gi oss en forklaring på hvorfor enkelte som har vært gjennom slike reiser, velger å forholde seg tause om det de har opplevd i en flyktningleir.

«Ho vil aldri seie til nokon kva som skjedde i leiren. Ho skal pakke det ned, legge det i små esker og legge dei eskene ein stad ho aldri kan finne dei. Det skal ikkje være del av hennar historie. Ho skal lage seg ei ny», heter det om Aisha i boka.

Romanens muligheter

Lars Petter Sveen legger ikke skjul på at han har stor tro på romanens evne til å behandle store samfunnsspørsmål.

– Skjønnlitteratur kan ikke bare framstille karakterer på en nyansert og mangefasettert måte. Som forfatter kan jeg også sette sammen litterære skikkelser basert på en rekke ulike erfaringer, og jeg lar dem gjøre ting som både er gode og dumme.

Sveen understreker at det er mange gode sakprosabøker som handler om flyktningkrisa, og viser til den italienske journalisten Fabrizio Gatti og hans bok «Bilal». Men romanen kan gjøre noe helt annet, mener han.

– Den kan gi en større forståelse av hvorfor folk handler som de gjør. Det er for eksempel ikke gitt at den historien mine karakterer forteller om seg selv, er sanne. Mennesker på flukt må hele tida fortelle om og om igjen historien om hvem de er. Da vil de også kanskje endre og tilpasse den. Romanens store fordel er at den kan manøvrere i dette rommet, sier Sveen.

Skrev boka i Tanzania

Samtidig er det ganske åpenbart at Sveen beveger seg i et vanskelig terreng med denne boka. At han som en hvit middelklassemann fra trygge Norge og gestalter en somalisk kvinne som er på flukt gjennom ørkenen i Sahara.

– Det er noe jeg har hatt i bakhodet og forsøkt å problematisere hele tida mens jeg har arbeidet med romanen, sier Sveen og legger til:

– Jeg skreiv faktisk boka da jeg bodde i Tanzania.

Det er ingen grunn til å tvile på forfatteren her. Flere steder i boka er det passasjer hvor teksten kommenterer sitt eget prosjekt.

For eksempel når kapteinen på båten som skal ta Ashia over Middelhavet, stiller henne spørsmålet: «Dette er ikkje eingong di historie, er det vel? Det er nokon andre som fortel, nokon som ikkje har vore der du har vore, ikkje har kjent på det du har kjent på.»

Sveen forteller at han også har vært opptatt av å skape en troverdig fortelling uten eksotiske elementer.

– De små tingene må sitte. For eksempel at man i den landsbyen sør for Baraawe i Somalia som jeg skildrer, stort sett sover på madrasser som ligger på gulvet og ikke i ei seng. Jeg har også forsøkt å unngå frodige beskrivelser og strebet etter realistiske miljø­skildringer.

– Er det et etisk problem at du her går inn og skildrer en virkelighet du ikke har førstehånds kjennskap til?

– Både ja og nei. Hvis vi alltid skal skrive om det som ligger nær oss, kan vi risikere å sparke beina under kunstens kraft. Jeg har veldig sansen for det gamle slagordet om å sette problemer under debatt og er opptatt av at forfattere også skal skrive om de store krisene i verden.

– Du er med andre ord en politisk forfatter?

– Jeg er opptatt av å bruke kunsten til å mene noe. Og for meg har det vært naturlig å ta det politiske engasjementet inn i skrivinga, sier Sveen, som selv har bakgrunn fra politiske organisasjoner som Changemaker og Freds­initiativet.

– Skal «Fem stjerner» leses som et innlegg i debatten om flyktningkrisa?

– Jeg håper den først og fremst leses som et godt kunstverk, men håper samtidig den kan gi et annet blikk på flyktningkrisa enn det som formidles via mediene. Og jeg håper at alt fra politikere på toppnivå, som integreringsminister Sylvi Listhaug, til de som hjelper flyktninger på gata, får utbytte av å lese den.

Politisk vending

Sveen tror også at norsk samtidslitteratur nå opplever en politisk vending og peker på kolleger som Helga Flatland og Eivind Hofstad Evjemo.

– Det er en logisk konsekvens av at verden kommer nærmere. Når det kommer flyktninger til Norge, betyr det også at litteraturen forandrer seg.

Selv om forfatter Karl Ove Knausgård har gått i bresjen for en psykologisk realisme her hjemme, har «Min kamp»-bøkene også åpnet for litteratur som går helt andre veier, mener Sveen.

– Jeg tror vi vil se stadig flere forfattere som beveger seg bort fra egne erfaringer når de skriver, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.41

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk