Klassekampen.no
Fredag 6. oktober 2017
Ordspill for galleriet: William Shakespeare gjorde ordspill populært. Her en etsing av «Kong Lear», akt tre, scene fire. Kilde: Metropolitan museum
Språk
Fryd og skammen
SE så, sa Cicero: Den romerske retorikeren Cicero lagde historiens første kjente samling av ordspill.
Homofint: Hvorfor kan ikke du le når …?
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Ordspill har i dag et rufsete renomme. Men i tidligere tider falt lek med ord i god jord.

Du har sikkert opplevd det hundrevis av ganger: Midt i en hyggelig samtale, drar gjengens ordspilloppmaker et tørt ordspill. Reaksjonen er som oftest forutsigbar: oppgitte stønn og himling med øynene – i beste fall en overbærende latter. Uansett er mangelen på anerkjennelse en forsmedelig opplevelse for ordsmeden.

Det virker nemlig som om det er en universell enighet om at ordspill er teit. Man ser sjelden ordet ordspill uten anheng som «dårlig», «tørt» eller «teit». Men har det alltid vært slik?

Nei, mener John Pollack, forfatteren av boka «The Pun Also Rises», som tar for seg ordspillets vekst og fall som retorisk grep gjennom historien.

Stikk i strid med dagens paria­status, hadde ordspill en relativt opphøyd posisjon i vestlig filosofi, kunst og religion i tidligere tider, ifølge Pollack. Han viser til historiske tekster fra Egypt og Mesopotamia og seinere i Bibelen – spesielt Det gamle testamentet – der man finner mange eksempler på sofistikerte ordspill.

– Vi vet at disse ordspillene ikke nødvendigvis var ment å være morsomme, men handlet heller om å formidle mer enn én betydning i et enkelt ord eller en enkelt setning. Så ideen om at ordspill må være morsomme, eller at ordspill er en form for dårlig humor, er en relativt ny idé i menneskehetens historie, sier Pollack.

Fakta:

• Et ordspill er en spøkefull bruk av ens­lydende eller flertydige ord.

• Homofonisk ordspill lages med ord som høres like ut, men skrives forskjellig.

• Homografiske ordspill er med ord som skrives likt, men har ulik betydning.

• I boka «The Pun Also Rises» skriver John Pollack om ordspillets vekst og fall.

Hvorfor Kong Lear, når Othello

Om vi leter blant historiens skrivekyndige, ser vi at ordspill på ingen måte ble fortidd i fortida: For grekerne Platon og Aristoteles var ordspillet alfa og omega som retorisk grep. Alle greier hører til Rom, og det er kanskje derfor den romerske retorikeren Cicero fant det naturlig å lage historiens første kjente samling av ordspill. Ordlek nådde toppen av popularitetskurven med William Shake­speare, som hamlet opp med de beste ordsmedene i sin tid, og som aldri lot en sjanse for å ordspille gå til spille i sine skuespill.

Også her til lands har ordspillet lenge vært brukt flittig av forfattere og diktere. I vikingtida fikk ordspill trolig folk til å le så de ristet, for man kan i hvert fall finne runeristninger rundt om i den norrøne verden fulle av ordspill, gjerne av seksuell karakter. I sagadiktningen er det flere eksempler på avanserte ordspill, og Henrik Ibsen lekte ivrig med ord, som i «Peer Gynt» da Peer setter Åse på et stråtak og noen senere i passasjen bemerker «Åse! Se, – så høyt på strå?»

Camilla Collett sto ikke tilbake for å bruke ordspill for å fremme kvinnesak, som når hun i essayet «Nogle strikketøisbetraktninger» harselerer med at det skrives for lite kritisk om menns rolle i samfunnet: «Man skriver [ ...] om Byens Se- og Merkværdigheder [ ...] om Smaating og Storthing, om Repræsentanter og om Fanter [ ...] – men det er altsammen endnu ikke egentlig om vore Herrer.» Til og med bruken av ordet «Herrer» er her i utspekulert dobbelt betydning: menn og herskere.

Klassisk klassifikasjon

For hva er egentlig definisjonen av et ordspill? Man har tradisjonelt skilt mellom to hovedtyper: Det ene er det homofoniske ordspillet, altså ord som høres like ut, som for eksempel «Hvorfor kan ikke du le, når Geilo?», der altså «jeg lo» og «Geilo» er homofoniske.

Det andre er det homografiske ordspill, altså ord som skrives likt, men har ulik betydning. Et eksempel er dette dobbeltord­spillet: «Hvorfor er vinden flau? Fordi den har løyet», der ordspillet hviler på de to ulike betydningene av ordene «løyet» og «flau».

I «The Pun Also Rises» lister John Pollack opp flere under­typer, som for eksempel såkalte spoonerismer, der man flytter deler av ordene rundt i setningen og får en ny forståelig setning. Et klassisk eksempel er «Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen».

Skrevet over grenser

Hva er så grunnen til at folk begynte å gjøre sure miner til slett ordspill? Ifølge Pollack kan vi hovedsakelig skylde på opplysningstida og trykkekunsten.

– I opplysningstida jaktet man på rasjonalitet i hvordan verden fungerer. Etter hvert som folk ble mer vitenskapelig innstilt, ønsket de å klassifisere og organisere kunnskap. Ordspillene gjorde jobben vanskelig, fordi ordspill i sin natur er respektløse, lekne, uregjerlige og de overskrider grenser.

Som en konsekvens av deres uregjerlige natur, var ordspill truende for folk som ville ha orden.

– Hvis du ikke kan kontrollere dem, avviser du dem. Så autoriteter begynte å avvise ordspill som en meningsfylt form.

Også trykk la press på ordspillet, ifølge Pollack. Ordspill og flertydighet blomstrer hovedsakelig i muntlige kulturer. I en skriftkultur som har boktrykketeknologi, velger man én skrivemåte og dermed velger man en betydning på bekostning av en annen.

Den kinesiske brannmuren

I boka skriver Pollack også om hvordan ordspill ofte har blitt brukt til å snakke om tabubelagte temaer på en indirekte måte.

Pollack trekker fram dagens Kina, der myndighetene tråler internett for temaer som er forbuden frukt. Folk har derfor tatt i bruk ordspill for å gå på språklig epleslang, mens de samtidig unngår å gjøre en sensor sur.

– Man kan fortelle noen hva de ikke kan si, men det er vanskeligere å fortelle dem hva de ikke kan mene.

– Kan det være at ordspill blir mindre viktige, etter hvert som samfunn blir mer liberale og kan snakke åpent om de fleste temaer?

– Jeg tror det stemmer. Samfunn med flere sosiale restriksjoner trenger ventiler for å håndtere ekte menneskelige følelser og ideer, som ikke forsvinner bare fordi de blir tabu. I stedet kanaliseres de i nye retninger og ordspill er en måte å gjøre det på.

Slike barn leker mest

I boka skriver Pollack at «folk som har en sterk preferanse for orden over flertydighet, [ofte uttrykker] en fiendtlig innstilling til alt som er av ordspill». Flere nevrologiske studier peker i retning av at det finnes et grunnleggende skille mellom tenkemåtene til konservativt anlagte mennesker og de som er mer progressivt anlagt.

Skillet går mellom åpenhet for flertydighet i de progressives tilfelle og preferanse for orden og stabilitet for de konservative. Er det med andre ord mer sannsynlig at ordspill får en som stemmer blått til å se rødt?

– Jeg har ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde det, men jeg tror at om man ser på hvem som er de morsomste komikerne, så er det generelt sett de som har mest mangel på respekt, som igjen er et framtredende trekk til venstre i politikken. Mangel på respekt er noe høyresida er ukomfortable med, fordi de forstrekker orden. Hvis du er rigid, er det vanskelig å leke, og hvis du ikke leker, er det mindre sannsynlig at du driver med ordspill, sier Pollack.

Han presiserer at det bare er en generell observasjon, og at det finnes mange gode konservative ordspillere – og nok av teite, humørløse folk på venstresida.

Sjanse for en renessanse

Hvordan ser så framtida ut? Har ordspillene forspilt sin sjanse? Pollack mener vi tvert imot at vi går mot en renessanse for ordspill – språklige, men også visuelle, som for eksempel logoer som kan se ut som flere ting på en gang.

– Folk har lite tid og kort oppmerksomhet, og ordspill, både visuelle og muntlige, gjenoppstår fordi de er en veldig praktisk og kraftfull måte å kommunisere på. Jeg tror vi kommer til å se mye ordspill i overskuelig framtid.

axeln@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.41

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk