Fredag 6. oktober 2017
VIL TA TID: En syrisk gutt leker i ruinene i Douma, øst for Damaskus, under Eid-feiringen i september. Midtøstenkjenner Knut Vikør tror det vil ta minst en generasjon å bygge en stabil stat i Syria. Foto: AMER ALMOHIBANY, AFP/NTB Scanpix
Assad-regimet vinner fram i Syria, men vil slite med å få full kontroll, tror ekspert:
Mot en usikker framtid
Knut Vikør
ETTER KRIGEN: Om Bashar al-Assad oppnår en slags seier, vil det likevel ta lang tid å skape en stabil stat med legitimitet i folket, mener professor Knut Vikør.

Syria

– Problemet i Syria er at verken regimet eller opprørerne har legitimitet eller styrke til å legge grunnlag for et stabilt styre, sier Knut S. Vikør, professor i historie ved Universitetet i Bergen.

– Slik situasjonen er nå vil det ikke være mulig å skape flertallslojalitet rundt noen av dem, uansett hvem som vinner militært. Det er lang vei til en stabil stat. Vi snakker nok i alle fall om en generasjon.

Fakta

Borgerkrigen i Syria:

• I 2011 brøt det ut protester mot president Bashar al-Assad i Syria. Protestene ble slått hardt ned på av regimet.

• Opprøret og borgerkrigen som fulgte har vært preget av innblanding fra en rekke utenlandske aktører på ulike sider av konflikten.

• En rekke vestlige og arabiske land, samt Tyrkia, har støttet ulike opprørsgrupper. Samtidig har Russland, Iran og den libanesiske Hizbollah-militsen kjempet på Assads side.

• I dag kontrollere regimet om lag halvparten av Syrias areal og to tredeler av befolkningen. Kurdiske styrker har kontroll over nesten en firedel av landet, mens ulike opprørsgrupper kontrollerer resten.

Kilder: NTB, VG

Assad på offensiven

– Nå tyder vel det meste på at det er regimet til president Bashar al-Assad som ligger an til å vinne militært?

– Ja, med forbehold om at det står igjen to ting: Idlib, der Tahrir al-Sham fortsatt har kontroll, og de kurdisk-kontrollerte områdene. Uansett så er det snakk om måneder ennå før de kan snakke om noen slags endelig seier.

Det blir anslått at Assad-regimet kontrollerer om lag halvparten av Syrias areal og to tredeler av befolkningen som fortsatt befinner seg i landet. Før borgerkrigen startet i 2011, levde rundt 21 millioner mennesker i Syria. Nå er mellom elleve og tolv millioner på flukt, vel halvparten av dem er internt fordrevne. Den siste tida har Assad-regimet styrket seg kraftig, med stor støtte fra Russland, Iran og den libanesiske Hizbollah-militsen.

Den islamistiske opprørsalliansen Hayat Tahrir al-Sham kontrollerer imidlertid store deler av den nordvestlige Idlib-provinsen. I nordøst kontrollerer De syriske demokratiske styrkene (SDF), ledet av den kurdiske YPG/YPJ-militsen med støtte fra USA rundt en firedel av landet.

– Assad har jo til dels fått til våpenstillstandsavtaler rundt Damaskus, Homs og Aleppo og nedkjempet de fleste opprørsgrupper bortsett fra Tahrir al-Sham. Hvor god kontroll han faktisk har, vil vise seg etter hvert. Mye er jo basert på støtten fra Russland, Hizbollah og Iran, og spørsmålet er i hvor stor grad de vil være interessert i å fortsette å støtte regimet militært når kampene er over, sier Vikør.

Kurdiske komplikasjoner

Vikør viser også til at det er stor usikkerhet rundt de kurdisk-kontrollerte områdene.

– De kurderledete styrkene har ekspandert langt ut over de tradisjonelt kurdiskdominerte områdene i Syria. I kampen mot IS har de gjort store erobringer i arabiskbebodde områder, vel nok i allianse med arabiske stammeledere, men det er kurderne som har den militære styrken. Spørsmålet er hva som skjer når IS er nedkjempet, om USA vil påtvinge kurderne noe slags tilbaketrekning fra disse områdene, eller om det blir forhandlinger mellom kurderne og regimet, sier han.

Frykter politistat

Selv om Vikør er entydig på at ingen gruppe i Syria har legitimitet i et flertall av folket, mener han likevel at et realistisk scenario er at Assad-regimet vil vinne en slags seier.

– Det vil ta tid. De må enda erobre Idlib samt nedkjempe mange andre lommer av islamistisk motstand. Og så kan det jo tenkes at det blir et slags kompromiss om de kurdiske områdene. Men hvis det faktisk blir fred om et halvt år, så er det bare Assad-regimet som har den makta som trengs for å bygge opp Syria igjen. Spørsmålet er i hvilken grad Russland og Iran har ønske og vilje til å investere det som trengs for å bygge opp landet.

– Noen har tatt til orde for en slags «Marshall-hjelp»?

– Den vil i så fall ikke komme fra Vesten, hvis det er Assad som skal bygge opp landet. Iran har økonomiske muskler til å bidra til oppbygging. Russland har kreftene som trengs og kanskje også interesse av å gjøre Syria til en varig alliert.

Vikør frykter at siden Assad-regimet ikke vil ha legitimiteten fra et flertall i ryggen, er det en fare for at de vil ty til gamle kontrollmetoder og gå tilbake til et enda hardere diktatur enn før borgerkrigen.

– Det kan være logikken til et slikt regime, som er voldsomt svekket i befolkningen, selv om de jo også har støtte fra mange. Så spørs det om Russland har interesse av å investere tungt og eventuelt legge rammer for stabilisering som kan bety mindre undertrykking.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk