Fredag 6. oktober 2017
VIL TA TID: En syrisk gutt leker i ruinene i Douma, øst for Damaskus, under Eid-feiringen i september. Midtøstenkjenner Knut Vikør tror det vil ta minst en generasjon å bygge en stabil stat i Syria. Foto: AMER ALMOHIBANY, AFP/NTB Scanpix
Assad-regimet vinner fram i Syria, men vil slite med å få full kontroll, tror ekspert:
Mot en usikker framtid
Knut Vikør
ETTER KRIGEN: Om Bashar al-Assad oppnår en slags seier, vil det likevel ta lang tid å skape en stabil stat med legitimitet i folket, mener professor Knut Vikør.

Syria

– Problemet i Syria er at verken regimet eller opprørerne har legitimitet eller styrke til å legge grunnlag for et stabilt styre, sier Knut S. Vikør, professor i historie ved Universitetet i Bergen.

– Slik situasjonen er nå vil det ikke være mulig å skape flertallslojalitet rundt noen av dem, uansett hvem som vinner militært. Det er lang vei til en stabil stat. Vi snakker nok i alle fall om en generasjon.

Fakta

Borgerkrigen i Syria:

• I 2011 brøt det ut protester mot president Bashar al-Assad i Syria. Protestene ble slått hardt ned på av regimet.

• Opprøret og borgerkrigen som fulgte har vært preget av innblanding fra en rekke utenlandske aktører på ulike sider av konflikten.

• En rekke vestlige og arabiske land, samt Tyrkia, har støttet ulike opprørsgrupper. Samtidig har Russland, Iran og den libanesiske Hizbollah-militsen kjempet på Assads side.

• I dag kontrollere regimet om lag halvparten av Syrias areal og to tredeler av befolkningen. Kurdiske styrker har kontroll over nesten en firedel av landet, mens ulike opprørsgrupper kontrollerer resten.

Kilder: NTB, VG

Assad på offensiven

– Nå tyder vel det meste på at det er regimet til president Bashar al-Assad som ligger an til å vinne militært?

– Ja, med forbehold om at det står igjen to ting: Idlib, der Tahrir al-Sham fortsatt har kontroll, og de kurdisk-kontrollerte områdene. Uansett så er det snakk om måneder ennå før de kan snakke om noen slags endelig seier.

Det blir anslått at Assad-regimet kontrollerer om lag halvparten av Syrias areal og to tredeler av befolkningen som fortsatt befinner seg i landet. Før borgerkrigen startet i 2011, levde rundt 21 millioner mennesker i Syria. Nå er mellom elleve og tolv millioner på flukt, vel halvparten av dem er internt fordrevne. Den siste tida har Assad-regimet styrket seg kraftig, med stor støtte fra Russland, Iran og den libanesiske Hizbollah-militsen.

Den islamistiske opprørsalliansen Hayat Tahrir al-Sham kontrollerer imidlertid store deler av den nordvestlige Idlib-provinsen. I nordøst kontrollerer De syriske demokratiske styrkene (SDF), ledet av den kurdiske YPG/YPJ-militsen med støtte fra USA rundt en firedel av landet.

– Assad har jo til dels fått til våpenstillstandsavtaler rundt Damaskus, Homs og Aleppo og nedkjempet de fleste opprørsgrupper bortsett fra Tahrir al-Sham. Hvor god kontroll han faktisk har, vil vise seg etter hvert. Mye er jo basert på støtten fra Russland, Hizbollah og Iran, og spørsmålet er i hvor stor grad de vil være interessert i å fortsette å støtte regimet militært når kampene er over, sier Vikør.

Kurdiske komplikasjoner

Vikør viser også til at det er stor usikkerhet rundt de kurdisk-kontrollerte områdene.

– De kurderledete styrkene har ekspandert langt ut over de tradisjonelt kurdiskdominerte områdene i Syria. I kampen mot IS har de gjort store erobringer i arabiskbebodde områder, vel nok i allianse med arabiske stammeledere, men det er kurderne som har den militære styrken. Spørsmålet er hva som skjer når IS er nedkjempet, om USA vil påtvinge kurderne noe slags tilbaketrekning fra disse områdene, eller om det blir forhandlinger mellom kurderne og regimet, sier han.

Frykter politistat

Selv om Vikør er entydig på at ingen gruppe i Syria har legitimitet i et flertall av folket, mener han likevel at et realistisk scenario er at Assad-regimet vil vinne en slags seier.

– Det vil ta tid. De må enda erobre Idlib samt nedkjempe mange andre lommer av islamistisk motstand. Og så kan det jo tenkes at det blir et slags kompromiss om de kurdiske områdene. Men hvis det faktisk blir fred om et halvt år, så er det bare Assad-regimet som har den makta som trengs for å bygge opp Syria igjen. Spørsmålet er i hvilken grad Russland og Iran har ønske og vilje til å investere det som trengs for å bygge opp landet.

– Noen har tatt til orde for en slags «Marshall-hjelp»?

– Den vil i så fall ikke komme fra Vesten, hvis det er Assad som skal bygge opp landet. Iran har økonomiske muskler til å bidra til oppbygging. Russland har kreftene som trengs og kanskje også interesse av å gjøre Syria til en varig alliert.

Vikør frykter at siden Assad-regimet ikke vil ha legitimiteten fra et flertall i ryggen, er det en fare for at de vil ty til gamle kontrollmetoder og gå tilbake til et enda hardere diktatur enn før borgerkrigen.

– Det kan være logikken til et slikt regime, som er voldsomt svekket i befolkningen, selv om de jo også har støtte fra mange. Så spørs det om Russland har interesse av å investere tungt og eventuelt legge rammer for stabilisering som kan bety mindre undertrykking.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Mandag 11. desember 2017
«TRUMP-EFFEKT»: Et år etter at Donald Trump ble valgt til USAs president melder organisasjonen Emily’s List at demokratiske kvinner står i kø for å stille til valg.
Lørdag 9. desember 2017
STA: Den konservative ideologen Daniel Hannan har brukt hele livet på å få Storbritannia ut av EU. Han kan ikke gi seg nå.
Fredag 8. desember 2017
SVAR: USAs anerkjenning av Jerusalem må besvares med palestinsk enhet og en ny intifada, mener Hamas-talsmannen Sharhabil al-Gharib.
Torsdag 7. desember 2017
REAKSJONER: Donald Trump vil innfri Israel-lobbyens langvarige Jerusalem-drøm. Resten av verden raser mot USAs linjeskifte og advarer mot voldelige reaksjoner.
Onsdag 6. desember 2017
DØDSFELLE: Saudi-Arabia bombet presidentpalass, og eksilpresident vil ha bakkeoffensiv i krigs- og sult­herjede Jemen.
Tirsdag 5. desember 2017
LØPEGUTTER: Mens Barack Obama var president, samarbeidet Trump-svigersønn Jared Kushner med Israel for å undergrave USAs offisielle politikk.
Mandag 4. desember 2017
KNIPE: Trumps tidligere rådgiver Michael Flynn samarbeider nå med FBI, etter å ha innrømmet å ha løyet til politiet.
Lørdag 2. desember 2017
GRENSE: Grensa mellom Nord-Irland og resten av Irland er det siste store spørsmålet som må løses før brexit-forhandlingene går videre.
Fredag 1. desember 2017
NYE TIDER: Venstrebevegelsen på Island danner regjering med skandaleeliter som skapte finanskrisa. «Skatteparadisprins» Bjarni Benediktsson blir finansminister.
Torsdag 30. november 2017
UTE AV SYNE: EU har bremset flyktningstrømmen til Nord-Europa. Prisen er slave­industri i Nato-bombede Libya og overfylte leirer i Tyrkia og Hellas.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk