Klassekampen.no
Torsdag 5. oktober 2017
Amerikanske tilstander? På Bjørnholt videregående skole i Oslo må elever og ansatte nå gjennom sikkerhetssluser for å komme seg til klasserommet. Skal vi ikke heller rette søkelyset mot den sosiale svikten i skolen, spør forfatteren. Foto: Olav Olsen, Aftenposten/NTB scanpix
Osloskolen herjes av vold, mobbing og radikalisering. Er vi i stand til å tolke tegnene i dagens skole?
Ja, vi har sviktet elevene

KRONIKK

Rektor på Stovner videregående skole har meldt fra til Utdanningsetaten i Oslo at han på grunn av vold, trusler og uro ikke lenger kan tilby ansatte og elever et trygt og godt arbeidsmiljø. Dette skjer bare et par måneder etter at rektor på Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand meddelte at skolen innfører adgangskontroll med sikkerhetssluse og adgangskort for elever og ansatte.

Det fikk Høyres bystyregruppe til å foreslå at det blir tatt i bruk narkohunder, uniformert politi og videoovervåking ved utvalgte Osloskoler. Slike sikkerhetstiltak har lenge vært i bruk ved mange skoler i USA, men det er i områder som har store problemer med arbeidsledighet, fattigdom, gjengkonflikter og vold, og i en nasjon med like mange skytevåpen som mennesker.

Er vi i ferd med å få «amerikanske» tilstander i Osloskolen? I en serie artikler har Dagsavisen satt søkelys på volden i Osloskolen. I 2016 ble det rapportert om bortimot to tusen voldsepisoder, og cirka halvparten betegnes som svært alvorlige. Ingen av sakene ble meldt til Arbeidstilsynet. Dessuten er mørketallene store som følge av en omfattende underrapportering fra Osloskolens side.

Dette skjer i en skole som Civita-leder Kristin Clemet har omtalt som «en av verdens beste skoler», og som stadig blir hausset opp som Høyres skolepolitiske flaggskip. Sammen med Utdanningsetatens manglende åpenhet om hva som foregår i skolen har denner retorikken gjort det vanskelig for både politikere og allmennheten å få innsyn. For noen år siden avslørte VG at det, som ledd i den institusjonaliserte mål- og resultatstyringen av Osloskolen, eksisterte hemmelige rektorkontrakter som holdt rektorene ansvarlige for læringsresultatene ved deres egen skole, og som ga lønnstillegg til rektorer som kunne vise til gode resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen og kartleggingsprøver.

Gjennom overvåking og intervensjoner fra områdedirektører, etatsledelse og politisk ledelse blir rektorer og lærere brakt til taushet, samtidig som mange gir avkall på sin profesjonelle frihet. Liksom i USA etter skolereformen No Child Left Behind (2001), har vi i Osloskolen sett flere eksempler på manipulering med testene, enten ved at skoleledelsen holder svakt presterende elever borte fra skolen under testene, eller ved at lærerne – i strid med statens retningslinjer – øve-prøver med elevene før kartleggingsprøvene.

I USA ble 35 skoleinspektører og lærere stilt for retten, anklaget for juks med skoletester i 2013. I Osloskolen har liknende juks altfor lenge fått gå upåtalt hen eller blitt bortforklart.

Konsekvensen av jukset med prøvene er skjebnesvanger for de svakeste elevene. Prøver som skulle brukes diagnostisk for å avgjøre hvilke elever som faller under den kritiske grensen for leseferdighet og tallforståelse, og som derfor har behov for særskilt oppfølging, blir i stedet brukt som indikatorer i Osloskolens mål- og resultatstyring. Når kartleggingsprøver blir oppfattet som kvalitetsmål på skoler, kan rektorer bli fristet til å holde tallet på elever som faller under den kritiske grensen lavest mulig, i håp om å oppnå personlig lønnsopprykk. Elever som kunne trenge spesialundervisning, får da en kunstig høy skår og går glipp av det pedagogiske tilbudet de etter loven har rett til.

De som blir skadelidende av det ensidige mål- og resultatfokuset i skolen, er elevene, og det gjelder ikke bare elever med spesielle opplæringsbehov, men også elever som opplever stress på grunn av alle prøvene de skal gjennom.

Under overskriften «Skolen gjør barn syke» advarte medisinerne Stein Førde og Trond H. Diseth for en måned siden (Dagbladet 8. september) om at «en stadig økende testkultur og et tiltakende prestasjonspress i skolen kan skade barns fysiske og psykiske helse, på kort og lang sikt». De rapporterte om en økning i gruppen henviste barn til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus på 400 prosent fra 2009 til 2014. Medisinerne slo fast at barna er utsatt for alvorlig og vedvarende stress, og satte det i sammenheng med økte prestasjonskrav og press i skolen.

Det er ikke sant at Osloskolen har lyktes i å redusere sosiale forskjeller og forhindre frafall. Det dokumenterer sosiologen Marianne Nordli Hansen i sin nye studie av sosiale forskjeller i Osloskolen, «Oslo – ulikhetenes by». Ferske tall viser at 75,6 prosent av elevene som begynte på videregående skole i Oslo i 2011, fullførte i løpet av fem år, mens det samme var tilfelle for 73 prosent av elevene på landsbasis. Når Osloskolen kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet, skyldes det at en høyere andel i Oslo enn i resten av landet velger studieforberedende, hvor gjennomføringen er høyere enn på yrkesfag.

Det er med andre ord ikke sosial utjevning og integrasjon som kjennetegner Osloskolen, men snarere økt segregering. En fersk Nifu-rapport, bestilt av Utdanningsdirektoratet, viser at de videregående skolene i Oslo ikke er bedre til å løfte sine elever enn skoler ellers i landet. Andelen elever som fullfører og består, er betydelig lavere i typiske østkantskoler sammenlignet med skoler i vest og sentrum, og det henger sammen med innvandrerandelen og med foreldrenes sosiale status.

Til alt hell hadde Bjørnholt videregående skole en varsler. I protest mot de nye kontrolltiltakene sa Silje Gloppen opp jobben som lærer, og i et intervju med Dagsavisen 18. august begrunner hun det med at «hun ikke lenger kunne se seg i speilet og stå for det hun gjorde – verken faglig eller menneskelig». Hun peker på skolens manglende satsing på systematisk forebygging av vold, mobbing og radikalisering, og manglende kunnskap og kompetanse til å håndtere elevenes utfordringer knyttet til fattigdom, psykiske problemer, krigstraumer og kulturelt krysspress.

Silje Gloppens konklusjon, «vi sviktet mange elever», må tas på alvor. Senere tids forskning har påvist at grobunnen for ekstremisme, terror og skoleskyting er å finne i utenforskap, og at utenforskapet ofte starter med mobbing og frafall i skolen. Er det ikke en bedre strategi å rette søkelyset mot dette problemet enn å ty til videoovervåking og fylle skolen med uniformert politi?

svein.osterud@iped.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.36

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk