Klassekampen.no
Torsdag 5. oktober 2017
På vei mot sunndal: I enkelte norske lokalsamfunn er det tverrpolitisk enighet om at asyl­mottaket bidrar til å styrke velferden. Om det er en trøst på ferden, for denne syriske gutten. Foto: Mohamad ABAZEED, AFP/NTB scanpix
Å hjelpe andre – og oss selv

asyl

En liten jente på fem år flimrer over tv-skjermen. Hun holder en hånd over øyet. Det er uvisst om hun kan se etter bombeangrepet. Det vi vet er at hun er alene nå. Fire søsken, mamma og pappa overlevde ikke angrepet. Millioner av mennesker opplever stor nød. Og her sitter vi.

De banker ikke lenger på døra vår, for vi flyttet porten vår til Tyrkia. De kommer ikke fram. Og her sitter vi. Er vi tryggere nå? Har vi det bedre når vi slipper å hjelpe?

I Sunndal, som i så mange andre kommuner i landet, har vi fått melding om at UDI legger ned asylmottaket vårt fra nyttår. Nyheten ryster lokalsamfunnet. Sunndal mister 50 arbeidsplasser. Flyktningene mister sin sårt tilkjempede trygghet. Utrygghet og uforutsigbarhet preger de som bor på mottaket. Nå rives de opp enda en gang. Små barn har allerede flere mottaksopphold bak seg. Om målet er god integrering, er nedleggelse av mottak en uansvarlig og dyr politikk. Det å «slippe å hjelpe» har sin pris.

Vi må bygge opp under mennesker i nød. En måte å gjøre det på er å la de bli kjent med og være en del av et lokalsamfunn. I møte mellom mennesker oppstår det nye muligheter.

Sunndal har drevet mottak i 30 år. Vi har et sterkt fag­miljø. Asylmottaket gir hele tiden tilbake til kommunen ved bruk av tjenester. Mottaket beriker samfunnet vårt. Det er viktig for handelsstanden. Tredal barneskole løfter fram verdien av å være mottaksskole. Sunndal voksen­opplæring er en populær arbeidsplass. Sunndal er et eksempel på at når integreringsarbeidet er godt forankret i kommunen og drevet med kunnskap, erfaring og samarbeid, så lykkes det!

Nå blir alt revet bort med et pennestrøk fra Oslo. Søndag 8. oktober samles vi for å vise at vi står sammen med flyktningene på mottaket. Vi møtes til en storstilt markering vi har valgt å kalle «Gje me handa di, ven».

Integreringsminister Sylvi Listhaug har uttalt at det ikke hjelper å synge sanger for å få gjort om vedtak i UDI. Vi velger å synge likevel.

I Sunndal er det bred politisk støtte for å bevare asylmottaket. Alle partier, fra SV til Frp, stiller seg bak mottaket og jobber for å få omgjort vedtaket om nedleggelse. På tvers av politisk ideologi opplever alle at ved å ta vare på andre mennesker, tar vi samtidig vare på vår egen velferd. Flyktningene er en ressurs. Det er absurd at politikken blir utformet slik at kommunene nå kjemper mot hverandre for å beholde «sitt» mottak, mens det grunnleggende problemet er at Norge stenger sine grenser og ikke vil ha menneskene som mottaket består av.

Jenta på tv-skjermen er langt unna. Maktesløsheten kjennes uoverkommelig. Tanken om at «vi har plass i huset» blander seg med «vi kan ikke redde hele verden». Vi blir sittende i stolen.

Det er visst ikke så lett å hjelpe folk i nærområdene. Men vi har mange her, og de kan vi hjelpe. Ingen skal måtte reise fra Sunndal uten kjærlighet. Det hjelper å være medmenneske. Det hjelper å kjempe for det man tror på og det hjelper å stå sammen. Vi oppfordrer alle kommuner som mister sine mottak om å heve stemmen. For sammen, på kryss og tvers, er vi sterke.

lina.engelsrud@auraavis.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.36

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk