Klassekampen.no
Torsdag 5. oktober 2017
Globalt blikk: Lege og samfunnsmedisiner Berit Austveg har jobbet med globale kvinnehelsespørsmål i over 20 år. Hun mener den offentlige debatten om abort opprettholder et stigma rundt abort.
Religiøse har fått for stor innflytelse i den offentlige debatten om abort i Norge, mener lege Berit Austveg:
Vil normalisere abort
Undersak

– Samfunnet må få diskutere det

BØKER

Civita-leder Kristin Clemet var blant dem som kritiserte Kvinnefrontens «abortfest» tidligere i år med begrunnelsen at abort er, nettopp, et «nødvendig onde».

– Jeg synes ikke man kan snakke bort hva abort egentlig er. Det er et påbegynt liv, som etter alle solemerker vil bli et fullverdig liv hvis det ikke avbrytes. Jeg tror de fleste vil synes det er bedre å slippe å ta abort enn å ta abort, sier hun.

Clemet har ikke lest Berit Austvegs bok, men møter Klassekampen for å forklare hva et syn på abort som et onde, om enn nødvendig, innebærer fra et sekulært ståsted.

– Jeg synes det er bra for samfunnet vårt å ha et slikt syn, for hvis vi blir helt likegyldige, tror jeg det kan lede til at vi blir mer avstumpet og at det gradvis kan forplante seg til synet på mennesket og menneske­verdet, sier hun.

Tungtveiende grunner

I Abortlovens første paragraf står det at det er et mål for samfunnet å «(...) skape en ansvarsbevisst holdning (...) slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig». Slik gir altså Stortinget uttrykk for et mål om færrest mulig aborter.

I Civitas kontorer tvers over gata for Stortinget, synes Clemet at det er helt riktig at nabohusets forsamling uttrykker en mening om abort.

– Jeg har en liberal politisk grunninnstilling. Når politikere blander seg inn i folks liv, er det de som har begrunnelsesbyrden. Så hvorfor ønsker jeg innblanding på dette feltet? Når det kommer til spørsmål om liv og død, ville det båret galt av sted hvis vi gjorde akkurat som vi ville, sier Clemet.

– Men innenfor den tolvte uka har kvinner rett til ta valget uten å måtte begrunne det for noen. Hvorfor skal samfunnet uttrykke en mening om kvinners valg innenfor denne grensen?

– Tankegangen bak å innføre denne loven er antakelsen om at det alltid vil finnes kvinner som føler seg tvunget til å ta abort av meget tungtveiende grunner. Dette har Stortinget møtt på to måter: Dels ved å forsøke å gjøre det lettere for kvinner å bære fram et barn – dels ved å legge til rette for at man kan få tatt en abort i trygge former.

– Men trenger samfunnet å ha en mening om hvorvidt abort er ønskelig eller ikke?

– Stortinget kommer til å ha et syn på alle spørsmål som knytter seg til manipulering av liv og død. Det er fordi det har dramatiske virkninger på vårt syn på mennesket, sier hun.

En sak for samfunnet

Clemet tror ikke at stigmatisering av kvinner som tar abort, er et problem i dag.

– Men måten man betrakter det på, er nok miljø­avhengig. Kvinner som tar abort, lever i forskjellige miljøer. Jeg kjenner kvinner som har tatt flere aborter og som snakker helt åpent om det, og andre som har syntes det har vært veldig vanskelig å ta en abort, sier hun.

Civita-lederen synes uansett ikke at man kan slippe unna samfunnets mening.

– Er man del av et fellesskap, så er man også del av et verdifellesskap, sier hun.

– Så man må tåle at samfunnet har en mening om det?

– Absolutt. Det er alltid noen som kan bli sinte eller såret når man diskuterer slike ting offentlig. Men det må vi gjøre.

Vi må kvitte oss med forestillingen om abort som et «nødvendig onde», skriver samfunnsmedisiner Berit Austveg i et etisk forsvarsskrift for abort.

Bøker

Neste år er det 40 år siden loven om selvbestemt abort ble vedtatt i Norge. I dag er det bred politisk enighet om kvinners rett til selv å velge abort før 12. uke. Men abort er fortsatt et tema som vekker sterke følelser.

I sommer markerte tidligere prest og antiabortaktivist Ludvig Nessa og Aksjon Nytt Liv abortloven med sitt årlige «Sørgetog for det ufødte liv» i Oslo. Samme kveld kontret Kvinnefronten med arrangementet «Abortfest».

Det møtte sterke reaksjoner. Teolog Eivor A. Oftestad var blant dem som ikke syntes abort var noe å feire, og uttalte til Vårt Land at «i dag vil de fleste si at de er for abort­loven, men mot abort».

Fakta:

Berit Austveg:

• Lege, samfunnsmedisiner og sakprosaforfatter, født i 1948.

• Er nå aktuell med boka «Abort – en etisk argumentasjon» på Humanist forlag.

• Austveg har representert Norge i flere internasjonale fora. Hun har jobbet med abort på globalt nivå og fulgt abortdebatter i mange ulike land på nært hold.

• Har tidligere gitt ut boka «Kvinners helse på spill – et historisk og globalt perspektiv på fødsel og abort» (2006).

Unødvendig stigma

For abortlov, men mot abort. Mange abortforkjempere vil kjenne seg igjen i et slikt ståsted. Men er det en devise vi bør slå oss til ro med? Er abort problematisk, et nødvendig onde?

Nei, mener samfunnsmedisiner Berit Austveg.

– Jeg synes uttrykkene for eller mot abort er helt ulogiske. Trygg abort er løsningen på et problem, nemlig uønskede graviditeter. Hva er den forferdeliggjøringen av abort hele tida? På verdensbasis tar kvinner gjennomsnittlig én abort gjennom livet, i Norge hver tredje kvinne. Det er en helt vanlig erfaring i kvinners liv.

Austveg er aktuell med boka «Abort – en etisk argumentasjon», der hun forsøker å argumentere etisk for abortrettigheter.

– Hva er det som er så fryktelig med at kvinner kan ta aborter? Jeg kunne ønske at kvinner slapp å bli krenket når de tar kontroll over livet sitt og tar ansvar for seg selv og andre, sier hun.

– Er abortrettighetene truet i Norge i dag?

– Nei, det tror jeg ikke. Men det er fortsatt et stigma knyttet til det, og det synes jeg er unødvendig, sier hun.

Når kvinner kan dø

Over 20 års arbeid med globale kvinnehelsespørsmål har gitt Austveg perspektiver på synet på abort i Norge.

Da hun var med i en gruppe som skulle gi råd til Verdens helseorganisasjon, ble hun spurt om hun kunne snakke om abort siden hun var norsk. Det overrasket henne at Norge ble ansett som et land der man kan snakke om abort uten betenkeligheter.

– Jeg var påvirket av den norske tankegangen om at abort er det minste av to onder, at det er noe man skal be om unnskyldning for, sier Austveg.

Denne holdningen tenker hun slår ut i at man i Norge godtar aborter på tross av verdiene, ikke på grunn av verdiene. Austveg har inntrykk av at helsepersonell som jobber med abort i land der det er ulovlig, ofte er sikrere på verdigrunnlaget for å utføre aborter.

– Der vet de at kvinner dør i hopetall av å ta abort selv. De utfører aborter for å redde kvinners liv, sier hun.

Austveg etterlyser et slikt verdigrunnlag også her hjemme: På samfunnsnivå må målet være å sikre kvinners liv og helse, mens hva man måtte mene om abort på individ­nivå, bør overlates til den enkelte.

Søkte problemstillinger

Til tross for at abortloven ikke er oppe til debatt i dag, dukker abort jevnlig opp i debatter om alt fra fosterreduksjon til senabort og kjønnsselektiv abort. Spørsmålet om utvidet tilgang til NIPT-testen, som gir tidlig informasjon om fosteret, aktualiserte nylig debatten om abort av fostre med Downs syndrom.

Austveg mener slike debatter tar opp søkte problemstillinger og at de har en uheldig smitteeffekt på synet på de vanlige tidligabortene.

– Sorteringssamfunnet er et grusomt uttrykk, synes jeg. Jeg kan ikke se at det er noen automatikk i at mennesker med Downs får mindre verdi dersom noen tar abort på grunn av det.

– Vil det ikke si noe om hvordan vi ser på Downs?

– Vi kan godt ta en diskusjon om det. Men det blir en påstand fra dem som mener at man skal snevre inn rettighetene, og jeg vil gjerne se beviser for at det er en årsakssammenheng.

– Ser du ingen etiske problemstillinger i kjølvannet av selektiv abort?

– Det er klart at disse avgjørelsene er vanskelige, men man må ha tiltro til kvinners evne til selv å ta vanskelige avgjørelser om eget liv og personer de omgir seg med.

– Hva om det blir mulig å finne ut mer om fosterets egenskaper og kvinner begynner å ta abort på bakgrunn av det. Vil ikke det være problematisk?

– Hvorfor skal vi spekulere i sånne ting? Det er perifere, helt teoretiske problemstillinger. Jeg tror ikke kvinner kommer til å ta abort av slike bagatellmessige grunner, sier hun.

Austveg viser til Canada, som ikke har noen lovlige begrensninger på abort. Det har ikke ført til flere senaborter.

– Kvinner ønsker ikke sen­aborter. Det er ikke noe stas å ta abort i 22. uke. Kvinner ønsker tidlig abort når de har en uønsket graviditet. De fleste vil bli ferdige med saken og komme videre med livene sine, sier hun.

– Antikvert livsmystikk

Austveg viser til at forekomsten av psykiske problemer ikke øker med abort. For noen vil valget likevel være vanskelig. Det mener legen vi bør takle som et individuelt helseproblem. Og man kan gjerne informere kvinner om risikoen, men ikke snakke så mye om at det skal være så vanskelig, mener hun.

– Hvorfor skal det holdes fram som så fryktelig vanskelig? Noen vet med en gang at det er umulig å få barnet, mens andre bruker lang tid på å finne ut av det og ligger våkne om natta. Jeg kan ikke se at det siste er mer etisk høyverdig.

I boka går legen gjennom den biologiske prosessen som fører fram til et nytt individ. Hun viser til at det ikke er mulig å slå fast ett befruktningsøyeblikk. Det potensielle livet er der allerede, i eggcellen og sædcellen. Austveg mener at det hun kaller «antikvert livsmystikk» sitter dypt i forestillingen om foster­utvikling.

– Jeg er ikke opptatt av når fosteret får sjel. Det er et trosspørsmål. Synet på dette har forandret seg gjennom historien, sier hun.

Kvinners samvittighet

Austveg synes at religiøse har fått for stor innflytelse i den offentlige debatten om abort.

– Da vi hadde debatten om reservasjonsadgang, skrev til og med VG, en sekulær avis, om samvittighetsleger. Som om det bare var de som hadde samvittighet. Kvinners samvittighet var det ingen som snakket om. Hvis man snakker med kvinner om abort, så er det samvittigheten deres som sier at graviditeten er umulig, sier hun.

– Bør man ikke ta hensyn til de som mener fosteret er et begynnende liv?

– Da vil jeg gjerne skille mellom individnivå og samfunnsnivå. Det er noen som sier de aldri vil ta abort, da må de gjerne leve etter det. Men det å dytte det over på andre, det er det jeg synes er ille. Det er noe med hva vi andre og samfunnet har noe med. Det er umulig for andre å forstå hvordan det er å ha en uønsket graviditet, sier hun.

ingridga@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.37

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk