Klassekampen.no
Tirsdag 3. oktober 2017
Vinnerutkastet for nytt regjeringskvartal i hovedstaden er kåret.
En forspilt sjanse

Vi har fått en vinner av arkitektkonkurransen om det nye regjeringskvartalet i Oslo. Team Urbis’ prosjekt «Adapt» (!) med et pyramideliknende tårn i tillegg til flere massive blokker bak Høyblokken stakk av med seieren. Kritikken mot forslaget har først og fremst vært rettet mot Statsbygg, som har stilt krav om for mange kontor­plasser på for liten plass, noe som har drevet høyhusene i været. Mest oppmerksomhet har det vært rundt den planlagte flyttingen av Utenriksdepartementet fra tradisjonsrike Victoria terrasse i Vika, men også andre departementsbygninger er foreslått evakuert. Kritikerne har vært mange, fra Ap-politikerne Jan Bøhler og Raymond Johansen til Venstres Ola Elvestuen og Oslos byantikvar Janne Wilberg. «Det blir for mye volum på én tomt, en festning midt i byen. Løsningen er enkel: Bruk begge sidene av Akersgata og la Utenriksdepartementet ligge der det er i Drammensveien, så får vi en størrelse på Regjeringskvartalet som er bedre tilpasset omgivelsene», sier Elvestuen til Aftenposten. «Jeg synes det er veldig spesielt og et uttrykk for statlig arroganse når alle fagfolk og kommunen er meget kritiske til dette», sier byantikvaren. I Klassekampen har fire tidligere utenriksministre, Thorvald Stoltenberg (Ap), Kjell Magne Bondevik (KrF), Bjørn Tore Godal (Ap) og Knut Vollebæk (KrF), rykket ut til forsvar for å beholde UD på Victoria terrasse. Godal viser til at i de fleste andre land ligger departementsbygningene spredt.

Vinnerutkastet er omfavnet av Sarah Sørheim i Aftenposten og Martine Aurdal i Dagbladet, men heller ikke de klarer å mobilisere mye entusiasme. «Det mest oppsiktsvekkende med vinnerutkastet er hvor lite oppsiktsvekkende det framstår», skriver Yngve Kvistad i VG. Kontorkomplekset likner til forveksling liknende bygg overalt ellers; de kunne ha stått i hvilken som helst by i hele den vestlige verden. Verken arkitektene eller utbyggerne har vært opptatt av å opprettholde kontakten med den historiske bygningsmassen i hovedstaden eller med noen lengre linjer i nasjonens bygningshistorie.

Idealet som skinner igjennom i nesten alle forslagene, er arkitektur som i minst mulig grad skiller seg ut fra de globale normene for offentlige og private kontorbygg. Yngve Kvistad i VG synes det er helt greit. «Noen vil sikkert mene at det er et knefall for det konforme, og at vi heller burde gjort dette til den ultimate manifestasjon av norsk arkitektur. Benyttet anledningen til å vise hva Norge står for. Med et tilgjengelig milliardbudsjett av ukjent størrelse er det en våt drøm for mange, forståelig nok. Men dette skal altså bli vårt nye regjeringskvartal. Det er misforstått nasjonsbygging å realisere Jotunheimen i glass og betong».

Det er det vel heller ingen som har foreslått. Likevel er jeg forundret over hvor lite vekt det legges på å skape noe med et minimum av særpreg som forteller at dette er laget nettopp i Norge, med bruk av norske materialer og byggeteknikk, basert på egne håndverks- og kunsttradisjoner. Idealene skiller seg markant fra hvordan man tenkte tidligere, for eksempel da Oslo rådhus ble bygget fra 1931 til 1950, direkte inspirert av Stadshuset i Stockholm, der man lot seg inspirere av internasjonale stil­arter, men der målet var å skape noe særegent basert på svenske materialer og håndverkstradisjon. Rådhusarkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson lyktes langt på vei med det samme i Oslo. Det beste man kan si om det nye regjeringskvartalet, som nå skal reises for et ukjent antall milliarder, er at det er helt greit. Det vil ikke gjøre noen skade. «Det kunne vært verre», som Yngve Kvistad i VG skriver. Likevel er det snakk om en forspilt mulighet.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.19

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk