Tirsdag 3. oktober 2017
GÅR VIDERE: Spanske myndigheters harde angrep på folkeavstemningen har sjokkert folk i Catalonia, men antakelig også økt støtten til katalansk uavhengighet. Foto: Francisco Seco, AP/NTB scanpix
• Kan erklære seg uavhengig denne uka • Økende splittelse etter turbulent folkeavstemning
Catalonias vanskelige vei
Undersak

Norge sier lite

Den norske regjeringen har ligget lavt når det gjelder kritikk av voldsbruken fra spansk politi.

Norge anser uenigheten mellom regjeringen i Madrid og regionale myndigheter vedrørende en folkeavstemning i Catalonia «som et internt spansk anliggende, som bør løses innenfor rammen av landets lover», meldte UD søndag.

I et brev til Spanias regjering lørdag uttrykte politikere fra SV, Venstre, KrF, Sp og MDG bekymring over konfliktnivået i Catalonia.

Rødt mener den spanske regjeringens håndtering «føyer seg inn i en rekke repressive tiltak mot demokratiske bevegelser i Spania de siste årene, som den svært omstridte ‘kneblingsloven’ fra 2015».

«Det tegnes et stygt bilde i landet som har en nær fortid som diktatur», skriver Benedicte Pryneid Hansen, partisekretær i Rødt, i en e-post, og oppfordrer til lydhørhet overfor dem som tar til orde for en grunnlovs­reform.

«Spania har en særlig utfordring med rettsliggjøring av politikken der myndighetene gjemmer seg bak domstolene i stedet for å ta en reell politisk debatt om utviklingen i landet», skriver Pryneid.

SV-leder Audun Lysbakken tvitret i helga: «Spanias regjering har tapt når den ikke har andre svar enn gummikuler og tåregass», og stilte spørsmål ved Norges posisjon.

Pelle Dragsted
VOLD: Frontene er skjerpet etter politiets brutale framferd i helga. Catalonia kan uansett komme til å erklære seg uavhengig i løpet av få dager.

Spania

Opp mot 900 katalanere måtte ifølge helsevesenet i den autonome regionen søke helsehjelp etter brutale møter med politi under folkeavstemningen i helga. Spanias regjering anså avstemningen som grunnlovsstridig, og gjorde alt for å stoppe den.

– Folk jeg snakket med, var sjokkert og rystet over volden, sier Pelle Dragsted, folketingsrepresentant for danske Enhedslisten og observatør under folkeavstemningen.

– Særlig eldre mennesker som har levd under Franco-diktaturet var svært følelsesmessig berørt. De voldsomme bildene gjenopplivet traumer fra diktaturet. Det er jo kort tid siden, sier han, og viser til at Spania først gikk over til demokrati sist på 1970-tallet.

– Jeg tror dessverre at denne undertrykkelsen vil bli populær i andre deler av Spania, sier Ronan Burtenshaw, Europa-redaktør for venstretidsskriftet Jacobin.

Fakta

Catalonias omstridte folkeavstemning:

• Catalonia er en av Spanias 17 autonome regioner. Har 7,5 millioner innbyggere, ca. 5,3 millioner er stemmeberettigede.

• Søndag avviklet regionen folkeavstemning om hvorvidt Catalonia skal erklære seg som egen stat. Spanske myndigheter mener avstemmingen er grunnlovstridig og brukte store politistyrker for å stoppe den. Politiet gikk hardt fram, og 800–900 katalanere ble såret.

• Ifølge katalanske myndigheter avla 2.262.424 katalanere stemme. 90,09 prosent (2.020.144) sa ja, 7,87 prosent (176.565) stemte nei.

«Post-demokrati»

Burtenshaw ser den brutale handlemåten som kalkulert politikk fra statsminister Mariano Rajoy, fra høyrepartiet Partido Popular (PP).

– Jeg tror Rajoy vil bruke dette til å styrke sin egen popularitet og få støtte til mer udemokratiske tiltak, som del av en lang overgang til et slags «post-demokrati», sier han.

– Vi ser denne utviklingen i Spania både i innskrenkingen av medias frihet og angrep på demokratiske og sivile rettigheter. I en debatt i parlamentet nylig tok også en representant for PP til orde for å forby det radikale katalanske uavhengighetspartiet CUP, på samme vis som Spania tidligere forbød det radikale baskiske separatistpartiet Batasuna.

– PP har liten støtte i Catalonia og har ergo lite å tape der, mens de høster økt støtte i andre deler av Spania på å slå hardt mot Catalonia. De vet også at et parti som Podemos vil slite med splittelsen: Podemos vil miste støtte i Catalonia fordi de ikke er for uavhengighet, og miste støtte i resten av Spania fordi de støtter katalanernes rett til å stemme, sier han.

Catalonias regionregjering skulle i går møtes for å diskutere videre skritt. Det var ventet at regionpresident Carles Puigdemont vil be regionforsamlingen om å stemme over en uavhengighetserklæring seinere i uka.

Katalanske fagforeninger og separatistorganisasjoner har oppfordret til generalstreik i dag i protest mot politivolden mot velgerne.

Nesten 2,3 millioner katalanere fikk avlagt stemme, det er rundt 42,3 prosent av de stemmeberettigede. Ifølge katalanske myndigheter sa 90 prosent av disse, drøyt to millioner, ja til Catalonia som uavhengig republikk. Hvor mange som ble hindret i å stemme av politiets angrep på valglokaler er uklart, men katalanske myndigheter har anslått et tall på 770.000.

I meningsmålinger har katalanerne vært relativt delt på midten i spørsmålet.

Roser venstrepartiene

– Den ekstraordinære volden mot en fredelig markering vil nok ha ført til at støtten til katalansk uavhengighet har økt. Dessuten til mer polarisering både i Catalonia og i Spania, noe som igjen vil gi Rajoy flere argumenter for å fortsette hardkjøret, sier Burtenshaw, og understreker at han har liten tro på at en katalansk uavhengighetserklæring vil føre til uavhengighet.

– Den spanske staten vil nok svare med ytterligere forsøk på kriminalisering, og jeg frykter vi får se ledende katalanske politikere stilt for retten, sier han.

Pelle Dragsted understreker at katalanske velgere var ikkevoldelige alle steder han observerte, og tar kraftig til orde for dialog om veien videre.

Både Burtenshaw og Dragsted roser strategien til de spanske venstrepartiene Podemos og Izquierda Unida, nemlig å jobbe for et demokratisk, flernasjonalt Spania, med større rom for regionalt selvstyre enn dagens grunnlov. I et slikt Spania tror de det vil være mindre grobunn for separatisme.

– Problemet i dag er at polariseringen i Catalonia gjør en slik posisjon stadig vanskeligere, sier Burtenshaw.

Ber EU mekle

Puigdemont ba i går EU om å bidra som mekler i striden mellom Madrid og Catalonia.

Den katalanske presidenten krevde samtidig at politimannskapene som ble utplassert i regionen i forbindelse med folkeavstemningen, trekkes ut, og klandrer spanske myndigheter for voldshendelsene i helga.

EU-kommisjonen tok i går også til orde for dialog, men understreket samtidig at de har tillit til at Rajoy «vil håndtere saken i full respekt for den spanske grunnloven og de fundamentale rettighetene borgerne har gjennom denne».

I Madrid skulle Rajoy i går møte ledelsen i PP, og deretter det sosialdemokratiske opposisjonspartiet PSOE og det liberale katalanske unionistpartiet Ciudadanos.

Den spanske justisministeren Rafael Catala sa i går at Spania vil bruke alle lovlige midler for å hindre Catalonia i å erklære uavhengighet.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Torsdag 14. desember 2017
BOMBE: Demokratene har vunnet et symbolsk viktig valg i Alabama. Spørsmålet er om seieren er et unntak eller starten på en trend.
Onsdag 13. desember 2017
UTENFOR: EU har satt av 15 milliarder i året til utvikling av forsvarsindustrien. Norge vil ikke få penger fra programmet.
Tirsdag 12. desember 2017
STRAFF: Venezuelas president Nicolás Maduro sier partier som boikottet lokalvalget ikke får stille i neste års presidentvalg.
Mandag 11. desember 2017
«TRUMP-EFFEKT»: Et år etter at Donald Trump ble valgt til USAs president melder organisasjonen Emily’s List at demokratiske kvinner står i kø for å stille til valg.
Lørdag 9. desember 2017
STA: Den konservative ideologen Daniel Hannan har brukt hele livet på å få Storbritannia ut av EU. Han kan ikke gi seg nå.
Fredag 8. desember 2017
SVAR: USAs anerkjenning av Jerusalem må besvares med palestinsk enhet og en ny intifada, mener Hamas-talsmannen Sharhabil al-Gharib.
Torsdag 7. desember 2017
REAKSJONER: Donald Trump vil innfri Israel-lobbyens langvarige Jerusalem-drøm. Resten av verden raser mot USAs linjeskifte og advarer mot voldelige reaksjoner.
Onsdag 6. desember 2017
DØDSFELLE: Saudi-Arabia bombet presidentpalass, og eksilpresident vil ha bakkeoffensiv i krigs- og sult­herjede Jemen.
Tirsdag 5. desember 2017
LØPEGUTTER: Mens Barack Obama var president, samarbeidet Trump-svigersønn Jared Kushner med Israel for å undergrave USAs offisielle politikk.
Mandag 4. desember 2017
KNIPE: Trumps tidligere rådgiver Michael Flynn samarbeider nå med FBI, etter å ha innrømmet å ha løyet til politiet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk