Klassekampen.no
Mandag 2. oktober 2017
Mellom luther og grundtvig: For Luther ble Maria bildet på det enkelte mennesket som ingenting er i seg selv. Grundtvig mente tvert imot at Maria representerte mennesket, og da især kvinnen.
I middelalderens trosliv var Maria selvskreven, helt til Luther kastet henne ut av kirkerommet. Det er på tide å hente henne inn igjen.
Maria, hva nå?
Grundtvig tok til orde for en Maria-renessanse i kirken. Dessverre fikk han lite innflytelse her til lands.

religion

Gro Steinsland

Hvordan kunne reformasjonen på 1500-tallet lykkes med å drive Maria ut av kirkerommet?

I over tusen år hadde hun vært en sentral skikkelse i teologi, åndelighet og folkelig trosliv. Religionshistorisk er hun en utløper av moder­gudinnen, dypt rotfestet i menneskehetens historie. Mens lovreligionene jødedom og islam utviklet strengt maskuline gudsbilleder, hørte den feminine arketypen hjemme i kristendommen. Skal Gud opptre i menneskeskikkelse, skimtes en mor i bakgrunnen. Uproblematisk har hun aldri vært for teologien.

Modergudinnen

På 300-tallet ble Maria sertifisert som theotokos, gudeføderske; i utallige varianter har hun senere symbolisert og eksemplifisert sider ved menneskelivet og kirken. I middelalderens teologi og trosliv var Maria selvskreven, også i Norden. Hun hadde egne altere, antemensaler, monumentale skulpturer og kirkebygg. På 1200- og 1300-tallet nådde Maria-kulten et høydepunkt. Det forteller sitt at da de norrøne Maria-legendene ble samlet på 1800-tallet, omfattet Maríu saga to svære bind.

Men med reformasjonen ble det brått slutt. Med Martin Luthers kritikk av helgen­kulten ble Maria kastet ut av kirkerommet. Den kjære, folkelige hjelperen gikk under jorden og ble henvist til et liv utendørs. Hun dukket frem i et vell av plantenavn, i stedsnavn, i folkediktningens ballader, i stev og legender var hun til stede som hjelper og rådgiver. Arketyper er det ikke enkelt å bli kvitt. Men var det virkelig Martin Luthers mening å utradere Maria? Her er det mye å lære av nyere forskning som kan korrigere vårt gjengse bilde av Luther, reformasjonen og den protestantiske kirkes syn på Maria.

For meg er ny innsikt i Marias historie kommet omveien om Grundtvig-forskningen. Synnøve Sakura Heggem er prest, salmeforsker og en av få Grundtvig-forskere her til lands. I en rykende fersk artikkelsamling: «På Afstand. Forskydninger mellem Grundtvig og Luther», fokuserer Heggem nettopp på Maria og skaper et fruktbart tilbakeskuende perspektiv fra Grundtvigs til Luthers Maria. Dette perspektivet er til å få forstand av og er av betydning for debatten om vår nystrukturerte folkekirkes formidling av gudsbilder og menneskesyn.

Hvor ble Maria av?

Heggem formulerer et opplagt protestantisk paradoks: Mens Maria stadig er levende i katolsk kristendom og i mange alternative religiøse bevegelser i form av Sofia, er hun knapt synlig og har ingen selvstendig stemme i folkekirken. Hun er simpelthen fraværende i en kirke som jo rommer teologisk kjønnsforskning, kvinnelige prester, flat kirkelig struktur og frihet til å eksperimentere. Skyldes dette Luthers forsøk på å gjøre rent bord for Kristus og troen alene?

Feltet er stort, det dreier seg om Luthers brudd med pavekirken og om reformasjonen som fulgte. Det knytter an til Grundtvigs reform 300 år etter Luther. For Grundtvig tar Luthers ord om semper reformanda, den stadige reformasjon, på alvor. Som nordmann må det være lov å utstøte et hjertesukk: Mens den lutherske reformasjonen her til lands druknet i ortodoksi og pietisme, fikk danskene Grundtvig.

Her til lands ble Grundtvig aktivt motarbeidet og utstøtt av teologi og kirkeliv. Mot Grundtvigs reformtanker sto den maktfylte fylkingen omkring Gisle Johnson og senere Ole Hallesby, begge dominerte kirke og legmannsrørsler over mange tiår. Grundtvigs innflytelse ble begrenset til folkehøyskolene som var utgått av hans egne ideer om kunnskapsformidling til ungdommen, og gjennom salmesang på morsmålet.

Luther: Ingenting i seg selv

Heggem arbeider med ulike perspektiv på et mangslungent stoff, jeg er henvist til å forenkle. For meg er mye av dette ny kunnskap: at Luther slett ikke ville Maria til livs, at han ville reformere og gjenskape henne, om enn på sine egne premisser. Det perspektivet ble aldeles borte i reformasjonen som fulgte.

Dette var Grundtvig klar over, han skilte mellom Luther og reformasjonen. Da Luther provoserte det maktfulle katolske hierarkiet, ble en reformert Maria en av de viktigste brikkene i hans fremstøt for Skriften alene.

Han overtok mangt av Maria-tradisjoner, men avviste samtidig det han mente var all overdreven Maria-fromhet. Maria hadde fått en plass som skygget for Kristus. Vel var hun viktig, men hun måtte begrenses.

For Luther ble Maria bildet på det enkelte mennesket som ingenting er i seg selv, men mottar alt fra Gud. Luther skapte så å si en ny Maria-typos i overensstemmelse med sitt eget gudsbilde. Gud skaper av ingenting, Maria var skapt av ingenting. Bare som ingenting i seg selv kan hun stå som arketypen for det troende mennesket.

Grund-mennesket

Dette Maria-bildet ville Grundtvig rette opp. Som god lutheraner kunne Grundtvig kritisere reformatoren og hevde at Luther på mange punkter hadde tatt feil, blant annet i synet på Maria. For Grundtvig var Maria viktig ikke bare i kraft av sin menneskelighet, men spesifikt i kraft av sin kvinnelighet. Gud skaper ikke «av intet», men av kjærlighet, herav hans «hjerte-teologi». Mot Luther argumenterte Grundtvig med at Maria representerer mennesket generelt og kvinnen spesielt. Grund-mennesket er Kvinden.

Kvinnebildet og kvinnerollen fikk dermed en selvstendig status og autoritet, kvinner var representative og forbilledlige. Grundtvig reagerte generelt på mannsdominansen i kulturen og påsto at kirkene hadde misbrukt Marias rolle og makt (katolisismen) og undervurdert og usynliggjort henne (lutherdommen).

Grundtvigs syn på Maria fikk følger for hans teologi, hans prekener og salmediktning. Han ønsket å nyskape kvinnebildet i det danske samfunnet og lot fortidens mange stemmer klinge med. Gjennom interessen for norrøn mytologi viste han til sammenhenger mellom eldre mytologiske og bibelske skikkelser. Han gjendiktet flere gamle Maria-viser, greske og latinske hymner og skapte selv nye salmer.

En ny tro for en ny tid

Grundtvig hevdet at Luther hadde vært bundet av sin tid og preget av sin tids begrensninger. Til tross for at Luther hadde frigjort folket med sin bibeloversettelse og salmediktning på morsmålet, hadde synet på Bibelen som Guds ord blitt misbrukt til å fastholde presteskapets makt over legfolket.

Grundtvig våget til og med å kritisere Luthers trosbegrep, troen var blitt satt på en pidestall som en ny gudinne. For Grundtvig var det «menneske først, kristen så». Det levde livet og erfaringene hadde forrang.

Grundtvig oppfattet seg selv som representant for en ny tid. Mens Luther sto fast i stendersamfunnet, sto Grundt­vig som representant for en ny tid og et nytt fellesskap. Tiden krevde en ny skole, en folkeskole som ble til folkehøyskolebevegelsen.

Luthers katekisme som hadde vært grunnlag for skole og voksenliv i tre hundre år, anså Grundtvig som uegnet for undervisning i en ny tid. Luthers ti bud bød ham imot, det hadde gjort evangeliet om til lovbud.

Hva nå?

Heggem avrunder sin tankevekkende artikkel med spørsmålet Hva nå? Maria er et sentralt kirkelig og kulturhistorisk symbol. Man kommer ikke utenom henne om man vil forstå vestlig religion, åndelighet og sivilisasjon. Hennes innflytelse over formingen av det feminine overgår hennes sønns forbilde for det maskuline.

Både Luther og Grundtvig betraktet Maria som sentral for kristendommens fortsatte eksistens. Hun var opplagt en del av begges reformvilje. Mens Luther ville begrense henne, ville Grundtvig restituere henne. Feministisk kritikk av Maria som representant for den undertrykte, passiviserte kvinnen rammer Luthers Maria sterkere enn Grundtvigs.

Jeg tenker det er viktig å hente frem denne kunnskapen, som er relevant også for vår tids søken etter tidssvarende guds- og menneske­bilder.

gro. steinsland@iln.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.00

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk