Fredag 29. september 2017
Mister lesere: Mediemangfoldsutvalget har lagt fram sin endelige rapport. Redaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, mistenker en «Skam-effekt» bak resultatet. Foto: Tom Henning Bratlie
• Norske mediehus mister lesere på nett • NRK øker kraftig og er nå større enn Dagbladet
Mener NRK stjeler lesere
Undersak

Medieforsker: NRK ingen trussel

Medieforsker Helle Sjøvaag ved Universitetet i Bergen er ikke enig i at NRK utgjør noen trussel for de privateide mediehusenes evne til å overleve i det digitale lesermarkedet.

– De store mediekonsernenes problem er ikke NRK, men at de selv ikke klarer å knekke koden til en forretningsmodell som kompenserer for nedgangen i inntekter på papir og i annonsemarkedet, sier Helle Sjøvaag, som blant annet forsker på markedsregulering av mediebransjen.

Sjøvaag mener nedgangen i lesertall på nett for norske mediehus først og fremst skyldes økt konkurranse fra Facebook og andre globale medieaktører, og ikke NRK.

– Facebook tar over stadig mer av nyhetskonsumet til nordmenn, ikke minst blant de yngre. Det er disse som tar trafikk og annonsekroner fra norske mediehus, sier Sjøvaag.

Hun frykter at norske medier vil få ødelagt sin merkevare som følge av den globale konkurransen, og at den nye nettøkologien ikke lenger vil være levedyktig for norske nyhetsmediers hjemmesider.

– Før var journalistikken og avisene en uunnværlig portvakt for annonsører, publikum og politikere. I den nye medieøkonomien er redaksjonene som mellomledd blitt overflødig, sier Sjøvaag til Klassekampen.

Forskningssjef Knut Arne Futsæter i Kantar TNS, som står bak lesertallsundersøkelsen, mener også at konkurransen fra sosiale medier er mye av forklaringen på fallet i digitale lesertall.

– Et annet viktig moment er at stadig flere aviser er blitt lukka, og nå tar betalt for tilgang til sine nettsider, sier Futsæter.

Gard Steiro
Svein Harberg
Nordmenn leser samlet sett færre aviser på mobil og pc. Dagbladet, VG og andre private mediehus anklager statsstøttede NRK for å rappe lesere.

Medier

I går kom de nye lesertallene for norske mediehus. For første gang på mange år går den samlede lesningen på digitale plattformer tilbake. Sammenliknet med fjoråret leser nordmenn 4,1 prosent mindre nettutgaver, det vil si enten på mobil, pc eller på nettbrett. Selv om flere av oss leser nyheter på smarttelefon enn før, veier ikke oppgangen opp for det store fallet på pc og nettbrett.

De nye tallene fra Kantar TNS’ halvårige spørreundersøkelse om nordmenns lesevaner kommer som en kalddusj på norsk mediebransje. Bransjen har satt sin lit til at trafikkveksten på nett ville kompensere for mange års nedgang i papiravisenes opplag, og vise vei til en levedyktig forretningsmodell på nett.

Samtidig viser undersøkelsen at NRK gjør et kraftig byks fram på målingene. Statskanalen passerer Dagbladet, og blir landets nest største nyhetsnettsted etter VG, med totalt 1,3 millioner unike brukere daglig. I løpet av det siste året har rikskringkasteren fått hele 150.000 flere lesere på mobil og 97.000 lesere på desktop (pc eller mac).

Ansvarlig redaktør John Arne Markussen i Dagbladet er ikke i tvil om at NRK bidrar til å svekke oppslutningen om andre mediehus på nett.

– Vi ser at NRK har noen finansielle muskler som gjør at de kan satse nærmest ubegrenset på det digitale innholdet. Det er naturligvis kjempeproblematisk for oss som er private aktører og ikke får milliarder i lisensinntekter, sier Markussen.

Fakta

Lesertallundersøkelsen:

• I går ble den landsomfattende lesertallundersøkelsen fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) lagt fram. Undersøkelsen er utarbeidet av Kantar TNS.

• Ett av funnene er at lesertallene for papiravisene har falt med 11,3 prosent det siste året.

• Norske mediehus går nå også samlet sett tilbake på nett og mobil (-4,1 prosent).

• Lesningen av nettaviser på smarttelefoner fortsetter å øke (+7,6 prosent), men veier ikke opp for fallet på pc og nettbrett.

Konkurranse fra to fronter

I undersøkelsen er Dagbladet den største digitale taperen. I løpet av det siste året har avisa mistet 51.000 lesere på pc. Sjefredaktør John Arne Markussen vedgår at fallet på nett er betydelig, selv om avisa har økt på mobil med 13.000 lesere det siste året.

– Når vi ser på digital lesning under ett, er det mobilen som er vår viktigste flate. Antall klikk og visninger er uansett ikke den viktigste valutaen for oss nå. Det viktigste er at leserne bruker tid i vårt univers. Og vi gleder oss over en fantastisk utvikling på magasinet vårt, sier Markussen.

Mulig Skam-effekt

Markussen presiserer at lesertallsundersøkelsen ikke viser hva som er årsakene til at NRK går fram på nett. Han peker på en mulig «Skam»-effekt, og får støtte av sjefredaktør i VG, Gard Steiro.

– Det er vanskelig å si om det er suksessen med tv-serien «Skam» eller satsingen på nyheter som har drevet NRKs digitale framgang. Men det er uansett veldig viktig å diskutere finansieringsmodellen til NRK, sier Steiro.

For to år siden omtalte Klassekampen en forskningsrapport fra Norges Handelshøyskole, som konkluderte med at NRKs nyhetstilbud på nett ikke utgjør noen trussel mot regionale og lokale mediehus.

– Er frykten for konkurranse fra NRK på nett overdrevet?

– Nei. Denne forskningsrapporten fra 2015 bør oppdateres fra halvår til halvår, for denne bransjen er i rasende utvikling. Konkurransen fra Google og Facebook som avisene møter i annonsemarkedet, er massiv. Hvis man da i tillegg skal konkurrere med en statlig aktør med lisensfinansiering om det digitale innholdet, er det helt klart at det blir en kjempeutfordring for mediehusene, legger Steiro til.

Betalingsmur i Danmark

De to redaktørene for landets største og tredje største nettaviser, krever at politikerne på Stortinget iverksetter tiltak som kan begrense NRKs handlingsrom på nett. I flere andre land i Europa diskuteres det nå om konkurranse fra statsstøttede allmennkringkastere har gått for langt.

I august fortalte Danmarks kulturminister Mette Bock at hun vil vurdere om Danmarks Radio skal innføre en betalingsmur på nett for nyheter og aktualitetssendinger. De borgerlige partiene på Folketinget har også lenge ivret etter å kutte kraftig i tv-lisensen for å imøtekomme kravene fra private mediehus.

I Norge har regjeringen foreløpig ikke tatt stilling til om NRKs nettsatsing bør vingeklippes. Kulturpolitisk talsperson for Høyre på Stortinget, Svein Harberg, forventer at spørsmålet om NRKs rolle blir grundig behandlet i en stortingsmelding som kommer neste år. Meldingen skal følge opp anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget, som også problematiserte NRKs rolle på nett.

– NRK skal utfylle oppgavene som allmennkringkaster som kanalen har fått tildelt av Stortinget. Samtidig må vi vurdere NRKs totale virksomhet opp mot de andre aktørene som kanalen konkurrerer med, sier Harberg.

Han legger ikke skjul på at det er krevende å utforme en mediepolitikk når utviklingen går så raskt som i dag.

– Stortinget har ved flere anledninger vært tydelige på at NRK også må vise hensyn til andre aktører og bidra til mediemangfoldet i Norge, blant annet ved å samarbeide mer med private mediehus. Men jeg sitter ikke med fasiten på dette, sier Harberg.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen hadde i går ikke anledning til å svare på Klassekampens henvendelser.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.
Fredag 7. september 2018
Knut Olav Åmås og Anine Kierulf advarer mot no-platforming, som de frykter vil føre til en mer irrasjonell og fragmentert offentlighet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk