Torsdag 28. september 2017
PÅ VEI TIL ANTARKTIS: På Sør-Georgia var det fram til 1965 flere norske «industristeder» som produserte hvalolje. Nå har pingviner og sel overtatt øya, og hurtigruteskipet «Fram» bringer turister til øya i Sørishavet flere ganger i året.
• Hurtigruten kan forsvinne fra faste stoppesteder • Ønsker økt inntjening uten statlige forpliktelser
Vurderer å droppe anbud
Undersak

– Blir ramaskrik

– Hurtigruten er en institusjon, og det vil bli ramaskrik langs kysten den dagen de faste skipene ikke anløper, sier reiselivsforsker og professor Arvid Viken ved Norges arktiske universitet.

Han mener mye rundt Hurtigruten dreier seg om følelser og at de faste anløpene er med på å skape en stabilitet som er viktig for mange lokalsamfunn.

– Samtidig skjønner jeg rederiet godt om de nå vil reindyrke sitt turistprodukt. I dag er de bundet opp av forpliktelser til anløp, gods og lokale passasjerer. Reint kommersielt vil de tjene mer penger på godt betalende turister, og de er frie til å legge ruter dit de ønsker, sier Viken.

Professoren tror antydningene om å ikke levere anbud er et mottiltak og reaksjon på regjeringens tredeling av anbudet.

Hadde han styrt Hurtigruten, ville han lagt inn anbud på en av «pakkene» og dermed fristilt resten av skipene til ekspedisjons-turisme, forteller han.

NYTT MARKED: Etter 125 år i rute langs kysten kan Hurtigruten løsrive seg og bli et reint turistprodukt. Et av rederiets scenarioer er å seile uten avtale med staten fra 2021.

SAMFERDSEL

Samferdselsdepartementet har delt kystruten mellom Bergen og Kirkenes opp i tre anbud, mot ett i dag. Målet er å åpne for mer konkurranse, og departementet åpner for at rederier fra land som Hellas og Polen kan gi anbud på deler av ruten.

– Vi er forberedt på alle scenarioer, inkludert at vi enten ikke får anbud, eller at ikke vi søker, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten AS.

Uten avtalen med staten vil rederiet stå fritt med hvordan de skal brukes sine 14 skip. Rederiet er i full gang med å vurdere anbudspapirene, og et sentralt tema er om de skal holde seg unna hele anbudsprosessen og dermed være fristilt om tre år.

– Uansett hva som skjer, så skal vi seile på norskekysten og være en markant aktør her. Vi vil da trolig ikke anløpe alle 34 stedene, men selv kunne velge hvilke områder vi ønsker å vise våre gjester. Vi vil også gi alle på kysten knallhard konkurranse, slik vi konkurrerer med utenlandske cruiserederier i dag, sier Bjørnflaten og viser både til selskapets lange historie langs kysten og merkenavnet som regnes blant Norges sterkeste.

Fakta

Kystruta:

• Fra 1. januar 2021 skal kystruta mellom Bergen og Kirkenes være delt mellom tre rederier. I forrige uke ble anbudene lyst ut.

• I den nye anbudsrunden vil et rederi få tre ruter, mens to får fire hver. Kapasiteten både for gods- og persontrafikk skal være som i dag. Alle dagens 34 anløpssteder skal besøkes både i nordlig og sørlig rute, og kansellering kan medføre bot.

• Det stilles krav om samarbeidsavtale mellom de ulike rederiene. Anbudsfristen er 3. januar 2018.

• Hurtigruten AS har i dag elleve skip i rute langs norskekysten, samt to skip i Antarktis når det er sommer der.

• Rederiet har 2500 ansatte, hvorav 1800 er om bord i fartøyene. I fjor omsatte selskapet for 3,4 milliarder og gikk med 26 millioner i overskudd etter flere år med underskudd.

Kan droppe kysten

For navnet Hurtigruten er det dagens rederi Hurtigruten AS som eier. De nye rederiene i kystruten vil ikke få lov til å kalle seg Hurtigruten.

Uten en avtale med staten vil Hurtigruten stå fritt til å anløpe nye steder langs kysten og utvikle andre tilbud videre. I dag er selskapet størst på å bringe turister til Antarktis. Hurtigruten har to skip fast stasjonert der i vinterhalvåret.

Hurtigruten er også stor på turisme i Arktis, med faste ekspedisjoner rundt Svalbard, til Island, Grønland, det nordlige Canada, Atlanterhavsøyene, Karibia og begge kystene av Sør-Amerika.

Tjener på reiseliv

Etter det Klassekampen kjenner til, arbeider selskapet nå med å finne løsninger for seilas til farvannene ved Frans Josef Land, et av Russlands lukkede steder der Fridtjof Nansen overvintret sammen med Hjalmar Johansen.

Uten avtale med staten får ikke Hurtigruten ta med lokalt reisende, og de behøver ikke frakte gods mellom kyststedene, slik de gjør i dag.

– Cirka 10 prosent av vår omsetning kommer fra statsavtalen. Det er reiseliv vi tjener penger på, sier Bjørnflaten.

Gods og lokalt reisende gjør også lite utslag i regnskapene.

– Som en rein kommersiell aktør vil vi klare oss bedre uten en avtale med staten og de forpliktelser som den gir, sier hun.

Vil tjene mer uten staten

Bjørnflaten viser likevel til at Hurtigruten har en lang historie med å frakte lokalpassasjerer langs norskekysten

– Det er klart at det å frakte lokalpassasjerer langs kysten er en stor del av vårt DNA. Det har vi gjort i 125 år, og det ønsker vi i utgangspunktet å fortsette med, sier Bjørnflaten.

Rederiet er i dag hovedsakelig eid av det britiske investeringsfondet TDR Capital, og ved salget i 2014 ble selskapet priset til 5,7 milliarder kroner. Nå planlegges et nytt salg eller børsnotering etter det Klassekampen erfarer.

Rederiet skal nå bli priset til cirka 15 milliarder kroner.

Som en følge av videre satsing på ekspedisjonscruise har selskapet bestilt to nye skip, MS Roald Amundsen skal leveres fra Kleven Verft neste år, mens MS Fridtjof Nansen kommer året etter. Prisen på hvert skip vil ligge på rundt en milliard kroner, en sum rederiet ikke vil bekrefte. Det er også gjort opsjon på ytterligere to skip.

Hurtigruten er stolte over ringvirkningene de skaper langs kysten. Menon analyse har beregnet at rederiets elleve skip skaper merverdier for cirka 2,4 milliarder kroner på de stedene selskapet anløper i dag. En satsing på ekspedisjonscruise fører til lengre liggetid i færre havner, flere aktiviteter på land, og kan førte til enda høyere ringvirkninger på land.

oler@klassekampen.no

Lørdag 24. februar 2018
STYRKAR: Oslo-politiet sender ein ekstra politibetent til det tverretatlege senteret som skal avdekka arbeidslivskriminalitet og flyttar ansvaret for oppfølging av politiets rolle.
Fredag 23. februar 2018
IDEOLOGISK: Oslo Arbeidersamfunn ber partiet vedta nytt prinsipprogram på lands­møtet i 2019. Parti­sekretær Kjersti Stenseng er ikke fremmed for tanken.
Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk