Onsdag 27. september 2017
Feiret: Barn veiver med det kurdiske flagget i Kirkuk under folkeavstemningen om uavhengighet fra Irak. Både de irakiske sentralmyndighetene og de kurdiske selvstyremyndighetene legger krav på byen. Foto: Bram Janssen, AP/NTB scanpix
• Går mot ja til kurdisk uavhengighet • Bagdad og naboland rasler med sablene
Stemte tross trusler
Undersak

Opposisjonen kritiserer Barzani

Presidenten for de kurdiske selvstyremyndighetene Masoud Barzani har blitt beskyldt for å avholde folkeavstemningen for å styrke sin egen posisjon. Barzani stengte parlamentet i 2015 og har siden den gang vært en «en illegitim president uten politisk mandat», ifølge opposisjonen.

Rowas Hussein er parlamentariker for opposisjonspartiet Kurdistans patriotiske union (PUK). I forrige uke uttalte Hussein til Klassekampen at hun støttet folkeavstemningen fordi hun mente den ville styrke parlamentets kamp mot president Barzani.

Dagen etter avstemningen mener hun det samme.

– Men Barzani har nå blitt en nasjonal helt, med en historisk støtte fra folket. Hvordan er en slik kamp mulig?

– Barzani har hele tida hatt mye makt, selv om han nå ikke er en legitim president. Dette handler ikke om ham, men om et fritt Kurdistan. Han har selv skjønt dette og har sagt han ikke vil stille valg som president for en tredje periode, sier hun over telefon fra Erbil.

Hussein setter sin lit til at en framtidig grunnlovsforsamling vil forfatte en grunnlov for Kurdistan som setter en stopper for Barzanis makt.

– Grunnloven vil bli lagt ut til en folkeavstemning. Når det er gjort, vil Barzani takke for seg. Inntil da, er han presidenten vi har, framhever hun.

Muhamad Kalary fra president Barzanis pressekontor avfeier anklagene i en e-post til Klassekampen og sier at selv om det finnes politiske uenigheter internt, står «alle samlet bak kravet om et fritt og uavhengig Kurdistan».

«President Barzani har gjort det han har lovet å gjøre, nemlig jobbe for et fritt og uavhengig Kurdistan. Han har ikke som mål å stille som president for en ny periode», skriver Kalary.

Nye parlamentsvalg skal etter planen avholdes 1. november.

SPENT: Avstemningen om uavhengighet for Kurdistan-regionen fra Irak har satt sinnene i kok. Bagdad vil avfinne seg med realitetene, sier kurdisk talsperson.

Irak

Mandag gikk folket i irakisk Kurdistan til urnene for å stemme over hvorvidt Kurdistan skal erklære uavhengighet fra Irak.

Da Klassekampen gikk i trykken, var under 10 prosent av stemmene talt opp. Av disse stemmene var over 90 prosent til støtte for uavhengighet.

Avstemningen kommer ikke til å føre til en umiddelbar uavhengighetserklæring. De kurdiske selvstyremyndighetene har gjentatte ganger presisert at de ønsker å gå i forhandlinger med Iraks myndigheter som følge av avstemningen.

Fakta

Folkeavstemning:

• Selvstyremyndighetene i irakisk Kurdistan avholdt mandag folkeavstemning om uavhengighet fra Irak.

• Avstemningen ble også avholdt i flere omstridte områder utenfor det offisielle territoriet til Kurdistan.

• Ifølge valgkommisjonen var valgdeltakelsen på 72,16 prosent av de totalt 4.581.255 stemmeberettigede.

• Stemmene ble fortsatt talt opp da Klassekampen gikk i trykken, men det lå an til overveldende flertall for uavhengighet.

Sinne i Bagdad

Iraks statsminister Haider al-Abadi holdt en tv-sendt tale seint valgdagen, der han igjen avviste noen form for dialog med myndighetene i Kurdistan-regionen, fordi avstemningen var «grunnlovsstridig» og «illegitim», ifølge Iraqi News.

Folkeavstemningen inkluderte også det selvstyremyndighetene kaller Kurdistani-områdene, områder under kontroll av de kurdiske militærstyrkene Peshmerga, men ikke offisielt del av provinsen.

Disse områdene inkluderer blant annet den etnisk sammensatte byen Kirkuk, som sentralmyndighetene i Bagdad legger krav på. I Kirkuk har lokale arabere og turkmenere tatt til orde for å boikotte avstemningen.

Situasjonen er ytterligere spent på grunn av den pågående militæroffensiven i Hawija sør for Kirkuk, der irakiske regjeringsstyrker forsøker å bekjempe IS. Al-Abadi anklagde kurderne for å gjennomføre avstemningen «til tross for deres offer».

Det irakiske parlamentet ba i går statsministeren al-Abadi om å utplasser irakiske styrker i «de omstridte områdene».

Iraks naboland med egen kurdisk minoritet har også fordømt avstemningen.

Andre internasjonale aktører har uttrykt bekymring for hvilke konsekvenser avstemningen kan få. FNs generalsekretær António Guterres har advart mot «potensielt destabiliserende effekter».

En talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet sa at «USA er dypt skuffet over at de regionale myndighetene i Kurdistan bestemte seg for å gjennomføre en ensidig folkeavstemning», men at la til at USA ikke vil endre forholdet til folket i den irakiske Kurdistan-regionen, ifølge NTB.

Avviser kritikken

Muhamad Kalary ved president Barzanis pressekontor skriver i en e-post til Klassekampen at kurderne er skuffet over den internasjonale reaksjonen på folkeavstemning, men at kurderne «er sikre på at det internasjonale samfunnet vil tilpasse seg realiteten på bakken» og at «realiteten er at folket har stemt for full uavhengighet».

Han mener uttalelsene fra de irakiske sentralmyndighetene er «beklagelige».

«Parlamentet i Bagdad handler ikke i tråd med føderale prinsipper lenger, men bruker majoritetsvotering til å undertrykke en minoritet», skriver han.

Kalary skriver likevel at han ikke har noen tro på at det vil bli en militær konfrontasjon med Bagdad.

«Vi ønsker og jobber for en fredelig løsning. Det internasjonale samfunnet vil avfinne seg med realitetene. Det vil Bagdad også», uttaler han.

Parlamentariker for opposisjonspartiet Kurdistans patriotiske union (PUK) Rowas Hussein har også tro på at holdningen fra Bagdad, nabolandene og det internasjonale samfunnet vil snu.

– Truslene fra Bagdad og andre om militær intervensjon har vist seg å være tomme trusler. Bagdad vil før eller siden avfinne seg med realiteten. Kurderne har talt, og de ønsker løsrivelse. Bagdad vil etter hvert avfinne seg med at forhandlinger er den eneste veien for godt forhold til Kurdistan, Bagdads nye nabo, sier hun.

axeln@klassekampen.no

Torsdag 14. desember 2017
BOMBE: Demokratene har vunnet et symbolsk viktig valg i Alabama. Spørsmålet er om seieren er et unntak eller starten på en trend.
Onsdag 13. desember 2017
UTENFOR: EU har satt av 15 milliarder i året til utvikling av forsvarsindustrien. Norge vil ikke få penger fra programmet.
Tirsdag 12. desember 2017
STRAFF: Venezuelas president Nicolás Maduro sier partier som boikottet lokalvalget ikke får stille i neste års presidentvalg.
Mandag 11. desember 2017
«TRUMP-EFFEKT»: Et år etter at Donald Trump ble valgt til USAs president melder organisasjonen Emily’s List at demokratiske kvinner står i kø for å stille til valg.
Lørdag 9. desember 2017
STA: Den konservative ideologen Daniel Hannan har brukt hele livet på å få Storbritannia ut av EU. Han kan ikke gi seg nå.
Fredag 8. desember 2017
SVAR: USAs anerkjenning av Jerusalem må besvares med palestinsk enhet og en ny intifada, mener Hamas-talsmannen Sharhabil al-Gharib.
Torsdag 7. desember 2017
REAKSJONER: Donald Trump vil innfri Israel-lobbyens langvarige Jerusalem-drøm. Resten av verden raser mot USAs linjeskifte og advarer mot voldelige reaksjoner.
Onsdag 6. desember 2017
DØDSFELLE: Saudi-Arabia bombet presidentpalass, og eksilpresident vil ha bakkeoffensiv i krigs- og sult­herjede Jemen.
Tirsdag 5. desember 2017
LØPEGUTTER: Mens Barack Obama var president, samarbeidet Trump-svigersønn Jared Kushner med Israel for å undergrave USAs offisielle politikk.
Mandag 4. desember 2017
KNIPE: Trumps tidligere rådgiver Michael Flynn samarbeider nå med FBI, etter å ha innrømmet å ha løyet til politiet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk