Onsdag 27. september 2017
Kniven på strupen: Generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd møtte kulturminister Linda Hofstad Helleland etter «nikab-saken» i vår. Nå er organisasjonen igjen under press. Foto: Tom Henning Bratlie
Myndighetene vurderer å kutte statsstøtten til Islamsk Råd Norge. Er de klar over hva som står på spill?
Tenk deg om, Helleland!

Kronikk

Kjære kulturminister. Jeg skriver dette brevet i håp om at dette vil kunne gi alternativ perspektiv om Islamsk Råd Norge (IRN). Et perspektiv basert på informasjon som ikke er allment kjent.

Som nyvalgt styremedlem i Islamsk Råd Norge (IRN) i 2011, den første utenforstående på over ti år, kom jeg inn i en organisasjon som var rådet av personer som opp igjennom siste ti–femten år hadde knyttet alle aktiviteter i organisasjonen rundt sin person. Dessverre var disse aktiviteter ikke knyttet til konstruktivt organisasjonsutviklende arbeid.

I 2011 ble nye vedtekter implementert samtidig med ansettelse av ny generalsekretær. Ironien er at de som laget vedtekter og fremmet dem er de samme personer som nå truer med utmelding av organisasjonen, etter først å ha kuppet valgkomiteen i 2014 for å besette styret med flest mulig likesinnede i mars 2015.

Deretter igangsatte de en prosess med å strippe generalsekretæren for alle oppgaver og representasjon på vegne av Islamsk Råd Norge. Når de i tillegg selv ikke klarte å ta ut tid til å gjennomføre aktivitetene, deltakelsen og representasjonen som er forventet av Islamsk Råd Norge, ble organisasjonen skadelidende av dette i nesten halvannet år.

Med andre ord ble organisasjonsarbeidet styrt i retning av måten man var vant til å jobbe før 2011, med fokus på enkeltpersoner, og ikke på å profesjonalisere organisasjonen Islamsk Råd Norge.

Det som ikke er allment kjent, er at det skjer en reform i Islamsk Råd Norge. Organisasjonen har siden 2011 gått fra å være bestående av 21 medlemsorganisasjoner, dominert av en håndfull «store» moskeer, til nå å representere 45 organisasjoner. I denne perioden har det også kommet flere ressurs- og kompetansesterke unge personer fra «små» moskeer. Disse er ikke bare født i Norge, de har også gode språkferdigheter og betydelig erfaring fra næringsliv og organisasjonsarbeid.

De unge ønsker en mer profesjonell interesseorganisasjon som jobber i henhold til demokratiske prinsipper, hvor det er takhøyde for interne diskusjoner, demokratiske beslutninger og transparens.

Kulturen med å true seg til gjennomslag må erstattes med demokratiske prosesser. Og når man skal snakke med media eller storsamfunnet må man være tydelig og konkret i sin kommunikasjon. Dialogarbeidet må videreutvikles og utvides til å inkludere andre enn de som har opprettholdt IRN som lukket, hellig forum. Arbeidet bør ikke begrenses til kun fotoseanser, men til å delta aktivt i samfunnsdebatten, som også inkluderer å utfordre tidligere praksis.

Det er skuffende at kulturministeren har snevret inn sitt perspektiv og sender signaler om at en reform for profesjonalisering av Islamsk Råd Norge ikke er velkommen. Det er åpenbart ikke tilfeldigheter som råder når det kommer til beslutningen om generalsekretær Mehtab Afsars stilling, med tanke på den siste tidens oppslag i media, «interne» datoer og trusler om å opprette en alternativ organisasjon med samme formål. Denne beslutningen vil avgjøre hvorvidt IRN fortsatt får støtte, eller om støtten i stedet skal gå til de som nå truer med utmelding.

Til slutt en saksopplysning. Helt siden IRN ansatte en generalsekretær, har vedkommende blitt mikrostyrt av styret. En generalsekretær i Islamsk Råd Norge har så langt verken fått beslutningsmyndighet for arbeid i sekretariatet eller ved representasjon. Jeg personlig liker dette dårlig, for da skapes det ikke forutsetninger for å kunne måle og vurdere den ansattes arbeid.

Kjære kulturminister: Islamsk Råd Norge som organisasjon gjennomgår en transformasjon blant annet i form av et generasjonsskifte. På ingen måte har organisasjonen blitt ekstrem på grunn av ansettelse av en kvinne som bruker nikab. Et perspektiv i forbindelse med «nikab-saken» kan også være at det ved en tilfeldighet har åpnet en mulighet til å føre dialog med en veldig marginalisert og utstøtt gruppe. Er det da ikke mer samfunnsnyttig å prøve å inkludere fremfor å lukke alle samfunnets dører fordi de kler seg annerledes? Har det blitt gjort en vurdering av hvilken påvirkning dette kan ha på deres nærmeste venner, familie og barn? Er vi langsiktig tjent med å ekskludere folk fra å jobbe når de er kvalifisert til å gjøre en jobb og bli samfunnsnyttig ressurs?

Islamsk Råd Norge som organisasjon beveger seg i retning å kunne bli mer demokratisk organisasjon hvor transparens og bruk av demokratiske prosesser kan bli bærebjelkene i samfunnsdeltakelse og engasjement. Det å true med å flytte tilskuddsmidler til en alternativ plattform – til de som opprinnelig har vært årsak til problemene, vil ikke nødvendigvis være samfunnsnyttig eller bidra til økende dialogarbeid.

Onsdag 27. september 2017
KronikkKjære kulturminister. Jeg skriver dette brevet i håp om at dette vil kunne gi alternativ perspektiv om Islamsk Råd Norge (IRN). Et perspektiv basert på informasjon som...
Fredag 22. september 2017
KronikkForsøk i valgkampen på å få politikerne til å mene noe nytt og spennende om bibliotek ga magert utbytte. I alle fall hos de store partiene og dermed hos en hvilken som helst...
Torsdag 21. september 2017
KronikkDet finst enno land i verda der domstolane si uavhengige stilling vert truga gjennom trugsmål og vald. Men stort sett er den tida forbi. I staden vert domstolane si...
Onsdag 20. september 2017
KronikkEi av gladmeldingane etter stortingsvalet er at det er sett ny kvinnerekord. Med 70 kvinner blant dei 169 representantane er kvinneprosenten oppe i 41,4 – meir enn nokon gong...
Tirsdag 19. september 2017
KronikkDet er snart over nå. Siden 25. august har over 400.000 rohingyaer flyktet fra hjemlandet Burma. Strømmen over grensen til Bangladesh er på 10–15.000 daglig. I...
Mandag 18. september 2017
kronikkFlyktningstrømmene i dagens verden er etter alt å dømme bare begynnelsen på enorme folkevandringer med bakgrunn i miljøødeleggelser, tørke, sult og fattigdom. En mye...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk