Helt unik tekniker ved klaveret: Men hva er det så Zimerman forteller?
En ny vei: Ledet av Kevin Abstract snur Brockhampton på forventingene om hva som ligger i både maskulin og rapper.
Et ekte boyband
I løpet av sommeren fikk Brockhampton sitt første ordentlige gjennombrudd, med mer i vente når hiphop-kollektivet snart slipper sitt tredje album av året.
Etter hvert en pop-klisje til å hamre folk i hodet med, men hiphop er virkelig over alt. Til en slik grad at selv forhenværende Nashville-katt Taylor Swift «rapper» og hiphop som sådan knapt er gjenkjennelig som hiphop lenger, hva nå enn det egentlig måtte bety og utgangspunktet egentlig måtte være. Enten hitlista kommer fra VG eller Spotify, så preges den av rappere – syngende rappere, mumlende rappere, snøvlende rappere, rappende rappere. Som emo-marerittet XXXTentacion, som emo-godgutt Logic, som Marilyn Manson-elskende Lil Uzi Vert, som gitarspillende og muligens Trump-støttende Post Malone, som bankkonto-oppslukte og sannsynligvis homofobe 21 Savage. For å nevne en håndfull litt for populære 2017-navn som er større enn noen over tretti kan fatte.