Mandag 25. september 2017
FIT FOR FIGHT: Stortingsrepresentant Espen Barth Eide mener Ap vil gi regjeringen tøffere kamper på Stortinget denne perioden. Blant annet vil han se en tøffere tone mot USA og Russland. Foto: Tom Henning Bratlie
Varsler tøffere tone fra Ap
LINJESKIFTE: Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk blitt avgjort på bakrommet av Ap og Høyre. Nå varsler Espen Barth Eide (Ap) åpen konflikt på flere områder.

SIKKERHETSPOLITIKK

Det er ikke alltid lett å se hva som skiller Arbeiderpartiet og Høyre i forsvars- og utenrikspolitikken. Enten det gjelder kriger i utlandet, forsvarsforlik, eller milliardinvesteringer av amerikanske kampfly, så står landets to største partier last og brast. Eventuelle uenigheter tas på kammerset, langt unna offentligheten.

Etter Aps katastrofale valg, har partileder Jonas Gahr Støre varslet at Ap skal bli et tøffere opposisjonsparti. Tidligere forsvars- og utenriksminister Espen Barth Eide slår fast at det også må gjelde i forsvars- og utenrikspolitikken.

– I en så uforutsigbar verden må det være lov å ha mer uenighet, også blant sentrale partier. Påstanden om at norsk utenrikspolitikk skal ligge fast, blir meningsløs når verden går i alle mulige retninger, sier Ap-toppen til Klassekampen.

Fakta

Forsvar og forlik:

• 17. juni i fjor la regjeringen fram sitt forslag til Langtidsplan for Forsvaret.

• Regjeringspartiene Høyre og Frp fikk med seg Ap på å vedta langtidsplanen i Stortinget, etter at Venstre og KrF gikk imot planen, som blant annet innebærer at flystasjonen på Andøya legges ned.

• Ap var med på flere stortingsforlik med regjeringen i forrige periode, blant annet innenfor forsvar, asylpolitikk, politi­reform, skatt og klima.

– For ansvarlige

Da Eide kom hjem fra jobben som FNs spesialrådgiver på Kypros i sommer, var han en klar favoritt til å overta jobben som utenriksminister. Men etter Aps valgkollaps, forbereder Eide seg nå på stortingslivet.

I forrige uke meldte VG at Espen Barth Eide og Anniken Huitfeldt begge har søkt på stillingen som leder i forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget. Eide vil ikke kommentere om han i det hele tatt ønsker seg denne stillingen, og avviser at de to har havnet i en maktkamp.

I valgkampen ble Eide flere ganger satt til å kommentere og debattere langtidsplanen for Forsvaret – et forlik som ble inngått mens Anniken Huitfeldt ledet forsvars- og utenrikskomiteen.

Aps støtte til langtidsplanen trekkes av flere fram som en av forklaringene på velgerflukten i Nord-Norge, og misnøyen i nord har blitt tydelig rettet mot Huitfeldt. Nå diskuterer partiet om det var lurt å stille seg bak et forsvarsforlik.

– Det finnes gode argumenter for å være ansvarlig i opposisjon, men vi trenger ikke å være mer ansvarlige enn regjeringens parlamentariske grunnlag. Høyre og Frp styrte på Venstre og KrFs nåde. Men så var det en rekke politikkområder de ikke fikk dem med, og da løp de til Ap i stedet, sier Eide.

– Var Ap for ansvarlige når man støttet langtidsplanen for Forsvaret, da verken Venstre eller KrF ville være med?

– Jeg skal ikke komme hjem fra utlandet og si at alt ville vært annerledes med meg. Det jeg kan si, er at mange på landsstyremøtet sier at de ettertid har lurt på om vi var for ansvarlige knyttet til forlik i sin alminnelighet. Det er ikke en kritikk av enkeltpersoner, men det er mer en kollektiv refleksjon på om Ap traff den rette balansen.

Varsler kamper om Forsvar

Eide skisserer opp en rekke saker der Ap i opposisjon nå skal gjøre livet surt for regjeringen.

Flere av sakene er en del av den allerede vedtatte langtidsplanen, og kan nå komme opp som omkamper i forbindelse med landmaktstudien som skal avklare rammene for Hæren og Heimevernet.

Eide er skeptisk til regjeringens forslag om å redusere Heimevernets struktur fra 45.000 til 38.000 mann. Han ser for seg at spesielt Ap og Sp kan gå sammen for å sikre et større volum for Heimevernet.

Ap vil jobbe mot at alle Hærens Bell-helikoptre flyttes fra Bardufoss til Rygge. Dette er et av punktene der Ap og regjeringen ikke ser ut til å være enige om konsekvensene av hva som ble vedtatt i langtidsplanen. Ap ønsker at det skal være helikoptre både på Rygge og på Bardufoss.

I slutten av valgkampen åpnet Eide også for at Ap kan snu i vedtaket om å legge ned Andøya flystasjon. Dette har Anniken Huitfeldt tidligere avvist, mens Eide mener «et aktsomt storting» kan tvinge regjeringen til å se nærmere på beslutningsgrunnlaget. Han avviser likevel at Ap per i dag har snudd om Andøya.

Nytt forhold til USA

Men det er ikke bare i forsvarspolitikken Ap ønsker en tøffere tone. Eide mener Stortinget også må diskutere forholdet til EU og USA.

– Jeg er en sterk forsvarer av EØS-avtalen, men det er rimelig å ha en diskusjon om hele forholdet til Europa. Hva betyr brexit for oss? Hva slags EU får vi nå? Dette er også diskusjoner vi må tørre å ta.

På den andre sida av Atlanteren viser Eide til at valget av Donald Trump som president har endret USA.

– Han blir erstattet før eller siden, men det er noen grunnleggende varige trender som kommer ekstremt tydelig fram nå. Det gjør at vi er nødt til å ta innover oss at vi ikke ensidig kan basere sikkerhetspolitikken vår på USA.

Den tidligere utenriksministeren presiserer at Norge «ønsker et politisk smalt atlanterhav», men at splittelsen mellom Europa og USA nå gjør seg gjeldende i flere spørsmål.

– Det betyr at det er nye betingelser i det transatlantiske forholdet. Det må vi tørre å snakke om, og det kan vi ikke bare snakke bort med enighet, sier Eide.

– Hvor skiller Aps utenrikspolitikk seg fra regjeringen?

– Jeg mener at vi i våre rødgrønne år hadde en tydeligere, mer selvstendig og mer aktiv utenrikspolitikk, der vi tok initiativ på en rekke områder, sier Barth Eide, og lister opp forhandlinger med Taliban, kontakten med samlingsregjeringen i Palestina, og initiativet til klasevåpensavtalen som eksempler.

Eide mener det er et mye større rom for å føre en selvstendig utenrikspolitikk i dag enn tidligere, men refser Erna Solbergs regjering for å gjøre det motsatte.

– Denne regjeringen har vært mye mer opptatt av å tekkes amerikanerne.

Ønsker dialog i øst

Eide er også kritisk til regjeringens håndtering av forholdet til Russland.

– Det er ingen uenighet om fordømmelsen av Russlands anneksjon av Krim. Der skal vi stå fast. Men selv under de verste krisene i den kalde krigen klarte vi å ha to tanker i hodet samtidig: fasthet og en utstrakt hånd. Om vi klarte det til Sovjetunionen, så bør vi klare det samme med Russland i dag, sier han, og viser til at utenriksminister Børge Brende gikk flere år uten å reise til Russland for å diskutere det vanskelige forholdet.

– Denne regjeringen brukte tre år fra Krim-krisa før noen i det hele tatt reiste til Russland. Når de først sendte noen, så var det Per Sandberg, som i tillegg sa at han ikke ville ta opp noen vanskelige spørsmål.

– Krim er et av disse vanskelige spørsmålene, og det er ingenting som tilsier at russerne vil gi tilbake Krim. Når skal verdenssamfunnet normalisere denne situasjonen?

– I den realpolitiske verden så er du både enig og uenig på en gang. Jeg tror man må stå opp for at det var et alvorlig folkerettsbrudd. Det er ikke sånn at grenser skal endres med fysisk makt. Men samtidig må man forholde seg til at Russland er en stor og viktig aktør på andre felt.

siment@klassekampen.no

Lørdag 24. februar 2018
STYRKAR: Oslo-politiet sender ein ekstra politibetent til det tverretatlege senteret som skal avdekka arbeidslivskriminalitet og flyttar ansvaret for oppfølging av politiets rolle.
Fredag 23. februar 2018
IDEOLOGISK: Oslo Arbeidersamfunn ber partiet vedta nytt prinsipprogram på lands­møtet i 2019. Parti­sekretær Kjersti Stenseng er ikke fremmed for tanken.
Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk