Mandag 25. september 2017
Mister støtte: Kompaniet Vinge/Müller får ikke fornyet sin basisfinansiering etter utgangen av 2018. Her fra deres siste oppsetning i Norge, «Vildanden» i 2010. FOTO: HANS MAGNUS SKRED
De anerkjente scenekunstnerne Vegard Vinge og Ida Müller mister tre millioner i årlig basisstøtte fra 2019:
Spiller ikke nok i Norge
Undersak

Strømgren Kompani: Fortvilende

Heller ikke Verdensteatret og Jo Strømgren har fått forlenget sine søknader om basisfinansiering. De to anerkjente kompaniene har mottatt basisfinansiering for frie scenekunstgrupper siden ordningen ble opprettet i 2007. Som hovedregel gis det ikke tilskudd i mer enn tolv sammenhengende år over basisfinansieringen. Denne grensa vil begge kompanier ha passert ved utgangen av 2018.

– Det er ganske fortvilende. Det får enorme konsekvenser for oss om vi ikke får en videre finansiering, sier Sunniva Steine i Jo Strømgren Kompani.

Kompaniet spiller årlig 200–300 forestillinger i og utenfor Norge og har inntil førti ansatte som jobber på kontrakt for dem i løpet av et år – i tillegg til tre faste stillinger.

– Om vi mister basisfinansiering, må vi tilbake til prosjektorganisering. Da blir spørsmålet om det i det hele tatt er ønskelig å gå tilbake til å drive nærmest idealistisk fra prosjekt til prosjekt. Vi mister all langsiktigheten vår, sier Steine.

– Har dere håp om at det kan løse seg?

– Vi er allerede svært seint ute. Vi planlegger forestillinger, samarbeid og aktivitet 2–4 år fram i tid, mens vi per i dag ikke vet hva som skjer etter 31. desember 2018. Men vi er likevel forsiktig optimistiske.

Ifølge Thorbjørn Gabrielsen, leder for Faglig utvalg for teater, har Kulturrådet anledning til å gi kompanier støtte utover de tolv årene som er satt som begrensning. At de likevel har valgt å gi Verdensteatret og Jo Strømgren Kompani avslag, er begrunnet i at Kulturrådet har bestilt en evaluering av ordningen. Evalueringen, som gjøres av Telemarksforskning, forventes å foreligge over jul.

– I og med at både Verdensteatret og Jo Strømgren har basisstøtte ut 2018 følte vi at vi hadde et bedre grunnlag for å ta en avgjørelse etter evalueringen, sier Gabrielsen.

– I påvente av svar vil disse kompaniene nå miste muligheten til langsiktig planlegging. Forstår du at det kan oppleves frustrerende?

– Det forstår vi. Poenget med basisfinansiering er at man skal kunne tenke lenger fram. Så det kan vi ikke annet enn å beklage, sier Gabrielsen.

Teaterkompaniet Vinge/Müller mister sin basisfinansiering fordi de ikke spiller nok forestillinger i Norge. – Skandaløst, sier dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo.

TEATER

I 2007 opprettet Kulturrådet en basisfinansiering for frie scenekunstgrupper. Her kan kunstnere søke om et fast årlig tilskudd på opptil fire millioner kroner i inntil fire år av gangen. Ordningen har som mål å gi økonomisk forutsigbarhet i en ellers uforutsigbar bransje, og dermed gjøre det mulig for kunstnere å planlegge produksjoner over tid.

Kompanier som De Utvalgte, Verk Produksjoner og Goksøyr & Martens er blant de femten kompaniene som per i dag er inne på ordningen. Men for tre av Norges mest anerkjente kunstnere spøker det nå for den videre finansieringen.

I forrige uke fikk Verdensteatret og Jo Strømgren Kompani avslag på sine søknader om forlenget finansiering, fordi de ved utgangen av 2018 har nådd grensa for antall sammenhengende år et kompani kan motta støtten (se undersak). Avslaget til den norske teaterregissøren Vegard Vinge og den tyske scenografen Ida Müller, bedre kjent som kompaniet Vinge/Müller begrunnes på sin side med at de ikke har spilt forestillinger i Norge siden 2010.

Fakta

Basisfinansiering:

• I 2007 opprettet Kulturrådet en tilskuddsordning for basisfinansiering for frie scenekunstgrupper.

• Støtten gis som et fast årlig tilskudd, i opptil fire år av gangen. Det kan søkes om forlengelse i inntil tolv år.

• Ordningen har som formål å gi økonomisk forutsigbarhet og å gjøre det mulig for kunstnere å planlegge langsiktig.

• Ordningen er nå under evaluering av Telemarks­forskning. Evalueringen skal være klar etter nyttår.

– Jobber i for stort format

Vinge/Müller satte dype spor i Teater-Norge med sine prisbelønte og kritikerroste Ibsen-oppsetninger på Festspillene i Bergen, Hausmania og Black Box Teater i Oslo i perioden fra 2006 til 2010. I 2011 fikk duoen basisfinansiering på 12 millioner kroner over fire år, og da de i 2015 søkte om forlengelse, fikk de fire nye år. Men i forrige uke ble altså deres søknad om forlenget basisfinansiering etter 2018 avslått, fordi de ikke har spilt forestillinger her de siste syv årene.

Det mener dekan ved Kunsthøyskolen i Oslo, Jon Refsdal Moe, er en skandale.

– Vinge og Müller er per nå blant de mest ettertraktede teaterkunstnerne i Europa. De er blant de viktigste ambassadørene for Norge innen teater noensinne, sier Moe.

Dekanen var teatersjef ved Black Box Teater i Oslo da Vinge/Muller satte opp «Vildanden», deres hittil siste forestilling på norsk jord. Siden da har duoen primært hatt tilhold på det betydningsfulle teatret Volksbühne i Berlin.

– Vinge/Müller jobber i et så stort format at det i Norge bare er Operaen som hadde hatt kapasitet til å huse dem. De som har lyst til å jobbe med dem her i Norge, har ikke plass eller råd, sier Moe.

Norgesreklame

Dekanen får støtte av Klassekampens teaterkritiker Therese Bjørneboe.

– Vinge og Müller har fått unike arbeidsbetingelser i Berlin, og jobber så stedsspesifikt at deres forestillinger ikke lar seg flytte på og sendes som gjestespill. De omformer hele bygninger til kunstverk, og det kan ikke rigges om fra en kveld til en annen for å gjøre plass til «Book of Mormon». Deres forestillinger krever en helt annen fleksibilitet, sier Bjørneboe.

Hun er også enig med Moe i at Vinge/Müller er viktige for norsk teater, selv om de altså ikke spiller her.

– Det er en norgesreklame man ikke har sett maken til på lenge. Ingen andre regissører og kompanier har hatt den gjennomslagskraften, mener Bjørneboe.

– Basisstøtten finansieres indirekte av norske skattepenger. Burde det ikke være en forutsetning at det norske publikummet kan se forestillingene?

­– Det vil jeg ikke si bastant ja på, sier Bjørneboe.

Ivaretar kunstnerisk frihet

Jon Refsdal Moe spør seg hvem ordningen egentlig er til for.

– Skal det virkelig være slik at du skal måtte takke nei til viktige tilbud ute i verden, fordi du må prioritere å sette opp små forestillinger på Black Box Teater for å kunne beholde basisfinansieringen?

– Ordningen er ikke laget for kompanier som ikke har tilbud, men for å sikre den kunstneriske friheten til kompanier som nettopp Vinge/Müller. Basisfinansieringen har ivaretatt deres kunstneriske frihet på en måte som har gjort dem til noen av de viktigste teaterfornyerne i verden, mener Moe.

Kulturrådet ønsker ikke å kommentere de detaljerte begrunnelsene for avslaget, men bekrefter at manglende forestillinger i Norge var hovedgrunnen.

– Vi anerkjenner det gjennomslaget Vinge/Müller har hatt i utlandet, og vi er ikke motstandere av at kompanier spiller i utlandet og har store deler av virksomheten sin der. Men vi kan ikke bare sende femten millioner til Tyskland, sier Torbjørn Gabrielsen, leder for Faglig utvalg for teater i Kulturrådet.

sarah@klassekampen.no

Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk