Lørdag 23. september 2017
UTESTEMME: Bundestagskandidat Martin Reichardt snakker hardt og høyt og får støttende tilrop fra publikum. Høyre­nasjonalistiske Alternative für Deutschland driver valgkamp i delstaten Sachsen-Anhalt, hvor de har stor støtte.
Alternative für Deutschland styrer mot et nasjonalt gjennombrudd:
Fyrer opp sinnet i øst
SINT: Mange blant publikum uttrykte sterk misnøye med dem som styrer Tyskland i dag.
IKKE IMPONERT: Bärbel og Peter hadde møtt opp for å høre hva AFD sto for. Bärbel sa å stemme på AfD var uaktuelt for henne, og hun klappet ikke en eneste gang under arrangementet.
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.

Tyskland valg

Fra talerstolen roper Alternative für Deutschland om forrædere som må vekk. De skriker om menn som ikke lenger får lov til å være menn. Om at Tyskland blir stykket opp og gitt bort til tyrkere, arabere og sharialov.

– Vi skal ikke gi fra oss en centimeter av vårt eget land, brøler AfD-leder i delstaten Sachsen-Anhalt André Poggenburg til den lille forsamlingen.

Til full jubel.

Foran ham sitter et knapt hundretalls gamle øst-tyskere. Det er beskjedne folk, nesten bare middelaldrende menn. De har tydelig bakgrunn fra arbeiderklassen. Noen timer tidligere sa de knapt noe. De så ned, mumlet til bartenderen og satte seg ved bordene med en øl.

Nå hoier de, roper og klapper. Disse menneskene ønsker seg Angela Merkel for riksrett. Og muslimene ut av landet.

Fakta

Alternative für Deutschland:

• Høyrepopulistisk og sterk innvandringskritisk parti som får 10–12 prosent på målingene før morgendagens valg i Tyskland.

• Gjør det særlig sterkt i det gamle Øst-Tyskland, der den økonomiske situasjonen ofte er dårligere enn vest i landet.

• Ble startet i 2013 av økonomiprofessorer som et parti som ville bryte ut av eurosamarbeidet.

• Ikke minst under og etter flyktningkrisa i 2015 har partiet utviklet seg langt i høyre­ekstremistisk retning og spiller sterkt på hat og frykt for innvandrere og flyktninger, ikke minst muslimer.

• Denne uka har Klassekampen tatt tempen på den tyske valgkampen. Onsdag var vi på grillfest med en CDU-representant i Bundestag, torsdag møtte vi hjemløse i Berlin, og i går fulgte vi venstrepartiet Die Linke på sjarmtokt.

Nazister i Riksdagen

Vi er i Magdeburg i Sachsen-Anhalt i det tidligere Øst-Tyskland. Det er her høyrepopulistiske AfD står aller sterkest. I delstatsvalget i fjor fikk partiet 24 prosent av stemmene. I morgendagens valg vil partiledelsen gjenta suksessen og for første gang ta plass i parlamentet i Berlin.

Gjennombruddet har ikke skjedd uten protester. Sigmar Gabriel, den sosial­demokratiske utenriks­ministeren, sammenliknet for noen uker siden partiet med nazistene.

– For første gang siden andre verdenskrig får vi nazister i Riksdagen, sa han, til høylytte klager fra høyrepopulistene selv.

Ifølge målingene ligger AfD an til å få mellom 10 og 12 prosent av stemmene. Men det er vanskelig å stole helt på målingene. Partiet er nytt, og ingen vet sikkert hvordan velgerne oppfører seg.

AfD vokste seg store under protestene mot statsminister Angela Merkels flyktningpolitikk, og er klart fremmed­fiendtlige. Det er ikke tvil om at de ikke liker muslimer.

– Ingen flere moskeer i Tyskland, roper en av kandidatene fra scenen.

– Islam hører ikke hjemme i Tyskland, sier en annen.

Antifascistenes hærverk

De høyrepopulistiske slag­ordene er velkjente. «Pensjonene må opp», «Ta landet ditt tilbake», «Ulovlig innvandring må stanses», «Vi er for vårt hjem», «Heimat».

I partiets videoreklame gjentar den lokale parlamentsrepresentanten det viktigste budskapet:

– Vi skal ikke ha noe multikulti. Det finnes ikke noe land hvor det har fungert, sier han.

De siste dagene har lokale antifascister angrepet og vandalisert arrangementslokalet. Veggene har blitt sprayet med maling, og vinduene knust.

Eieren av stedet påstår selv at han stemmer på venstresida, og vil helst ikke bli forbundet med høyrepopulistene. Dagen før gikk han ut med offentlig brev der han erklærte sine venstresidesympatier. Nå går han brydd rundt i forsamlingen og forsikrer seg om at alle journalistene har fått med seg hva han selv mener.

– Ikke som i DDR

En gammelt ektepar sitter nesten helt fremst. De ser forlegent på menneskene rundt dem. Peter og Bärbel vil ikke fortelle etternavnene sine.

– Vi vil ikke bli hengt ut som nazister i avisa, sier Peter.

AfD blir kraftig stigmatisert i tysk presse, et stigma Peter mener partiet også selv har bidratt til.

– De har forherliget andre verdenskrig. Det er vanskelig for meg, for jeg er ikke stolt av det Wehrmacht gjorde, sier han.

Men paret er misfornøyde med innvandringen, og med flyktningene. De er redde for terror og kriminalitet, og for at tyske myndigheter skal miste kontrollen. Derfor har de kommet hit, for å se om Alternative für Deutschland kan være noe for dem.

– Vi aner ikke hvor mange som kommer. Kriminelle mennesker slipper inn i landet, kvinner kan ikke gå aleine på gata. Sånn var det ikke i DDR, sier hun.

Kämpfen für Deutschland

André Poggenburg er parti­leder i delstaten. Han har ropt seg hes på fordømmelser av flyktninger og muslimer. Ordet flyktning uttaler han med dyp forakt, som i setningen «flyktningene forgriper seg seksuelt på våre jenter».

Han advarer tilhørerne mot kulturelle eksperimenter, mot «kjærlighetstvang». Han raser mot det han kaller «gutmenschen», gode mennesker.

Han snakker for dem som føler seg tvunget til å sympatisere med muslimene.

– Vi skal ikke betale en euro mer for disse venstre-eksperimentene, roper Poggenburg.

«Wir kämpfen für Deutschland», brøler han, til full jubel.

Ordene ligner på en Waffen SS-sang fra andre verdenskrig, «SS marschiert in Feindes­land»:

Wir kämpfen für Deutschland,

Wir kämpfen für Hitler,

Der Rote kommet nie mehr zur Ruh.

Til Klassekampen sier Poggenburg at likheten er til­feldig.

Stolt av soldatene

Selv sier partitoppene de synes det er ubehagelig å bli sammenliknet med nazistene. Men for to uker siden sa en av partiets grunnleggere at tyskerne hadde rett til å være stolte av de tyske soldatenes handlinger under andre verdens­krig.

– Den tyske skylden og skammen har blitt misbrukt for å oppnå politiske mål, sier Hans-Thomas Tillschneider.

Han sitter i delstatsparlamentet i Sachsen-Anhalt, og er helt enig i at tyskerne kan være stolte av historien.

– De fleste tyske soldatene kriget for sitt eget land, for sitt folk. Det var bare en liten andel av dem som begikk krigsforbrytelser, sier han.

Disse meningene har vært tabu i Tyskland i mange tiår, dømt til randsonen av samfunnet, utsiden av det siviliserte.

AfD har på få år ført dem inn i sentrum av tysk politikk. Tillschneider forteller at det ble lettere å være patriot – som han sier – med internett og de sosiale mediene.

– Det er vanskelig å forklare, for det skjedde plutselig, men folk fant hverandre i grupper på internett. For meg skjedde det i 2013, sier han.

Riksrett for Merkel

Mot slutten av møtet, etter nesten tre timer med stadig mer hissige taler, tar en gammel dame ordet. Hun spør pent og forsiktig om ikke AfDs kandidater kan sørge for å få Angela Merkel stilt for riksrett.

– Vi skal gjøre parlamentet om til en domstol, lover toppkandidaten Martin Reichardt.

Etterpå går han ut sammen med de andre partitoppene. De tenner sigarettene, og ler rått, godt fornøyde med dagens valgkampmøte.

– Vi må skape litt følelser. Vi må bruke harde ord, sier Reichardt.

– Det tyske folket blir forrådt. Vi bruker penger på klima, på flyktninger og på likestilling, men ikke på tyskerne. Vi taper 200.000 tyskere hvert år, legger han til.

Han spør hva det egentlig betyr om klimaet blir tre eller fem grader varmere om hundre år, hvis Tyskland ikke lenger eksisterer?

Og svarer selv:

– Da betyr resten ingenting for oss.

magnusl@klassekampen.no

johnt@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
STRID: Motsetningene i flyktning­politikken skjerper seg foran neste ukes toppmøte i EU. Kommisjonen kaller inn til krisemøte søndag.
Fredag 22. juni 2018
SPILL: USA har lagt an en hardere tone overfor Russland i Syria, rettet mot president Bashar al-Assad.
Torsdag 21. juni 2018
SNUR: I månedsvis har hele Sverige snakket om innvandringen. Stefan ­Löfven også. Men nå vil statsministeren vinne valget ved å love folk jobb, hjem og velferd.
Onsdag 20. juni 2018
URO: Uenighet om flyktningpolitikken truer Angela Merkels regjeringssamarbeid, mens Italia stadig strammer inn.
Tirsdag 19. juni 2018
BARNEROV: Barack Obama var USAs «deporter in chief». Men Donald Trump tar USAs behandling av asyl­søkere til et nytt nivå.
Mandag 18. juni 2018
HÅP: Trass i at selvmordsbombere drepte 46 mennesker, var årets id-feiring den fredeligste for afghanerne på 17 år. Men ved midnatt avsluttet Taliban sin våpenhvile.
Lørdag 16. juni 2018
TAUST: Av hensyn til allierte og militskrigerne selv vil regjeringen ikke si hvem Norge har trent i Syria. USA slår fast at koalisjonen støtter gruppa MaT, som bekrefter å ha fått norsk trening.
Fredag 15. juni 2018
KRIG: Med stormløpet mot havnebyen Hodeida forsøker Saudi-koalisjonen, med støtte fra USA og Vesten, å avgjøre krigen i Jemen militært.
Torsdag 14. juni 2018
SPRIK: Theresa May avverget brexit-mytteri i parlamentet, men er ennå under hardt press fra fløyene i eget parti.
Onsdag 13. juni 2018
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk