Lørdag 23. september 2017
UTESTEMME: Bundestagskandidat Martin Reichardt snakker hardt og høyt og får støttende tilrop fra publikum. Høyre­nasjonalistiske Alternative für Deutschland driver valgkamp i delstaten Sachsen-Anhalt, hvor de har stor støtte.
Alternative für Deutschland styrer mot et nasjonalt gjennombrudd:
Fyrer opp sinnet i øst
SINT: Mange blant publikum uttrykte sterk misnøye med dem som styrer Tyskland i dag.
IKKE IMPONERT: Bärbel og Peter hadde møtt opp for å høre hva AFD sto for. Bärbel sa å stemme på AfD var uaktuelt for henne, og hun klappet ikke en eneste gang under arrangementet.
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.

Tyskland valg

Fra talerstolen roper Alternative für Deutschland om forrædere som må vekk. De skriker om menn som ikke lenger får lov til å være menn. Om at Tyskland blir stykket opp og gitt bort til tyrkere, arabere og sharialov.

– Vi skal ikke gi fra oss en centimeter av vårt eget land, brøler AfD-leder i delstaten Sachsen-Anhalt André Poggenburg til den lille forsamlingen.

Til full jubel.

Foran ham sitter et knapt hundretalls gamle øst-tyskere. Det er beskjedne folk, nesten bare middelaldrende menn. De har tydelig bakgrunn fra arbeiderklassen. Noen timer tidligere sa de knapt noe. De så ned, mumlet til bartenderen og satte seg ved bordene med en øl.

Nå hoier de, roper og klapper. Disse menneskene ønsker seg Angela Merkel for riksrett. Og muslimene ut av landet.

Fakta

Alternative für Deutschland:

• Høyrepopulistisk og sterk innvandringskritisk parti som får 10–12 prosent på målingene før morgendagens valg i Tyskland.

• Gjør det særlig sterkt i det gamle Øst-Tyskland, der den økonomiske situasjonen ofte er dårligere enn vest i landet.

• Ble startet i 2013 av økonomiprofessorer som et parti som ville bryte ut av eurosamarbeidet.

• Ikke minst under og etter flyktningkrisa i 2015 har partiet utviklet seg langt i høyre­ekstremistisk retning og spiller sterkt på hat og frykt for innvandrere og flyktninger, ikke minst muslimer.

• Denne uka har Klassekampen tatt tempen på den tyske valgkampen. Onsdag var vi på grillfest med en CDU-representant i Bundestag, torsdag møtte vi hjemløse i Berlin, og i går fulgte vi venstrepartiet Die Linke på sjarmtokt.

Nazister i Riksdagen

Vi er i Magdeburg i Sachsen-Anhalt i det tidligere Øst-Tyskland. Det er her høyrepopulistiske AfD står aller sterkest. I delstatsvalget i fjor fikk partiet 24 prosent av stemmene. I morgendagens valg vil partiledelsen gjenta suksessen og for første gang ta plass i parlamentet i Berlin.

Gjennombruddet har ikke skjedd uten protester. Sigmar Gabriel, den sosial­demokratiske utenriks­ministeren, sammenliknet for noen uker siden partiet med nazistene.

– For første gang siden andre verdenskrig får vi nazister i Riksdagen, sa han, til høylytte klager fra høyrepopulistene selv.

Ifølge målingene ligger AfD an til å få mellom 10 og 12 prosent av stemmene. Men det er vanskelig å stole helt på målingene. Partiet er nytt, og ingen vet sikkert hvordan velgerne oppfører seg.

AfD vokste seg store under protestene mot statsminister Angela Merkels flyktningpolitikk, og er klart fremmed­fiendtlige. Det er ikke tvil om at de ikke liker muslimer.

– Ingen flere moskeer i Tyskland, roper en av kandidatene fra scenen.

– Islam hører ikke hjemme i Tyskland, sier en annen.

Antifascistenes hærverk

De høyrepopulistiske slag­ordene er velkjente. «Pensjonene må opp», «Ta landet ditt tilbake», «Ulovlig innvandring må stanses», «Vi er for vårt hjem», «Heimat».

I partiets videoreklame gjentar den lokale parlamentsrepresentanten det viktigste budskapet:

– Vi skal ikke ha noe multikulti. Det finnes ikke noe land hvor det har fungert, sier han.

De siste dagene har lokale antifascister angrepet og vandalisert arrangementslokalet. Veggene har blitt sprayet med maling, og vinduene knust.

Eieren av stedet påstår selv at han stemmer på venstresida, og vil helst ikke bli forbundet med høyrepopulistene. Dagen før gikk han ut med offentlig brev der han erklærte sine venstresidesympatier. Nå går han brydd rundt i forsamlingen og forsikrer seg om at alle journalistene har fått med seg hva han selv mener.

– Ikke som i DDR

En gammelt ektepar sitter nesten helt fremst. De ser forlegent på menneskene rundt dem. Peter og Bärbel vil ikke fortelle etternavnene sine.

– Vi vil ikke bli hengt ut som nazister i avisa, sier Peter.

AfD blir kraftig stigmatisert i tysk presse, et stigma Peter mener partiet også selv har bidratt til.

– De har forherliget andre verdenskrig. Det er vanskelig for meg, for jeg er ikke stolt av det Wehrmacht gjorde, sier han.

Men paret er misfornøyde med innvandringen, og med flyktningene. De er redde for terror og kriminalitet, og for at tyske myndigheter skal miste kontrollen. Derfor har de kommet hit, for å se om Alternative für Deutschland kan være noe for dem.

– Vi aner ikke hvor mange som kommer. Kriminelle mennesker slipper inn i landet, kvinner kan ikke gå aleine på gata. Sånn var det ikke i DDR, sier hun.

Kämpfen für Deutschland

André Poggenburg er parti­leder i delstaten. Han har ropt seg hes på fordømmelser av flyktninger og muslimer. Ordet flyktning uttaler han med dyp forakt, som i setningen «flyktningene forgriper seg seksuelt på våre jenter».

Han advarer tilhørerne mot kulturelle eksperimenter, mot «kjærlighetstvang». Han raser mot det han kaller «gutmenschen», gode mennesker.

Han snakker for dem som føler seg tvunget til å sympatisere med muslimene.

– Vi skal ikke betale en euro mer for disse venstre-eksperimentene, roper Poggenburg.

«Wir kämpfen für Deutschland», brøler han, til full jubel.

Ordene ligner på en Waffen SS-sang fra andre verdenskrig, «SS marschiert in Feindes­land»:

Wir kämpfen für Deutschland,

Wir kämpfen für Hitler,

Der Rote kommet nie mehr zur Ruh.

Til Klassekampen sier Poggenburg at likheten er til­feldig.

Stolt av soldatene

Selv sier partitoppene de synes det er ubehagelig å bli sammenliknet med nazistene. Men for to uker siden sa en av partiets grunnleggere at tyskerne hadde rett til å være stolte av de tyske soldatenes handlinger under andre verdens­krig.

– Den tyske skylden og skammen har blitt misbrukt for å oppnå politiske mål, sier Hans-Thomas Tillschneider.

Han sitter i delstatsparlamentet i Sachsen-Anhalt, og er helt enig i at tyskerne kan være stolte av historien.

– De fleste tyske soldatene kriget for sitt eget land, for sitt folk. Det var bare en liten andel av dem som begikk krigsforbrytelser, sier han.

Disse meningene har vært tabu i Tyskland i mange tiår, dømt til randsonen av samfunnet, utsiden av det siviliserte.

AfD har på få år ført dem inn i sentrum av tysk politikk. Tillschneider forteller at det ble lettere å være patriot – som han sier – med internett og de sosiale mediene.

– Det er vanskelig å forklare, for det skjedde plutselig, men folk fant hverandre i grupper på internett. For meg skjedde det i 2013, sier han.

Riksrett for Merkel

Mot slutten av møtet, etter nesten tre timer med stadig mer hissige taler, tar en gammel dame ordet. Hun spør pent og forsiktig om ikke AfDs kandidater kan sørge for å få Angela Merkel stilt for riksrett.

– Vi skal gjøre parlamentet om til en domstol, lover toppkandidaten Martin Reichardt.

Etterpå går han ut sammen med de andre partitoppene. De tenner sigarettene, og ler rått, godt fornøyde med dagens valgkampmøte.

– Vi må skape litt følelser. Vi må bruke harde ord, sier Reichardt.

– Det tyske folket blir forrådt. Vi bruker penger på klima, på flyktninger og på likestilling, men ikke på tyskerne. Vi taper 200.000 tyskere hvert år, legger han til.

Han spør hva det egentlig betyr om klimaet blir tre eller fem grader varmere om hundre år, hvis Tyskland ikke lenger eksisterer?

Og svarer selv:

– Da betyr resten ingenting for oss.

magnusl@klassekampen.no

johnt@klassekampen.no

Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk