Fredag 22. september 2017
Rødt lys: Gregor Gysi (midten) forlater Die Linkes arrangement i Potsdam. Søndag er det forbundsdagsvalg i Tyskland.
• Venstrepartiet Die Linke på sjarmtokt • Sliter med å ta stemmer fra sosialdemokratene
Hjemsøkt av fortida
Suburbia: Blant blokkene i Potsdam prøver Die Linke å sikre seg stemmene til velgerne ved valget på søndag. Partiet ligger stabilt på rundt 10 prosent på målingene.
Sistegangsvelgere: I det tidligere DDR blir Die Linkes kjernevelgere bare eldre og eldre. Her er de samlet på partiets arrangement i Potsdam.
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.

TYSK VALG

På plassen mellom boligblokkene vokser det sakte fram en eng av hvitt hår. Pensjonistene og trygdemottakerne har god tid og sitter for det meste stille og venter. Flere av dem har møtt opp timer før noe begynner. De sitter der og ser bestemt mot den tomme scenen, eller ned i asfalten, uten å snakke med noen.

Am Stern er en drabantby sørøst i Potsdam, bygd på 1970-tallet, med punktblokker og femetasjes lavblokker. Drabantbyen er velholdt, og mange av blokkene har fått nye fasader de siste årene. Pensjonistene på plassen har for det meste bodd i området de siste tiårene, siden før Berlin-muren falt, og de venter på en mann som for dem representerer en forbindelse mellom før og nå, mellom det gamle DDR og nåtidas Tyskland.

Gregor Gysi ble leder av sosialistpartiet i Øst-Tyskland i ukene etter at muren falt, og for gamle folk i det gamle øst er han fremdeles den største stjernen på ytre venstre. Når venstrepartiet Die Linke holder valgkamp i det gamle øst, er Gysi den politiske stjernen, partiets sterkeste kort.

– Gregor Gysi var der i 1990. Han ga en stemme til dem som mistet alt under gjenforeningen av Tyskland, sier Steffen Lehnert, en 28-årig statsvitenskapsstudent som selv kommer fra Potsdam og som jobber for Die Linke i parlamentet.

Fakta

Valget i Tyskland:

• Valget til nasjonalforsamling i Tyskland holdes søndag 24. september.

• Rundt 61,5 millioner tyskere har stemmerett i valget. 598 medlemmer til Forbundsdagen skal velges for fire år.

• Statsminister Angela Merkels kristenkonservative partiallianse CDU/CSU leder på gallupen med en oppslutning på rundt 36,5 prosent i snitt. Sosialdemokratiske SPD, som ledes av Martin Schulz, får en oppslutning på rundt 22,5 prosent i snitt.

• I alt seks partier ligger an til å komme over sperregrensa. De fire siste er venstreradikale Die Linke, miljøpartiet Grüne, liberale FDP og ytre høyre-partiet AfD.

Kilde: NTB

Fusjon mellom øst og vest

Die Linke ble dannet i 2007 da utbrytere fra det sosialdemokratiske partiet SPD slo seg sammen med arvtakerne etter det statsbærende partiet i det gamle Øst-Tyskland.

Partiveteranen Gysi er selv sønn av en kulturminister i DDR og ledet reformbevegelsen innad i det sosialistiske partiet på slutten av 1980-tallet. Da muren falt, fortsatte han som sosialistisk politiker, som partileder på 1990-tallet, og i dag valgkampkjendis i det gamle øst.

Nå er han i det partifolkene på stedet kaller en venstrebastion, i det området av Potsdam der boligprisene er lavest og der befolkningen er eldst. Dette er et av Die Linkes kjerneområder. Partiet har i valgkampen lagt trykket på å forsvare posisjonen heller enn å vinne nye områder, på tross av at rivalen på venstresida også taper terreng.

Sosialdemokratene er på vei mot et svært dårlig valg­resultat – få dager før valget er partiet på vei ned mot 20 prosent. Partiet sitter i koalisjonsregjering med Angela Merkel og har stilt seg bak en lang rekke kompromisser med de konservative. Likevel ligger ikke Die Linke an til et godt valg.

– Når SPD vinner, så taper vi litt, og når SPD taper, så vinner vi litt, men forholdet er ikke direkte. Det finnes ikke noe direkte avhengighetsforhold mellom partiene, sier Gysi til Klassekampen.

– Imageproblem

Selv vil han ikke svare på hvorfor venstreopposisjonen i Bundestag ikke tjener oppslutning når sosialdemokratene faller, men partisekretæren i Brandenburg svarer når den gamle veteranen har gått. Anja Meyer viser til en lang rekke statistikker. Oppslutningen om Die Linkes politikk er stor i Tyskland, mener hun. Inflasjonsjustering av pensjonene, prisregulering av leieboligene, heving av minstelønna. Det er saker der partiet er alene om standpunktene og der store deler av befolkningen er enig.

Likevel sitter Die Linke fast med rundt 10 prosent av stemmene, en prosent som over tid faller også i det gamle øst.

– Vi har et imageproblem. I dette området vinner vi over 30 prosent av stemmene, men velgerne våre er gamle.

På plassen i Potsdam sitter en av de få som svinger mellom sosialdemokratene og Die Linke. Michael Strauch er en trygdet lastebilsjåfør og industriarbeider fra Potsdam, og han bor noen få minutter unna. Strauch er usikker på hva han skal stemme og sier at selv om minstelønn, pensjoner og sosial rettferdighet er viktig for ham, så er det enda viktigere å stemme på noen som kan få gjennomslag i parlamentet.

– Die Linke er ikke sterke nok, og det kommer ikke til å bli større heller, sier han.

Strauch er mest bekymret for lokale problemer i drabantbyen. På tross av at Die Linke er det største partiet, har SPD dannet flertall med høyresida i Potsdam og planlegger nå å privatisere en del av leilighetene. Nå er blokkene eid av boligorganisasjoner som byen delvis eier, og Strauch er redd for det som vil skje med leieprisene hvis området blir privatisert.

– Hvis pengesterke folk kjøper opp husene her, så kommer de til å skru opp leia.

Politisk byggemasse

I Øst-Tyskland er også arkitekturen politisk. Die Linke har engasjert seg sterkt i fortidsminnepolitikken i Brandenburg.

Etter at muren falt har byen satt i gang flere storstilte bygge­prosjekter for å rekonstruere fordums praktbygg fra Fredrik den stores regjeringstid. Die Linke har motsatt seg utviklingen og vil heller restaurere den sosialistiske bygningsmassen.

Bystyret selger identiteten til innbyggerne i byen, sier Die Linke-rådgiver Steffen Lehnert.

– I sentrum av Potsdam blir funksjonelle bygninger revet for å bygge rekonstruksjoner av prøyssisk arkitektur, sier han.

Flertallet av partiene i byen vil jevne minnene fra DDR med jorden. Die Linke forsvarer historien, men blir samtidig forsvareren av det gamle regimet.

– Mange peker på oss og hevder at vi vil ha DDR tilbake. Det vil vi ikke, men vi kan ikke viske ut minnet av den reelt eksisterende sosialismen vi hadde i dette landet.

Når Gregor Gysi endelig skal tale, begynner han med en anekdote fra 1962, fra Cuba-krisa og den kalde krigens høydepunkt. 20 minutter tar det før historieleksjonen er over, og han går over til å snakke nåtida og om den nye opprustningen i Europa.

– Tyskland har ikke de samme interessene som USA, sier han, men han understreket at han også er «kritisk til Mr. Putin».

Utenrikspolitikken tar opp nesten hele talen. I godt over en time snakker han om internasjonal politikk. Språket minner om en helt annen tid.

– Gysi er partihistorie, sier Lehnert.

– Det er ikke til å legge skjul på at det også er en vanskelig historie.

magnusl@klassekampen.no

johnt@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 22. september 2017 kl. 11.43
Fredag 20. oktober 2017
RIK: Andrej Babis kalles Tsjekkias Trump. Landets nest rikeste mann og protestpartiet hans vil vinne helgas valg, men forskere mener det er feil å gi ham et Trump-stempel.
Torsdag 19. oktober 2017
LAST CALL: Konflikten mellom Spania og Catalonia eskalerer. Spanias statsminister truer nå for alvor med å bruke grunnlovsparagrafen som fratar Catalonia selvstyremyndigheten.
Onsdag 18. oktober 2017
KRISETID: Omgitt av ofre for USAs narkotikaepidemi, prøver Suzanne Valle å få livet til å gå opp. Hun mener Donald Trump gjør en god jobb.
Tirsdag 17. oktober 2017
VALG: Søndagens valg har snudd opp ned på det politiske landskapet i Østerrike og åpner for ny høyre­koalisjon i EU.
Mandag 16. oktober 2017
ANSPENT: – Muligheten for krig er veldig stor her nå, sier Wasta Rasul til Klassekampen over telefon fra fronten i utkanten av Kirkuk.
Lørdag 14. oktober 2017
STRID: Frontene skjerpes i den kurdiskkontrollerte provinsen Kirkuk i Irak.
Fredag 13. oktober 2017
AVTALE: President Donald Trump retter skytset mot Irans raketter og Revolusjonsgarden når han ikke vil bekrefte atom­avtalen fra 2015.
Torsdag 12. oktober 2017
LA JUEGA: Mens grasrota radikaliseres, spiller nasjonalistiske eliter i Spania og Catalonia et farlig spill for å dekke over eget vanstyre.
Onsdag 11. oktober 2017
I BRANN: Forskere mener klimaendringer har skylda for skogbrannene i USA, men landet sløyfer trolig sine klimagasskutt.
Tirsdag 10. oktober 2017
VENSTREVANSKER: Podemos-leder Pablo Iglesias ble buet ut av spanjoler på flyplassen i Barcelona.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk