Fredag 22. september 2017
TERRORANGREP: Folk flykter fra bygninger som kollapser i New York 11. september 2001.
Klassekampen sier opp distribusjonsavtalen med Ny Tid.
Vi går hver vår vei

Kommentar

Ny Tid valgte i forrige utgave, som kom som innstikk i Klassekampen i tråd med vår distribusjonsavtale, å bringe et større oppslag som ukritisk formidlet konspirasjonsmiljøenes påstand om terrorangrepet i New York 11. september 2001. I saken hevdes det at bygningene i World Trade Center ikke kollapset på grunn av flyene som traff dem, men som følge av en storstilt hemmelig aksjon der det i bygningene på forhånd var utplassert hundrevis av sprengladninger i alle bærende konstruksjoner slik at tårnene raste sammen. I tråd med denne teorien må flyangrepene mot tvillingtårnene ha vært en «cover up»-operasjon for å avlede oppmerksomheten fra den planlagte sprengningen. I Ny Tid-oppslaget argumenteres det også for at «det offisielle narrativet», altså at terrorangrepet på tvillingtårnene førte til bygningskollapsen og at 2973 mennesker ble drept, lever videre «bare på grunn av avtalte bestrebelser på å skjule sannheten, manglende evne til å akseptere dimensjonene på bedraget, og motviljen hos dem som kjenner sannheten til å snakke ut.»

Det kan være gode og aktverdige grunner for å presentere denne typen konspirasjonsteorier, men det Ny Tid og avisas ansvarlige redaktør gjør, er å gå god for påstandene og legge full redaksjonell tyngde og autoritet bak dem. Samtidig gjør ikke avisa et eneste forsøk på å innhente motstemmer, for eksempel fra den omfattende og grundige offentlige granskingen som er gjennomført av National Institute of Standards and Technology (NIST), der mange av disse påstandene er gjennomgått og tilbakevist. Det går også fram at redaktøren ikke kjenner til de mest elementære konklusjonene i denne rapporten. Det må være et minstemål av journalistisk redelighet og profesjonalitet å la den andre sida komme til orde i slike kontroversielle saker.

Samtidig er det klart at enhver avis må gjøre sine egne vurderinger. Aviser står også fritt til å gjøre feil. En redaktør kan kritisere en annen redaktør for hans eller hennes prioriteringer, men redaktøren står bare ansvarlig over leserne, PFU og avisas styre. Full ytringsfrihet og fri meningsbrytning er selve forutsetningen for at vi som samfunn skal kunne skille mellom sant og usant og mellom godt og mindre godt belagte påstander. Derfor bør alle oppfatninger kunne bringes til torgs, belyses og debatteres. Klassekampen har heller ikke noe ønske om å straffe Ny Tid eller gjøre avisas situasjon vanskeligere.

Det dette oppslaget, sammen med redaktørens tro på konspirasjonsmiljøets påstander, likevel har vist for meg, er at denne typen distribusjonsavtale i seg selv er pressefaglig komplisert. Vi har ikke noe ønske om å begrense Ny Tids redaksjonelle frihet; den må være hel og ubeskåret, samtidig som vi heller ikke kan forplikte oss til å distribuere en avis helt uavhengig av hva den står for og representerer. Dette redaksjonelle dilemmaet vil ikke bli borte selv om uenigheten om konspirasjonsteoriene hadde blitt ryddet av veien. Det er for eksempel mulig å tenke seg en rekke framtidige redaksjonelle veivalg, der den samme typen problemer vil kunne oppstå. Det denne kontroversen har gjort tydelig for meg, er derfor at modellen med at vi distribuerer en konkurrerende norsk avis med eget redaktøransvar, i seg selv er problematisk. På den ene sida vil vi ikke blande oss inn i en annen avis’ redaksjonelle prioriteringer; på den andre sida kan vi heller ikke akseptere alle redaksjonelle veivalg i en avis vi distribuerer. Jeg har derfor kommet til at tida er inne for at vi går hver vår vei.

Jeg har den siste uka hatt lengre samtaler både med Ny Tids ansvarlige redaktør Truls Lie og styreleder Trygve Natvig. De har begge sagt at de ønsker å opprettholde avtalen med Klassekampen, men begge gir uttrykk for at det på ingen måte er noen økonomisk krise for Ny Tid hvis samarbeidet avsluttes. Det at Ny Tid distribueres gjennom Klassekampen, er ikke bare et gode; det legger også mange begrensninger på avisas muligheter for å verve nye abonnenter ettersom mange potensielle lesere allerede får den via Klassekampen. Når dette opphører, vil Ny Tid lettere kunne verve egne betalende abonnenter og på den måten styrke avisas økonomi. Dagens distribusjonsavtale har gitt avisa større spredning, men prisen har vært svekket inntektspotensial.

Ny Tid har i dag åpenbare kvaliteter. Den bidrar med viktige stemmer og perspektiver på venstresida. Avisa har styrket seg betydelig på internasjonal sakprosa, og den har gitt spalteplass til interessante skribenter og stemmer. Når vi nå går hver vår vei, ønsker vi ikke å skape problemer for Ny Tids videre drift. Derfor er vi innstilt på å betale vederlag for de tre neste numrene selv om de ikke lenger distribueres gjennom oss.

Nå skilles våre veier, men vi ønsker Ny Tid lykke til videre på ferden. Det er god plass til oss begge i den norske pressefloraen.

Artikkelen er oppdatert: 22. september 2017 kl. 13.23
Onsdag 13. desember 2017
• Statsminister Erna Solberg (H) har fått kritikk for at hun ikke klappet under nobelseremonien. Det er det ingen grunn til å kritisere henne for. Den norske regjeringen har både fratatt prisvinnerne i Ican økonomisk støtte og har konsekvent...
Tirsdag 12. desember 2017
• Venstre-leder Trine Skei Grande går inn i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp med et splittet parti i ryggen. Elleve av landsstyremedlemmene stemte mot regjeringsforhandlinger, mens 24 stemte for. NRK melder at én av stemmene var...
Mandag 11. desember 2017
• «Dere har ikke satt dere inn i de faktiske forholdene», skrev forfatter Per Petterson i Aftenposten forrige mandag, med kulturminister Linda Hofstad Helleland som adressat. Foranledningen var regjeringens ønske om å frata...
Lørdag 9. desember 2017
• Stortinget sette torsdag eit førebels punktum for kommune- og regionreformene. Etter desse vedtaka vil Norge ha gått frå 428 til 359 kommunar og frå 19 til 11 fylke. Samanslåing av kommunar har vore eitt av dei viktigaste...
Fredag 8. desember 2017
• «Hvorfor fortsetter verdens nasjoner å ydmyke Israel ved å nekte å plassere sine ambassader i hovedstaden Jerusalem», spør Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne avisa Dagen. I en leder­artikkel om Donald Trumps anerkjenning av Jerusalem...
Torsdag 7. desember 2017
• Holocaustsenteret offentliggjorde denne uka en undersøkelse av fremmedfiendtlige holdninger i Norge. Rapporten viser at det fortsatt finnes stereotypiske forestillinger om jøder, men at de er mindre utbredt enn før. I 2011 var det 19...
Onsdag 6. desember 2017
• Aftenposten har avdekket at over 200 norske kommuner har hatt avtale med selskapet Orange Helse om levering av helsevikarer og andre tjenester. Selskapet har fakturert det offentlige Norge nær 1 milliard kroner de siste ti årene. Selskapet...
Tirsdag 5. desember 2017
• Partiene kappes om å fortelle hvor sterkt de prioriterer kommuneøkonomien. Samtidig innfører staten stadig flere pålegg og regler som kommunene er forventet å følge opp, og utgiftene, blant annet knyttet til eldrebølgen, øker.
Mandag 4. desember 2017
• Arbeidarpartiet er i ei djup krise, og situasjonen er verre enn etter katastrofevalet i 2001, sa tidlegare partisekretær Martin Kolberg til Klassekampen laurdag. Han fryktar at Ap er i ferd med å gløyme det ideologiske grunnlaget, og...
Lørdag 2. desember 2017
• Etterspillet etter Christine Meyers avgang som direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) går inn i sin siste fase, men ikke uten at mye bitterhet skal luftes i offentligheten. Meyer sendte denne uka ut et brev til sjefene i de europeiske...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk