Fredag 22. september 2017
Ap må finne politiske løsninger på innvandringsutfordringene.
Mer politikk, takk!

De siste to ukene har vi blitt servert en rekke forklaringer på Aps valgnederlag. Når det gjelder veien videre for vårt største parti, har de fleste en politisk kjepphest de vil ri, og i disse dager er det mange som svinger seg i salen for å fortelle Ap-toppene at de burde ha hørt mer på dem hele tida.

Men på ett område har det vært bemerkelsesverdig stille. Til tross for at strateger både i Høyre og Frp trekker fram innvandring generelt og debatten om Sylvi Listhaugs retorikk spesielt som en vinnersak for regjeringen, er det påfallende få stemmer fra venstre som ønsker selvransakelse på dette feltet.

Onsdag talte Jonas Gahr Støre til Aps landsstyre. Partilederen inviterte til åpen debatt. Men på ett punkt hadde han konkludert allerede før debatten kom i gang:

Det var helt riktig av Ap å ta et knallhardt oppgjør med Frps retorikk på innvandringsfeltet i valginnspurten. Ikke nødvendigvis fordi det var taktisk lurt, men fordi det var det eneste rette å gjøre.

For dette fikk Støre en varm runde med applaus. Og det er sikkert vel fortjent. Men dersom målet er å unngå at Sylvi og Erna skal styre landet, holder det ikke bare å klappe for sin egen høye moral. Da må man også spørre seg hva Ap kan gjøre annerledes for å møte Frp på en bedre måte – helst i god tid før neste stortingsvalg.

I dag finnes det to konkurrerende tilnærminger til innvandrings­debatten på venstresida:

Den første satser på knallhard konfrontasjon rundt språkbruk. Det er denne vi fikk se i valgkampens siste fase, da Ap gikk til angrep på de blå for å skape et kaldere samfunn gjennom måten de snakket om innvandrere på.

Den andre, som tydeligst målbæres av Magnus Marsdal, slår fast at venstresida ikke kan vinne på innvandringsdebatt fordi det splitter arbeiderklassen, og at strategien derfor må være å snakke minst mulig om innvandring.

Ingen av disse tilnærmingene holder dersom venstresida skal ta mål av seg å forme framtidas Norge. Da behøves det løsninger på de høyst reelle utfordringene som innvandring skaper, løsninger som det må være mulig å skape brei oppslutning om i valg.

Hvordan ser disse løsningene ut? Jeg tror de må hvile på to bein:

Det første er nasjonal kontroll over grensene. Vi kan gjerne ta imot flyktninger, men vi må kunne bestemme hvor mange vi vil ta imot. Det betyr et brudd med Schengen, og at Norge må arbeide for en full omlegging av asylsystemet, slik Ap-mannen Sylo Taraku tok til orde for i 2015. Han mener flyktninger bør siles i FN-leirer i transittlandene. Det vil gjøre det lettere å ta imot dem som faktisk har behov for beskyttelse, og gjøre at færre som ikke har grunnlag for asyl dør på veien mot Norge. Dette krever betydelige pengebeløp fra rike land til land i nærområdene, bevilgninger Frp påtakelig ofte «glemmer» i sine budsjetter.

Det andre er å finne mer kraftfulle tiltak for integrering gjennom bolig og arbeid. Her er høyrepartienes politikk elendig. Høyre og Frp er allergiske mot enhver inngripen i boligmarkedet som kan sikre oss mot parallellsamfunn lik dem vi ser i andre land. De samme partiene vil kutte i norskopplæring på asylmottak og betaler innvandrerkvinner for å stå utenfor arbeid gjennom kontantstøtten. De ønsker flere privatskoler og friere skolevalg, noe som bidrar til mer segregering i «hvite» og «brune» skoler.

Her har et sosialdemokratisk parti betraktelig flere verktøy i verktøykassa enn det Høyre og Frp har i sitt blåblå smykkeskrin.

Ap har egentlig et godt utgangspunkt for å vinne en innvandringsdebatt som handler om politikk, og ikke om retorikk. Men skal en slik strategi lykkes er første bud å snakke om politikk, og ikke bare retorikken til motparten.

mimirk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.46
Fredag 22. september 2017
De siste to ukene har vi blitt servert en rekke forklaringer på Aps valgnederlag. Når det gjelder veien videre for vårt største parti, har de fleste en politisk kjepphest de vil ri, og i disse dager er det mange som...
Torsdag 21. september 2017
En melding tikker inn på telefonen min, fra en venninne i Nederland. «Hvorfor snakker alle plutselig om kulturmarxisme? Jeg får ikke tak på hva det er». Meldingen fyller meg med uro. Hvorfor dukker et begrep som i...
Onsdag 20. september 2017
Just remember that/What we do/is what you just can’t do«Cartoon Heroes», AquaFor noen år siden fant jeg en liten tegneserie i en bortgjemt eske. Tegneserien handlet...
Mandag 18. september 2017
Å tapa eit stortingsval kjennest for mange av oss som når favorittlaget vårt i fotball har tapt. Det gjer vondt både i hovudet og magen. Men så går det over, og vi ser fram til neste kamp. Skilnaden på fotball og...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk