Fredag 22. september 2017
Nye utsikter? Regjeringer av alle farger har avvist øremerking av penger til bibliotekene. En «bibliotekallianse» på Stortinget kan endre på det, skriver forfatteren. Her fra Tøyen bibliotek. Foto: Anniken C. Mohr
Mens norske politikere har latt bibliotekene forfalle, bruker svenskene dem til å forbedre samfunnet.
La oss løfte bibliotekene!

Kronikk

Forsøk i valgkampen på å få politikerne til å mene noe nytt og spennende om bibliotek ga magert utbytte. I alle fall hos de store partiene og dermed hos en hvilken som helst regjering vi måtte få. Men lørdag kom et overraskende vedtak, et bibliotekløft på trekvart øremerka milliard, fordelt over tre år, til vanlig drift av kommunale bibliotek. I Sverige.

Det lille, for tiden alliansefrie Vänsterpartiet, SVs søsterparti, har forhandla fram dette med Sosialdemokratenes og Miljöpartiets mindretallsregjering. Og de satser på at ordninga blir fast etter 2020.

Kan denne oppskriften fungere her også? Kan det svenske bibliotekløftet få smitteeffekt?

Det norske bibliotekmiljøet har de siste åra slått frampå om behovet for en øremerka «bibliotekmilliard» til folkebiblioteka, til flere stillinger og annen daglig drift. Men regjeringene, uansett farge, har avvist det som helt uaktuelt. Kommunene ønsker ikke øremerking, er omkvedet.

For eksempel sa daværende kulturminister Hadia Tajik (AP) blankt nei til øremerking trass i at Anne Enger og hennes utvalg i 2013 var klare på at det kommunale biblioteket var den store taperen på kulturfeltet de foregående ti åra. Engers kulturutredning (NOU 2013:4), initiert av de rødgrønne sjøl, evaluerte deres egne «kulturløft» siden 2005. De kommunale driftsmidla til bibliotek hadde nominelt stått på stedet hvil og dermed gått ned når man tar hensyn til lønns- og prisøking. Utvalgets – og SVs og Venstres – reaksjoner var at betydelig øremerka driftsstøtte over statsbudsjettet var nødvendig for å ta igjen det tapte.

Men forverringa bare fortsatte. To år seinere meldte avisa Vårt Land at «i praksis at pengene bibliotekene har til rådighet har blitt færre.» Og siden 2001 hadde en femtedel av stillingene forsvunnet. Også den etterfølgende kulturministeren Thorhild Widvey (H) avviste øremerking da hun lanserte den nasjonale bibliotekstrategien sin i 2015. Den synlige gevinsten for de lokale biblioteka var muligheten til å søke tidsbegrensa prosjektstøtte til utvikling av biblioteket som debattarena, en ny og spennende, men liten del av den samla bibliotekvirksomheten.

Sjølsagt skjer det statlig øremerking hele tida, men i all hovedsak til skole, helse og omsorg. Et ferskt eksempel er Gahr Støre og Arbeiderpartiets løfte i valginnspurten om 15 ekstra milliarder til velferd (som altså ikke vil bli realisert). Da var ikke øremerking noe som helst problem. Det skulle bli flere ansatte i barnehagene, tre tusen flere lærere i skolen, helsesøster tilgjengelig for alle elever hver dag og flere ansatte i eldreomsorgen, for å nevne noe.

Bemanningsnormer i barnehager var også i denne «pakka». Mens normer og kvalitetskrav til bibliotektjenester har blitt hoderystende avvist av kulturministre av alle sjatteringer helt siden midten av 1980-tallet.

Sjølsagt er normer og øremerking mulige, om enn noe omdiskuterte, grep innen politikken. Men for de store partiene, regjeringene og departementene har ikke biblioteket vært viktig nok. I motsetning til i Sverige, vårt geografisk nærmeste og velferdspolitisk mest beslekta naboland.

Den svenske kulturpolitiske debatten er generelt ikke mer spenstig enn hos oss. 12. september oppsummerte Dagens Nyheter kulturdebatten under Almedalsveckan (tilsvarende Arendalsuka) med: «Ont om plats för kulturen i valrörelsen». Men biblioteket har likevel fått et gjennombrudd. Det kan også henge sammen med at den svenske staten er i gang med å utarbeide sin nasjonale bibliotekstrategi. Den har mulighet for å bli grundigere og opplagt bli mer oppdatert enn den svært langvarige norske, der omverdensanalysen fant sted ti år før selve strategien.

Og svenskene kan blant annet bygge på den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLAs Trendrapport fra 2016 og deres nylig lanserte Global Vision. Her skal man en gang for alle løsrive biblioteket fra stereotypier som stammer fra da trykte media var enerådende og tjenestene i stor grad var basert på middelklasseverdier.

I dag arrangerer folkebibliotek debatter om tema som angår lokalbefolkninga konkret. De prioriterer ressurssvake grupper, for eksempel blir hjemløse noen steder oppsøkt på gata og orientert hva biblioteket kan hjelpe dem med. Flomramma og offer for uroligheter i USA får alle mulige typer hjelp i det lokale biblioteket. Bibliotekorganisasjoner stiller seg aktivt bak Wikileaks og Edward Snowden. Det nye slagordet er at biblioteket skal endre og forbedre samfunnet.

Mye tyder på at også Norge får en slags mindretallsregjering. Det er minst tre stortingspartier (SV, Rødt og Venstre) som ønsker en ekstra bibliotekmilliard, og i Buskerud, der lokale stortingskandidater ble spurt, var også MDG og KrF positive. Og i den store sammenhengen er dette småpenger, så denne nyetablerte «bibliotekalliansen» på Tinget bør satse på å trekke med et Ap som har behov for å blomstre litt, og hvorfor ikke et Høyre med behov for å friske opp kulturkonservatismen.

frilanders@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.52
Onsdag 27. september 2017
KronikkKjære kulturminister. Jeg skriver dette brevet i håp om at dette vil kunne gi alternativ perspektiv om Islamsk Råd Norge (IRN). Et perspektiv basert på informasjon som...
Fredag 22. september 2017
KronikkForsøk i valgkampen på å få politikerne til å mene noe nytt og spennende om bibliotek ga magert utbytte. I alle fall hos de store partiene og dermed hos en hvilken som helst...
Torsdag 21. september 2017
KronikkDet finst enno land i verda der domstolane si uavhengige stilling vert truga gjennom trugsmål og vald. Men stort sett er den tida forbi. I staden vert domstolane si...
Onsdag 20. september 2017
KronikkEi av gladmeldingane etter stortingsvalet er at det er sett ny kvinnerekord. Med 70 kvinner blant dei 169 representantane er kvinneprosenten oppe i 41,4 – meir enn nokon gong...
Tirsdag 19. september 2017
KronikkDet er snart over nå. Siden 25. august har over 400.000 rohingyaer flyktet fra hjemlandet Burma. Strømmen over grensen til Bangladesh er på 10–15.000 daglig. I...
Mandag 18. september 2017
kronikkFlyktningstrømmene i dagens verden er etter alt å dømme bare begynnelsen på enorme folkevandringer med bakgrunn i miljøødeleggelser, tørke, sult og fattigdom. En mye...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk