Fredag 22. september 2017
KAMERATER: Fem venner spiller whist i Leipzig jula 1887. Fra venstre: Nina Grieg, Edvard Grieg, Johan Halvorsen, Frederick Delius og Christian Sinding. kilde: Bergen offentlige bibliotek
Musikk
Komponisten Norge glemte
KOMPONIST: Frederick Delius i 1899. Foto: Window & Grove
SKANDALE: I nesten en måned i 1897 var Delius sin musikk til «Folkeraadet» gjenstand for oppildnede protester ved Christiania teater. På bildet er teateret pyntet til siste oppsetning.Photo: Severin Worm-Pettersen. Eier: Norsk Teknisk Museum
NORGESVENN: Dette er hytta som Frederick Delius reiste på Lesjaskog i 1922. Foto: Ukjent. Eier: The Delius Trust
TO HUSVILDE: Etter skandalen med «Folkeraadet» ble Frederick Delius og Gunnar Heiberg kastet ut av Grand Hotel. Tegningen i Vikingen har tittel «To husvilde», og politimannen sier: «De’er bedst, Dere bli’r me’ mig paa Stasjon; Dere kan’kke gaa her aa dra’ Dere hele Natta». Tegner: Ukjent, Nasjonalbibliotek
En skandale på Christiania Teater ­høsten 1897 gjør at nordmenn fremdeles ikke vet hvem komponisten Frederick Delius er.

Ved foten av en kalksteinsås, i landsbyen Limpsfield i Surrey i Sør-England ligger komponisten Frederick Delius gravlagt. Stedet er valgt fordi det ligner på Norge. Delius ble i sin tid kalt Hardangervidde-mannen og var høyt respektert av Edvard Grieg. Han satte opp et av Norges mest omdiskuterte teaterstykker, og han var vitne da Edvard Munch kjøpte sin berømte eiendom i Åsgårdstrand.

Han beveget seg rundt i de høyeste norske kulturkretser på slutten av 1800-tallet, men i dag er Frederick Delius glemt i Norge.

– Delius er en kjent og viktig komponist ute i verden, bare ikke i Norge. Landet han anså som sitt åndelige hjem, har glemt hvem han var, sier musiker, dramatiker og forfatter Andrew J. Boyle.

Boyle er aktuell med boka «Delius and Norway». Som et symptom på hvor glemt Delius er, måtte boka utgis på det britiske forlaget Boydell.

– Jeg skulle jo helst gitt ut boka på norsk, men hos norske forlag var reaksjonen bare: «Hvem var Delius?», forklarer den Fredrikstad-bosatte Boyle.

Han kom selv til Norge i 1980 i forbindelse med doktorgradsarbeidet om nettopp musikken til Delius.

Fakta

• Frederick Delius (1862–1934) var en britisk komponist med tyske aner. Han regnes som en av de mest markante britiske komponistene før annen verdenskrig.

• Delius besøkte Norge først på 1880-tallet og ble etter hvert en ordentlig norgesvenn. Han kjente Johan Halvorsen, Edvard Grieg og besøkte Edvard Munch i Åsgårdstrand og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad. Knut Hamsun besøkte Delius i 1879 på hytta hans i Ville d’Avray utenfor Paris.

• Nå har boka «Delius and Norway» utkommet, ført i pennen av Andrew J. Boyle.

Kilde: Wikipedia

En britisk turist

Den begynnende turismen til Norge blomstret mot slutten av 1800-tallet. Spesielt britene var hyppige gjester i norske fjell og fjorder, noe som blant annet skyldtes at Storbritannia hadde blitt hyperindustrialisert på relativt kort tid. De som hadde råd, oppsøkte naturen der den var å finne.

I lengselen etter det uberørte festet mange briter et romantisk blikk på Norge. Flere reiseskildringer og turistguider ble skrevet, og Skandinavia ble på et noe typisk arrogant, britisk vis omtalt som «The Northern Playground». En anekdote forteller at en bonde skal ha sagt, idet enda en person kom ned fra en bratt fjellskrent: «Enten har han fullstendig mistet vettet, eller så er det en engelskmann.»

Frederick Delius kom til Norge første gang i 1881.

– Delius var ikke en av disse typiske britiske turistene. Han så norsk natur og kultur på en dypere måte enn de fleste andre. Derfor tror jeg også at hans venner, som Grieg, fattet interesse for ham, forteller Boyle.

Forfatteren beskriver hvordan Delius ble blendet av kunstnergenerasjonene som hadde gitt Norge navn, som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg.

– Han så Norge som en liten kjempe som hadde forløst en enorm kreativ energi. Han så med stor respekt på den norske bondestanden, som han så som et stilltiende folkeslag som hadde vært på fjellet og ved fjorden i generasjon etter generasjon.

Røsslyng til Grieg

Frederick Delius var en verdens­borger. Slekten var fra Tyskland, han var født og oppvokst i Nord-England og levde en lengre periode i Florida i USA. Musikken hans har blitt beskrevet som inspirert av både sørstatene i USA og Norge. Delius bodde siden store deler av livet i Paris med sin Beograd-fødte kunstnerkone Jelka Rosen, men tilbrakte 20 lange somre på ferie i Norge. Men det var i studietida i Leipzig som 25-åring at han stiftet bekjentskap med den norske kultureliten. Da hadde han allerede flere Norges-besøk bak seg.

I Leipzig knyttet han tette vennskapsbånd med fiolinisten Johan Halvorsen og komponisten Christian Sinding, som igjen introduserte han for Edvard og Nina Grieg en tidlig desemberdag i 1887. En 44-årig Grieg og en nesten 20 år yngre Delius fant hverandre i en felles fascinasjon for Jotunheimen og Hardangervidda. Ekteparet Grieg, Halvorsen, Sinding og Halvorsen ble en «klikk», slik Grieg selv beskriver dem. De var blant annet svært opptatt av det populære kortspillet whist.

Delius skriver om den første tida med Grieg: «Vi spiste sammen hver dag i flere måneder, spilte et slag whist og gikk tur langs promenaden.» Grieg var på høyden av sin karriere og hadde den vinteren premiere på en av hans fiolinsonater. Delius skrev entusiastisk til Grieg om konserten og la ved en liten grein av røsslyng fra Hardangervidda.

– Grieg og Delius hadde en sann kjærlighet til hverandre, og spesielt for Delius ble vennskapet utrolig viktig, forteller Boyle.

Ifølge Delius skal Grieg ha blitt dypt imponert over den lille symbolske gaven, og i en notisbok fra 1888 i Grieg-arkivet i Bergen ligger utrolig nok en tørket kvist av lyng – muligens den samme.

Grieg selv skriver begeistret i et brev om møtet med «Norges-gale» Delius: «Han har vært fire ganger i Norge og sover under åpen himmel på Hardangervidda i fjorten dager.» Derfor får han også tilnavnet Hardangervidde-mannen, og de to får flere store naturopplevelser sammen i den norske fjellheimen.

Også Edvard Munch ble senere en viktig venn for Delius. Den betydningsfulle Verdens Gang-redaktøren Ola Thommessen og kvinnesaksforkjemperen Randi Blehr ble også viktige bekjentskaper.

Musikken til Delius

Hva så med musikken til komponisten som av Encyclopædia Britannica omtales som «en av de mest særegne i gjenopplivningen av britisk musikk på slutten av 1800-tallet»?

– Første del av hans karriere hadde han mye Grieg i seg. Det var en del av de senromantiske, svulstige effektene vi kjenner fra den tida, litt som Wagners operaspråk, forklarer Andrew J. Boyle.

Delius fikk sitt virkelige gjennombrudd i det første tiåret av 1900-tallet. Han var påvirket av en omskiftelig samtid hvor nye tanker om universet, evolusjonen og psykologien gjorde at synet på mennesket i verden var i rask endring. Dette preget komponistens andre periode, mener Boyle.

– Vi ser et brudd hos Delius. Han utvikler etter hvert et mer personlig språk, hvor han ønsker å beskrive det moderne menneskets tilstand. Den nye tida gjør på mange måter mennesket mindre enn både tida og naturen, og man havner på søken i storslått natur.

Spesielt Friedrich Nietzsche var en viktig inspirasjonskilde.

– Endringene i resten av samfunnet ble sakte filtrert gjennom musikken. Her bruker Delius den norske, åpne, uendelige fjellvidda som en sentral metafor, sier Boyle.

Skandalen i Christiania

I skogen overfor sin egen hytte i Lesjaskog i Oppland blir en fysisk svært svekket Frederick Delius båret av et knippe internasjonale venner på en kjøkkenstol. Året er 1923 og en delvis lammet Delius opplever et siste møte med norsk natur. Da har det gått over 25 år siden den store krisa i forholdet til landet – en krise som gjorde at han mistet de fleste av vennene i Norge.

Det er denne krisa som forklarer hvorfor nordmenn i dag ikke vet hvem Frederick Delius var, og heller ikke vet hvor viktig Norge var for ham.

– Han gjorde den vanvittige tabben å parodiere nasjonalsangen på et tidspunkt hvor nasjonalismen kanskje var på sitt varmeste. Han hoppet i suppa når den var på sitt varmeste, sier Boyle.

I dagene før stortingsvalget 1897 setter Delius, i samarbeid med forfatter, kritiker og teatersjef Gunnar Heiberg, opp stykket «Folkeraadet». Oppsetningen blir beskrevet som en satirisk komedie hvor «skyteskiven er nasjonalt skryt og hykleri» og temaet den betente unionsstriden. Like før valget skapte spesielt et harselas med «Ja, vi elsker» opprørsstemning, hevder Boyle.

– Det var et voldsomt nasjonalt valg – noe engelskmannen Delius mistolket. Versjonen av nasjonalsangen er sett med dagens øyne ikke smakløs, men ble tolket som en fornærmelse. Til og med en måned etter valget ble det piping og hoing. Det er en glemt historie – og en veldig unorsk og uhøflig måte å behandle en utenlandsk gjest.

Munchs viktige mann

Den engelske komponisten, nå bosatt i Paris, fortsatte å vende tilbake til Norge. De viktige vennskapene med kulturlivet var brutt, men fjellet og naturen sto tilbake. Ett viktig vennskap sto også ved lag: Edvard Munch. Og ifølge Boyle kan Delius ha spilt en viktig rolle for Munchs karriere.

– Munch og Delius hadde et viktig vennskap. Delius arbeidet utrettelig i flere år for å gjøre Munchs verk kjent blant gallerister i Paris. Munch trengte ikke lenger å komme til Paris hvert år; han stolte på at Delius gjorde jobben.

Historien om Frederick Delius er en historie om en skikkelse som beveger seg rundt de mest berømte norske kulturpersonligheter, men som siden blir glemt. Det er en historie om en komponist som gjør suksess ute med musikk inspirert av sine opplevelser i Norge, men som få nordmenn har hørt om i dag. Men det er kanskje først og fremst en historie om en fascinerende personlighet og hans evige kjærlighet til et land og et landskap han aldri klarte å glemme.

– Annethvert år vendte han tilbake til fjellheimen. I alle biografier står det at Norge alltid ville være hans åndelige hjem. Han ønsket å bli begravet her, men måtte ta til takke med en kirkegård som lignet på Norge.

– Hvordan kan Delius komme frem fra glemselen?

– Drømmen er at flere skal få høre musikken hans. Hadde jeg kunnet ønsket meg én ting, var det at hans viktigste verk «The Song of the High Hills» kom inn på Filharmoniens program. Da kunne jeg endelig lagt fra meg dette livsverket.

modernetider@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.56
Fredag 22. september 2017
En skandale på Christiania Teater ­høsten 1897 gjør at nordmenn fremdeles ikke vet hvem komponisten Frederick Delius er.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk