Torsdag 21. september 2017
TATT: Politi fjerner en uavhengighetstilhenger i Terrassa, Spania, tirsdag. Spanske myndigheter trapper opp aksjoner mot folkeavstemningen om katalansk selvstendighet 1. oktober. FOTO: Manu Fernandez, AP/NTB scanpix
Politiraid og arrestbølge mot katalanske tjenestefolk og politikere:
Maner til motstand
AKSJON: Catalonias president oppfordrer til «fredelig motstand» etter arrestbølge mot lokale tjenestefolk og politikere.

Spania

Catalonia skal etter planen avholde en folkeavstemning om full løsrivelse fra Spania den 1. oktober. Det finner ikke sentralregjeringen seg i. Regjeringen og grunnlovsdomstolen i landet mener folkeavstemningen er ulovlig.

Væpnet spansk politi raidet i går flere regjeringsbygg i Barcelona, det administrative senteret og regionshovedstad i Catalonia.

Tirsdag raidet politiet private postselskaper på jakt etter stemmesedler og stemmeurner.

– Catalonia ønsker å skaffe seg internasjonal legitimitet med en folkeavstemning. Det kan bare skje om folkeavstemningen er lovlig, og dersom deltakelsen er høy, sier Rune Dahl Fitjar, professor ved Universitetet i Stavanger, og ekspert på regionalisme i Europa.

Fakta

Catalonia:

• Region nordøst i Spania med om lag 7,5 millioner innbyggere. Barcelona er regionshovedstad.

• Regionen står for nesten 20 prosent av Spanias bruttonasjonalprodukt og kalles «Spanias fabrikk».

• 1. oktober holder Catalonia folkeavstemning om selvstendighet fra Spania.

• Et selvstendig Catalonia ville blitt verdens 99. mest folkerike stat med et brutto nasjonalprodukt på over 200 milliarder euro.Kilde: NTB

Oppfordrer til motstand

Minst 13 lokale politikere og tjenestefolk er arrestert, inkludert delstatens visestatsminister Josep Maria Jove. Jove har ansvar for regionens finanspolitikk.

Katalanere samlet seg utenfor regjeringsbygget og ropte slagord som «Vi skal stemme». Den katalanske parlamentspresidenten Jordi Sanchez oppfordret i går til «fredelig motstand» mot politiets aksjoner.

– Tida har kommet. Vi kjemper fredelig, og forsvarer våre institusjoner uten å bruke vold, skrev han på sosiale medier.

Fitjar hevder Madrids aksjoner kan øke polariseringen blant befolkningen i Catalonia. Han understreker at det er to hovedårsaker til ønsket om løsrivelse: kulturell identitet og økonomisk velstand.

– Catalonia er rikere enn de andre delstatene, og separatistene ønsker ikke å finansiere andre mindre utviklede delene av Spania. Regionalisme øker i økonomisk vanskeligere tider, sier han.

Vant valget i 2015

Partier som støtter løsrivelse fra Spania vant det regionale parlamentsvalget i 2015, men sikret seg ikke majoriteten i parlamentet. En koalisjon av partier som er for løsrivelse, dannet regionsregjering.

Catalonias regjering annonserte i 2014 en folkeavstemning om løsrivelse, men Grunnlovsdomstolen erklærte også da at folkeavstemningen var grunnlovsstridig.

Regjeringen gjennomførte folkeavstemningen etter å ha erklært at den ikke blir bindende. Den gang stemte 81 prosent ja til løsrivelse, men bare 30 prosent av stemmeberettigete deltok i folkeavstemningen.

– Catalonia er ikke en homogen delstat, og det er ikke gitt at flertallet ønsker løsrivelse. Men Madrid frykter kanskje en avstemning i større grad nå som separatister utgjør regjeringen, sier Tor Georg Jakobsen, professor ved NTNU og ekspert på internasjonal politikk.

Det spanske parlamentet forkastet i går en støtteerklæring til sentralregjeringens politiaksjoner i Catalonia med 166 stemmer mot 158 stemmer. Sosialdemokratiske PSOE støttet venstresida i det spanske parlamentet, og sikret flertall mot støtteerklæringen.

Flere separatistpartier, i tillegg til venstreradikale Podemos, kansellerte alle planlagte politiske møter i går.

amalw@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.37
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.
Torsdag 12. april 2018
VARSEL: Donald Trump ber Russland gjøre seg klare for amerikanske missiler mot Syria etter gassangrepet i Øst-Ghouta.
Onsdag 11. april 2018
MØTER: Statspartiet i Pyongyang har lagt føringene for toppmøtene med USA og Sør-Korea.
Tirsdag 10. april 2018
EXIT-TRØBBEL: Donald Trump vil trekke USA ut av Syria. Men gassanklager mot Assad-regimet øker isteden sjansen for amerikansk eskalering i Midtøsten.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk