Torsdag 21. september 2017
TATT: Politi fjerner en uavhengighetstilhenger i Terrassa, Spania, tirsdag. Spanske myndigheter trapper opp aksjoner mot folkeavstemningen om katalansk selvstendighet 1. oktober. FOTO: Manu Fernandez, AP/NTB scanpix
Politiraid og arrestbølge mot katalanske tjenestefolk og politikere:
Maner til motstand
AKSJON: Catalonias president oppfordrer til «fredelig motstand» etter arrestbølge mot lokale tjenestefolk og politikere.

Spania

Catalonia skal etter planen avholde en folkeavstemning om full løsrivelse fra Spania den 1. oktober. Det finner ikke sentralregjeringen seg i. Regjeringen og grunnlovsdomstolen i landet mener folkeavstemningen er ulovlig.

Væpnet spansk politi raidet i går flere regjeringsbygg i Barcelona, det administrative senteret og regionshovedstad i Catalonia.

Tirsdag raidet politiet private postselskaper på jakt etter stemmesedler og stemmeurner.

– Catalonia ønsker å skaffe seg internasjonal legitimitet med en folkeavstemning. Det kan bare skje om folkeavstemningen er lovlig, og dersom deltakelsen er høy, sier Rune Dahl Fitjar, professor ved Universitetet i Stavanger, og ekspert på regionalisme i Europa.

Fakta

Catalonia:

• Region nordøst i Spania med om lag 7,5 millioner innbyggere. Barcelona er regionshovedstad.

• Regionen står for nesten 20 prosent av Spanias bruttonasjonalprodukt og kalles «Spanias fabrikk».

• 1. oktober holder Catalonia folkeavstemning om selvstendighet fra Spania.

• Et selvstendig Catalonia ville blitt verdens 99. mest folkerike stat med et brutto nasjonalprodukt på over 200 milliarder euro.Kilde: NTB

Oppfordrer til motstand

Minst 13 lokale politikere og tjenestefolk er arrestert, inkludert delstatens visestatsminister Josep Maria Jove. Jove har ansvar for regionens finanspolitikk.

Katalanere samlet seg utenfor regjeringsbygget og ropte slagord som «Vi skal stemme». Den katalanske parlamentspresidenten Jordi Sanchez oppfordret i går til «fredelig motstand» mot politiets aksjoner.

– Tida har kommet. Vi kjemper fredelig, og forsvarer våre institusjoner uten å bruke vold, skrev han på sosiale medier.

Fitjar hevder Madrids aksjoner kan øke polariseringen blant befolkningen i Catalonia. Han understreker at det er to hovedårsaker til ønsket om løsrivelse: kulturell identitet og økonomisk velstand.

– Catalonia er rikere enn de andre delstatene, og separatistene ønsker ikke å finansiere andre mindre utviklede delene av Spania. Regionalisme øker i økonomisk vanskeligere tider, sier han.

Vant valget i 2015

Partier som støtter løsrivelse fra Spania vant det regionale parlamentsvalget i 2015, men sikret seg ikke majoriteten i parlamentet. En koalisjon av partier som er for løsrivelse, dannet regionsregjering.

Catalonias regjering annonserte i 2014 en folkeavstemning om løsrivelse, men Grunnlovsdomstolen erklærte også da at folkeavstemningen var grunnlovsstridig.

Regjeringen gjennomførte folkeavstemningen etter å ha erklært at den ikke blir bindende. Den gang stemte 81 prosent ja til løsrivelse, men bare 30 prosent av stemmeberettigete deltok i folkeavstemningen.

– Catalonia er ikke en homogen delstat, og det er ikke gitt at flertallet ønsker løsrivelse. Men Madrid frykter kanskje en avstemning i større grad nå som separatister utgjør regjeringen, sier Tor Georg Jakobsen, professor ved NTNU og ekspert på internasjonal politikk.

Det spanske parlamentet forkastet i går en støtteerklæring til sentralregjeringens politiaksjoner i Catalonia med 166 stemmer mot 158 stemmer. Sosialdemokratiske PSOE støttet venstresida i det spanske parlamentet, og sikret flertall mot støtteerklæringen.

Flere separatistpartier, i tillegg til venstreradikale Podemos, kansellerte alle planlagte politiske møter i går.

amalw@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.37
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk