Torsdag 21. september 2017
TATT: Politi fjerner en uavhengighetstilhenger i Terrassa, Spania, tirsdag. Spanske myndigheter trapper opp aksjoner mot folkeavstemningen om katalansk selvstendighet 1. oktober. FOTO: Manu Fernandez, AP/NTB scanpix
Politiraid og arrestbølge mot katalanske tjenestefolk og politikere:
Maner til motstand
AKSJON: Catalonias president oppfordrer til «fredelig motstand» etter arrestbølge mot lokale tjenestefolk og politikere.

Spania

Catalonia skal etter planen avholde en folkeavstemning om full løsrivelse fra Spania den 1. oktober. Det finner ikke sentralregjeringen seg i. Regjeringen og grunnlovsdomstolen i landet mener folkeavstemningen er ulovlig.

Væpnet spansk politi raidet i går flere regjeringsbygg i Barcelona, det administrative senteret og regionshovedstad i Catalonia.

Tirsdag raidet politiet private postselskaper på jakt etter stemmesedler og stemmeurner.

– Catalonia ønsker å skaffe seg internasjonal legitimitet med en folkeavstemning. Det kan bare skje om folkeavstemningen er lovlig, og dersom deltakelsen er høy, sier Rune Dahl Fitjar, professor ved Universitetet i Stavanger, og ekspert på regionalisme i Europa.

Fakta

Catalonia:

• Region nordøst i Spania med om lag 7,5 millioner innbyggere. Barcelona er regionshovedstad.

• Regionen står for nesten 20 prosent av Spanias bruttonasjonalprodukt og kalles «Spanias fabrikk».

• 1. oktober holder Catalonia folkeavstemning om selvstendighet fra Spania.

• Et selvstendig Catalonia ville blitt verdens 99. mest folkerike stat med et brutto nasjonalprodukt på over 200 milliarder euro.Kilde: NTB

Oppfordrer til motstand

Minst 13 lokale politikere og tjenestefolk er arrestert, inkludert delstatens visestatsminister Josep Maria Jove. Jove har ansvar for regionens finanspolitikk.

Katalanere samlet seg utenfor regjeringsbygget og ropte slagord som «Vi skal stemme». Den katalanske parlamentspresidenten Jordi Sanchez oppfordret i går til «fredelig motstand» mot politiets aksjoner.

– Tida har kommet. Vi kjemper fredelig, og forsvarer våre institusjoner uten å bruke vold, skrev han på sosiale medier.

Fitjar hevder Madrids aksjoner kan øke polariseringen blant befolkningen i Catalonia. Han understreker at det er to hovedårsaker til ønsket om løsrivelse: kulturell identitet og økonomisk velstand.

– Catalonia er rikere enn de andre delstatene, og separatistene ønsker ikke å finansiere andre mindre utviklede delene av Spania. Regionalisme øker i økonomisk vanskeligere tider, sier han.

Vant valget i 2015

Partier som støtter løsrivelse fra Spania vant det regionale parlamentsvalget i 2015, men sikret seg ikke majoriteten i parlamentet. En koalisjon av partier som er for løsrivelse, dannet regionsregjering.

Catalonias regjering annonserte i 2014 en folkeavstemning om løsrivelse, men Grunnlovsdomstolen erklærte også da at folkeavstemningen var grunnlovsstridig.

Regjeringen gjennomførte folkeavstemningen etter å ha erklært at den ikke blir bindende. Den gang stemte 81 prosent ja til løsrivelse, men bare 30 prosent av stemmeberettigete deltok i folkeavstemningen.

– Catalonia er ikke en homogen delstat, og det er ikke gitt at flertallet ønsker løsrivelse. Men Madrid frykter kanskje en avstemning i større grad nå som separatister utgjør regjeringen, sier Tor Georg Jakobsen, professor ved NTNU og ekspert på internasjonal politikk.

Det spanske parlamentet forkastet i går en støtteerklæring til sentralregjeringens politiaksjoner i Catalonia med 166 stemmer mot 158 stemmer. Sosialdemokratiske PSOE støttet venstresida i det spanske parlamentet, og sikret flertall mot støtteerklæringen.

Flere separatistpartier, i tillegg til venstreradikale Podemos, kansellerte alle planlagte politiske møter i går.

amalw@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.37
Onsdag 18. juli 2018
NY VENDING: Donald Trumps oppførsel åpner opp for samarbeid med Russland på flere områder, mener russisk professor. Vestlige politikere raser mot Trumps ettergivenhet overfor Putin.
Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.
Mandag 9. juli 2018
INDRE STRID: Tory-parlamentarikere kaller brexit-ministere «forrædere» etter en plan kritikere ser som «total kapitulasjon» overfor EU.
Lørdag 7. juli 2018
OPPTRAPPING: Handelskrigen mellom stor­maktene USA og Kina trappes opp. – Norsk handel kan bli skadelidende, sier ekspert.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk