Onsdag 20. september 2017
SNART fullført: Når NRK-kanalene i dag fjernes fra FM-nettet på Østlandet, står 95 prosent av Norges befolkning uten NRK-kanaler i FM-radioene sine. Når bare 44 prosent av befolkningen har dab-radio i bilen, kan overgangen for bilistene bli stor, vedgår daglig leder i Digitalradio Norge, Ole Jørgen Torvmark.
Klokka 11.11 i dag slutter NRK å sende radio på FM-nettet i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold:
Grønt lys for storslukking
RADIOHISTORIE: NRK ble opprettet gjennom Kringkastingsloven av 1933. Her fra den gang kronprins Olav talte i radioen 5. desember samme år. Foto: NTB Scanpix
Torgeir Waterhouse
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.

Medier

118 meter over bakken på Tryvann i Oslo ruver Tryvanntårnet, hovedsenderen for FM-nettet i Norge. Her er det duket for en spesiell seremoni klokka 11.11 i dag når NRK-journalistene Nina Stensrud Martin og Olav Viksmo Slettan skrur av NRKs FM-sendere for 1,8 millioner innbyggere i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold.

– Det er den største regionen vi slukker. Det er klart det er knyttet litt spenning til at vi skrur av NRKs FM-kanaler i et område hvor 34 prosent av Norges befolkning bor, sier Ole Jørgen Torvmark, daglig leder i Digitalradio Norge.

Slukkingen på det sentrale Østlandet er den største av de regionvise omleggingsprosessene fra FM til dab i Norge. Innen klokka rekker å slå 11.12 i dag står hele 94,5 prosent av landets befolkning uten NRK-kanaler i FM-radioene. Da er det bare Troms og Finnmark igjen på NRKs «slukke-liste».

Når også NRK-kanalene forsvinner fra FM-båndet i de nordligste fylkene i desember, i likhet med de store kommersielle aktørene P4 og Radio Norge, vil det bare være de lokale radiokanalene som blir igjen på FM-båndet i noen få år til. Norge er det eneste landet i verden som har vedtatt overgang fra FM til dab for riksdekkende medieaktører.

Mens både Finland og Sverige har skrinlagt sine dab-planer, har Danmark utsatt FM-slukkingen på ubestemt tid. At Norge går mot strømmen og fastholder omleggingen til dab, har møtt krass kritikk fra flere hold.

Fakta

Digitalt radioskifte:

• I løpet av 2017 slukkes FM-sendere over hele landet. Fra og med midten av desember er det kun lokalradio igjen på FM-båndet fram til 2021.

• 1,9 millioner nordmenn hører ifølge Digitalradio Norge på dab-radio daglig.

• Av norske bilister er det kun 44 prosent som har dab-radio i bilen. 54 prosent av bilistene som oppgir at de lytter til radio mens de kjører bil, har nå installert dab.

• Ifølge Nordea Investment Management vil omleggingen til dab koste 23 milliarder kroner for den norske ­bilparken.

• Ifølge en Ipsos-undersøkelse utført for Dagbladet i august oppga 60 prosent at de er misfornøyde med dab-­omleggingen.

Det merker Torvmark i Digitalradio Norge, som også eies av P4 og NRK og samarbeider tett med SBS Radio (Radio 1).

– Dette er et såpass stort teknologiskifte, så selv om flertallet allerede er digitale radiolyttere, er det ikke overraskende at det også finnes motstandere. Det må vi regne med, sier Torvmark.

Bilister i Dab-trøbbel

En av dem som har pekt på det tekniske plunderet som forbrukerne må hanskes med i det digitale radioskiftet, er direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse.

– Når FM-nettet slukkes får vi se om alle hullene i dab-dekningen faktisk er tettet, slik som de hevder, sier Waterhouse og viser til NRKs arbeid med å forbedre dab-dekningen og sette opp 250 ekstra dab-sendere over hele landet etter omfattende klager på dekningen.

Waterhouse sier den største spenningen rundt dagens FM-slukking er knyttet til bilistene.

– De er i bevegelse hele tida, og vi hører stadig historier om folk som sliter med dab-dekningen.

Investeringsdirektør i Nordea Rober Næss har tidligere anslått overfor TV 2 at dab-omleggingen koste norske bilister svimlende 23 milliarder kroner.

For å installere en adapter som kan motta dab-signaler via FM-radioen, må bilister betale fra 1500 kroner og oppover, forteller Waterhouse. I tillegg kommer gjerne en ekstrautgift på minst en tusenlapp for å få en profesjonell til å installere adapteren. Det er stort sett nødvendig å få profesjonelle til å gjøre jobben, forklarer IKT-direktøren.

– Om antennen ikke er ordentlig jordet i bilen, eller om den ikke er riktig montert, får man fort veldig dårlige mottaksforhold, sier Waterhouse.

– For en forbruker er det i praksis veldig frustrerende om dab-utbyggerne påstår utbyggingen og dekningen er bra, radiomontøren hevder at den nyinnkjøpte adapteren er riktig montert, og dab-dekningen likevel oppleves som dårlig, legger han til.

– Ja, det kan bli dyrt

Digitalradio-sjef Ole Jørgen Torvmark vedgår at behovet for informasjon om installering av antenner i bil nok har vært enda større enn det Digitalradio Norge hadde sett for seg.

– Radio i bil er helt klart det som er mest utfordrende for forbrukeren. Det å sette inn adapteren og få lyd i den klarer alle. Men om antennen ikke monteres riktig vil du fort oppleve dårlig mottak, selv om det er dekning på stedet.

Ifølge Torvmark viser undersøkelser at halvparten av lytterne sier at de vil vente med å bytte ut bilradioen sin til FM-nettet slukker.

– Derfor forventer vi at veldig mange lyttere vil finne løsninger på dette de kommende månedene når både NRK og de kommersielle kanalene vil forsvinne fra FM-nettet.

– Men det å «finne løsninger» kan fort koste ganske mange tusen for den enkelte forbrukeren?

– Ja, dette kan være dyrt, spesielt for nyere biler. Men vi oppfordrer folk til å undersøke hva som er den rimeligste løsningen, sier Torvmark.

Klager til riksrevisjonen

Mye tyder på at klagene ikke kommer til å stilne med det første. I august sendte en gruppe private dab-motstandere på vegne av gruppene en anmodning til Riksrevisjonen om å granske Stortingets vedtak om slukking av FM-nettet, samt en tilsvarende oppfordring til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Mandag oppfordret Aftenposten på lederplass at Riksrevisjonen tar brevet til etterfølgelse.

– Jeg har notert meg at seks privatpersoner har levert inn en klage til Riksrevisjonen, men jeg ser også at Riksrevisjonen har lagt klagen til side, sier Torvmark.

yngvildt@klassekampen.no

Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?
Fredag 1. desember 2017
Norske elever lærer om samhold og rosetog når 22. juli er tema. Lise Granlund mener skolen også må undervise i Anders Behring Breiviks radikalisering.
Torsdag 30. november 2017
Kulturinstitusjoner som har kommuner eller fylker som eiere, er mer utsatt for kunstnerisk innblanding og usikker finansiering, viser ny rapport. Tidligere teatersjef Catrine Telle kjenner seg igjen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk