Tirsdag 19. september 2017
TERROR: Et kapret fly krasjer inn i et av tårnene i World Trade Center 11. september 2001. Tårnene kollapset sammen med en tredje bygning. Foto: SETH MCALLISTER, AFP/NTB scanpix
Kollapsen i WTC7 skyldes ikke utplasserte sprengladninger, sier den offentlige granskingen.
Progressiv kollaps

«Cui bono?», «Hvem er dette godt for?», er et uttrykk som brukes for å antyde at det finnes et skjult motiv bak en forbrytelse eller at den skyldige er en annen enn vi tror. Vanligvis brukes uttrykket for å si at den skyldige er blant dem som tjener på forbrytelsen. Det kan være klokt å ha denne typen spørsmål i bakhodet, men det er et svært dårlig utgangspunkt hvis det alene skal kunne si noe om hvorfor og hvordan ting skjer og hvem som står bak. I debatten etter terrorangrepet 11. september 2001 har antakelsen i konspirasjonsmiljøene vært at de mest reaksjonære, krigerske delene av den amerikanske administrasjonen «tjente» på terrorangrepet fordi det ga dem støtte for en mer aggressiv krigspolitikk. Fra denne antakelsen går man videre til å si at de ikke bare «tjente» på hendelsen; de sto også bak den. Etter terrorangrepet har amerikanske konspirasjonsmiljøer kommet opp med stadig mer fantasifulle teorier om hva det var som virkelig skjedde. Noen hevder at det ikke var noen fly som krasjet i tvillingtårnene i det hele tatt; opinionen ble i stedet manipulert av en gedigen dekkoperasjon med falske videoer og nyhetssendinger.

Den mest utbredte teorien er likevel at tvillingtårnene og WTC7, som ikke ble rammet av flyangrepet, kollapset fordi det var plassert hundrevis av sprengladninger i bygningene. Denne teorien støttes intuitivt av mange som har sett på Youtube hvordan WTC7 plutselig raste sammen mange timer etter terrorangrepet. Det ser rett og slett merkelig ut. Men betyr det at verdenshistoriens drøyeste konspirasjonsteori er sann? Den basale forutsetningen for teorien er at amerikanske myndigheter, CIA, «deep state» eller andre, var villig til planmessig å myrde tusener av amerikanere og hadde kapasitet til å dekke over ansvaret for massemordet i ettertid. Teorien må også innebære at selve flyangrepet, hvis det da har funnet sted, var en del av en slik «inside job», ettersom hele poenget var at sprengningen av bygningene skulle kamufleres med passasjerflyene som braste inn i tårnene.

Folk som har latt seg overbevise av disse teoriene, henviser til at det finnes en rekke eksempler på at makthavere har ført opinionen bak lyset. Det mest kjente eksempelet er da USA hevdet at Nord-Vietnam angrep amerikanske fartøy i Tonkinbukta i 1964. Denne episoden gjorde at Kongressen ga grønt lys for opptrapping av det militære engasjementet i Vietnam. I seinere tid har vi også sett hvordan USA i 2003 løy om Iraks masseødeleggelsesvåpen. Dette tjente som begrunnelse for angrepskrigen mot landet. Slike eksempler finnes det mange av, og det vil komme flere. Makthavere benytter seg også av sjokkartede hendelser for å få gjennomslag for en politikk i egen interesse, slik Naomi Klein har beskrevet i boka «Sjokkdoktrinen». De gjør det mulig å handle på helt nye måter fordi opinionen er endret. Det betyr ikke at disse aktørene selv har planlagt og gjennomført disse hendelsene.

Etter alle store ulykker og katastrofer oppstår det spekulasjoner, spesielt når hendelsene er ekstraordinære. Og det var virkelig underlig at bygningen som ikke var truffet av fly, raste sammen. De færreste av oss er eksperter på slike ting, og mange har latt seg overbevise av egen titting på Youtube og det som framstår som ugjendrivelige «bevis» fra utrettelige konspirasjonsmiljøer. De færreste har satt seg inn i det omfattende faglige granskingsarbeidet som er gjennomført. Det velrenommerte magasinet Popular Mechanics, som skriver om populærvitenskap og teknologi, har en gjennomgang fra august i år, basert på rapporten fra National Institute of Standards and Technology (NIST). Deres konklusjon er at det verken var utplasserte sprengladninger, dieseltanker, rystelser i bakken eller flybensin som førte til at WTC7 raste sammen. Granskerne behandler også påstandene om at det er umulig for en slik bygning å kollapse uten bruk av eksplosiver. NIST sier at det er første gang de har sett at en bygning høyere enn 15 etasjer har rast sammen som følge av en brann; så dette har vært ekstraordinært. De mener de likevel har avdekket forløpet. Det hele startet med at det ene tvillingtårnets fall utløste brann i minst ti etasjer i WTC7. Brannene kom ut av kontroll fordi sprinkleranlegget ikke fungerte. Vanntilførselen var ødelagt på grunn av tvillingtårnenes kollaps. Etter sju timer med ukontrollerte branner mistet en stålbjelke i 13. etasje kontakten med en av de 81 bæresøylene som holdt konstruksjonen oppe. Så kollapset gulvet i 13. etasje, noe som førte til at gulv etter gulv sviktet ned til 5. etasje. Søylen som ikke lenger var støttet med en bjelke, ga etter. Det førte til raske, påfølgende strukturelle skader. Alle de 23 sentrale søylene, fulgt av de utvendige søylene, sviktet i det som kalles «progressiv kollaps». Det betyr at en skade ett sted spres videre og til slutt fører til at hele strukturen kollapser. Etterforskningslederen sier at de nå for første gang har sett at brann kan føre til denne typen progressiv kollaps. Granskerne har også undersøkt påstandene om at det måtte ha vært eksplosiver involvert. Deres konklusjon er at de ikke fant noe bevis som tyder på det. For øvrig påpeker de at den minste ladningen som er nødvendig for å få en av de bærende søylene til å svikte, ville ha gitt et smell på 130–140 desibel på en kilometers avstand. Ingen vitner har fortalt om slike smell; de finnes heller ikke på lydopptakene fra hendelsen.

For meg virker arbeidet som NIST har gjort både grundig og solid. Hvordan det er mulig på denne bakgrunnen å hevde at det er «innlysende» at det dreide seg om en planlagt sprengning med eksplosiver, er for meg vanskelig å forstå. Det store spørsmålet er likevel hva som gjør at man er villig til å tro på den grunnleggende konspirasjonsteorien, som forutsetter at ja, hvem vet?, var villig til å drepe tusener, ja titusener av amerikanere, for å oppnå noe som i høyden er uklart, og som ut fra omfanget må ha involvert en hel hær av mennesker i planlegging og utførelse; uten at noen har sett noe eller lekket noe i ettertid. Dette er ikke snakk om en hvilken som helst konspirasjonsteori; det er kanskje den drøyeste i verdenshistorien, som overgår det meste av det vi har sett, inkludert Sions vises protokoller. Det faktum at det finnes løgn og bedrag i USA og i internasjonal storpolitikk, betyr ikke at den drøyeste og villeste konspirasjonsteorien har noe for seg.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Fredag 23. februar 2018
• Alle som har pusset opp hjemme eller sittet i et borettslagsstyre, vet at det i byggeprosjekter kan tilkomme ekstra utgifter. Kanskje var ikke grunnen som antatt, det elektriske anlegget måtte i tillegg oppgraderes, eller arbeidet tok...
Torsdag 22. februar 2018
• Den generelle kriminaliteten i samfunnet øker ikke, men det er urovekkende at flere barn og ungdom trekkes inn i kriminelle miljøer. En oppsummering fra Sør-Vest politidistrikt, som er omtalt i Stavanger Aftenblad, viser at kriminaliteten...
Onsdag 21. februar 2018
• Arbeiderpartiets stortingsgruppe har utformet en liste med «forutsetninger» som må innfris før partiet kan godkjenne EUs tredje energimarkedspakke, inkludert tilslutning til det overnasjonale energibyrået Acer. Det er høyst uklart hvem det...
Tirsdag 20. februar 2018
• Økonomiprofessor Dani Rodrik skriver i en artikkel i Project Syndicate om den doble trusselen mot det som gjerne kalles det «det liberale demokratiet». Rodrik hevder at det under de fleste demokratiske gjennombrudd er to krefter på banen.
Mandag 19. februar 2018
• I desember 2002 døde to afghanere i amerikansk fangenskap i et militæranlegg i Bagram. Amerikanske soldater lenket fangene til taket, og slo og sparket dem over flere dager til de til slutt døde. Den ene fangen, drosjesjåføren Dilawar...
Lørdag 17. februar 2018
• Norge er midt inne i en større forsvarsdebatt der det er påvist store svakheter i den nasjonale forsvarsevnen. De militære even­tyrene i Afghanistan og Libya er sterkt omstridt og har ikke gitt landet større trygghet – snarere tvert imot.
Fredag 16. februar 2018
• I 2015 fikk Høyre/Frp-regjeringen med støtte fra Venstre flertall for å endre arbeidsmiljøloven slik at det ble enklere for arbeidsgivere å ansette folk midlertidig. Forslaget ble begrunnet med de mest fantasifulle argumenter fra daværende...
Torsdag 15. februar 2018
• Fylkestinget i Vest-Agder vedtok denne uka å bevilge 25 millioner kroner til etableringen av et nytt kunstmuseum i en ombygd kornsilo i Kristiansand. Det har lenge stått strid om dette prosjektet. Den har handlet om på hvilke premisser det...
Onsdag 14. februar 2018
• Utenriksdepartementet har bedt lovavdelingen i Justisdepartementet om en ny vurdering av forslaget om å knytte Norge til EUs energiregulatorbyrå, Acer. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at lovavdelingen skal vurdere om norsk...
Tirsdag 13. februar 2018
• Tidligere professor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Universitetet i Tromsø, Nils Aarsæther, skriver i Aftenposten at stortingsvedtaket om å slå sammen Finnmark og Troms, på tvers av fylkestingsvedtak, er et stort feilgrep.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk