Tirsdag 19. september 2017
PIONER: Kleivas kunstnerskap blir hyllet etter hans bortgang. FOTO: Linda Bournane Engelberth
Kunstner og nøkkelfigur i Gras-kollektivet Per Kleiva (1933–2017) gikk bort søndag:
En politisk popkunstner
NY VÅR: Kleivas triptyk «Uten Tittel» (1982) hang i S-blokka da det smalt i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Verket ble fikk hard medfart, men ble restaurert og henger nå i Kulturdepartementet. Foto: KORO
IKONISK: Silketrykket «Amerikanske sommerfugler», en direkte kritikk av Vietnamkrigen, er blant Kleivas mest kjente verk. Kunstner Håkon Bleken skrev i juli en hyllest til trykket i Klassekampens debattspalter: «Hver gang jeg går ut fra soverommet eller badet er det der og jeg tenker ‘det er kanskje litt håp allikevel’, så lenge sånt lages.»
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.

Ved Veis Ende

Da den dødelige bomba i regjeringskvartalet gikk av 22. juli 2011, blåste trykkbølgen inn vindusruter og dører av full kraft i departementsbygningene i Oslo sentrum. På en av veggene i S-blokka, hvor blant annet Statsministerens kontor lå, hang tre bilder signert kunstneren Per Kleiva.

Idet bomba smalt, og i det kaotiske redningsarbeidet som fulgte, blåste maleriet i tre deler fra 1982 av veggen, havnet på gulvet og ble tråkket på av redningspersonell som stormet til. Triptyket, laget i slagmetall, lim, sand, jernoksydpulver og spraymaling, fikk hard medfart, men etter mye arbeid ble verket restaurert og fikk nytt liv. I fjor høst ble verket hengt opp igjen, på Kulturdepartementets vegger.

På verkets høyre bilde står det risset inn et Pablo Neruda-dikt: «Et eller annet fortapt sted midt i sommeren står vi med uttørra lepper besatte av tørst etter et regn av kyss.»

Kulturdepartementet er langt fra det eneste stedet Per Kleiva har satt sitt avtrykk. Når han på søndag sovnet inn, 84 år gammel, er det en viktig skikkelse i norsk kunsthistorie som har gått bort.

– Vi mister en kunstner som var et av sin tids viktigste tidsvitner og kronikører, sier professor i kunsthistorie og kunstanmelder i Klassekampen, Øivind Storm Bjerke.

Fakta

Per Kleiva:

• Født 1. april 1933 i Torsken kommune i Troms. Vokste opp i Troms, på Sunnmøre og i Gulen i Sogn.

• Mest kjent for grafikk og silketrykk med politisk brodd i tida da han var en sentral aktør i kunstnerkollektivet Gras på tidlig 1970-tall.

• Kleiva startet sin kunstnerkarriere på 1950-tallet. Fra 1955 til 1957 studerte han under Per Krogh på Statens Kunstakademi og seinere på kunstakademiene i København, Firenze og Stockholm.

• Kleiva døde søndag, 84 år gammel.

– Kunsten hans hadde en poengtert slagkraft. Det var noe poetisk over uttrykket hans.

Ingen kom unna politikken

Kleiva ble uten tvil aller mest kjent for sine ikoniske silketrykk med politisk brodd på 1970-tallet. «Amerikanske sommerfugler» og «Tre blad frå imperialismens dagbok» fra 1971, som viser amerikanske helikopter over vietnamesiske blomsterenger, er motiver de fleste kjenner igjen.

– I begge disse trykkene viser han at det er mulig å formidle et sterkt politisk budskap samtidig som han sier noe overordnet og mer generelt ved hjelp av et sterkt visuelt formspråk, sier Nora Ceciliedatter Nerdrum om de to vietnamkrigkritiske trykkene.

Nedrum er kurator ved Kunst i det offentlige rom (Koro) og har skrevet hovedoppgave om silketrykkene til Kleiva og de andre kunstnerne som var tilknyttet kunstnerkollektivet Gras i Oslo på 1970-tallet.

Gras-gruppa, hvor Kleiva var en av nøkkelfigurene, var en aksjonistisk kunstnergruppe som produserte politiske bilder der særlig Vietnamkrigen og motstanden mot EEC (EU) sto sentralt. Gras-kunstnerne arrangerte også aksjon mot kunstkritikerne, og mange av dem var med på å initiere Kunstneraksjonen av 1974 som ledet til stiftelsen av Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon.

– De hang opp plakater på gatehjørner, hadde utstillinger i skolebygg og endret reglene for hvordan man viser kunst, forklarer Nerdrum.

Gras-gruppas ettermæle har vært omstridt, ifølge kuratoren og kunsthistorikeren, men i dag mener hun de fleste er enige i at gruppa står for en rekke sterke arbeider, som står igjen i kunsthistorien som sentrale verk for sin tid.

– Sammen med de andre kunstnerne i Gras tok Kleiva i bruk popkunstens formspråk og laget silketrykk med sterke politiske budskap, sier Nerdrum.

– Stor bredde

Kleiva var nemlig en av Norges aller første popkunstnere og var på den måten med på å forme etterkrigstidas kunsthistorie i Norge. Han ble sterkt inspirert av utstillingen «106 former for kjærlighet og fortvilelse» som ble vist på kunstmuseet Louisiana i Danmark på midten av 1960-tallet.

I et intervju i Dagbladet fra 2007 beskriver Kleiva møtet med den amerikanske popkunsten på Louisiana slik: «Jeg satte meg på båten og møtte en kunstutstilling som traff meg midt i sjela. Det var kunst som tok del i hverdagen og som ikke dreide seg bare om estetikk og maleriske problemer, men om følelseslivet. Popkunsten tok tak i samfunnet rundt meg og det stemte med min personlighet.»

Men den produktive kunstneren laget mye mer enn bare popkunst og grafikk, presiserer Nerdrum. Kleivas kunstnerskap rommet også materialarbeider, malerier og oppdrag i det offentlige rom, som utsmykkingen i Det Norske Teatrets foajé.

Øivind Storm Bjerke understreker at Kleiva var nyskapende i teknikk- og materialbruk.

– Han har mye større bredde enn det folk kanskje forbinder han med. Det at kunsten hans var så tidstypisk for 1970-tallet, har nok stått litt i veien for de seinere arbeidene hans, sier Bjerke, som mener det er verdt å reflektere over hvorvidt Kleiva har fått plassen han fortjener.

– Det er ganske tankevekkende at ingen av våre sentrale kunstinstitusjoner har viet en stor, retrospektiv presentasjon til en så viktig skikkelse.

Den største utstillingen av Kleivas kunst ble holdt i 2010 på Kunstmuseet i Trondheim.

– Det kan se ut som en historisk forsømmelse, sier Bjerke.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk