Tirsdag 19. september 2017
Kvinnedominert: Helse­vesenet.
Profittjag gir dårligere velferds- tjenester. Men hva med de ansatte?
På kvinnehelsa løs

Valgkampen er over. Offentlig sektor har vært livlig diskutert, velferdsprofitører og støttespillere har fått fortjent kritikk. Polariserte fjernsynsdebatter egner seg best til spisse budskap, og jeg sitter igjen med en nagende følelse av at de viktigste perspektivene ikke har vært belyst.

Det er riktig at kommersialisering og profittmotiver i velferden gjør noe med kvaliteten i tjenestene, fører til tap av demokratisk styring og raserer lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for dem som gjør jobben.

Men hvordan går det med dem som jobber der? Er det forskjell på dem og på dem som jobber i kommunen?

Det klokeste er kanskje å begynne å se på dem som jobber i de kvinnedominerte yrkene i kommunene. Den suverent største yrkesgruppen blant de kvinnedominerte yrkene er helsefagarbeiderne. Av alle sysselsatte kvinner i Norge utgjør de hele 11 prosent. Omkring 140.000 arbeidstakere i Norge er helsefagarbeidere og 84 prosent av dem er kvinner.

De færreste helsefagarbeidere i Norge jobber heltid, og 2013-tallene for uførhet viser at 80 prosent av denne yrkesgruppen begynner sin pensjonstid som ufør. Ser vi på sykepleiere, så er gjennomsnittlig avgangsalder for en norsk sykepleier 56 år. Mens vi ser at kvinner i større grad velger tradisjonelle mannsyrker, er det ingen bevegelse den andre veien. Kvinneyrkene forblir kvinnedominerte.

En trenger ikke å være et matematisk geni for å forstå at kompetansetapet for pleie- og omsorgssektoren er overveldende under dagens forhold. Det tegner seg også et bilde av at dagens HMS-praksis og måten vi organiserer arbeidet på i denne sektoren på ingen som helst måte er tilpasset kvinners behov, og at den arbeidende kvinnekroppen ikke er lik den gjennomsnittlige industriarbeiderens kropp.

Det trengs en gigantisk innsats for å identifisere hvilke faktorer som gjør disse arbeidstakerne syke over tid, og det er bruk for nytenkning om hvordan dette arbeidet organiseres. En satsing på helsefremmende arbeid vil utvilsomt være et premiss for å utvikle kvaliteten i disse tjenestene.

Hva har dette å gjøre med debatten om velferdsprofitører, spør du? Jeg er alvorlig bekymret for arbeidstakere som utfører pleie- og omsorgsoppgaver i hjemmene til folk. Hjemmehjelpere, ansatte i hjemmesykepleie og brukerstyrte assistenter, som jobber for kommersielle selskaper.

Vi vet at hvis det skal tjenes penger på deres arbeid, så må arbeidsgiver gi dem dårligere lønns- og pensjonsvilkår, og vi vet at det er penger å spare ved å ha færre folk på jobb. Det som skjer da, er at man tar det som i utgangspunktet er dårlige vilkår og gjør dem verre.

Vi som forsøker å organisere disse gruppene opplever at flere og flere ikke vil uttale seg åpent om vilkårene sine, og at de ikke oppsøker fagforeningene før de befinner seg i en krise. Denne debatten handler ikke om kvinnelige gründere, men om kvinner som ikke «får lov» til å sykemelde seg, kvinner som er på jobb i 14 døgn uten hvile, kvinner som betaler for profittjaget med helse og tap av livskvalitet.

post@fagforbundet-bergen.no

«Flere og flere vil ikke uttale seg åpent om vilkårene sine»

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.04
Tirsdag 19. september 2017
Valgkampen er over. Offentlig sektor har vært livlig diskutert, velferdsprofitører og støttespillere har fått fortjent kritikk. Polariserte fjernsynsdebatter egner seg best til spisse budskap, og jeg sitter igjen med...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk