Tirsdag 19. september 2017
Arundhati Roy

«Hun bodde på kirkegården som et tre» – slik starter Arundhati Roys nye roman, 20 år etter boken «Guden for små ting», som gjorde Roy til et symbol på et stigende India. En Askepott i indisk litteratur, merkevaren som ble paradert blant kitschy Bollywood-stjerner og skjønnhetsdronninger, har blitt «bête noire» i en usikker nasjon.

Som i et avskyelig eventyr ble den elskede prinsessen plutselig den forbannede onde ånden som kjemper mot globalisering, kapitalisme og industrialisering. Hennes meninger om amerikansk utenrikspolitikk, Israel og Sri Lanka, har gjort henne til en av de mest anerkjente polemikerne. Hennes bestemte, sterke og utvetydige standpunkt gjør henne til en langvarig fiende av suksessive regimer som anklager henne for å være partisk, noe som ikke er sant. Arundhatis kritikk er like skarp mot pakistansk-støttet militantisme som mot Indias militære okkupasjonen av Kashmir.

Siden verdens største demokrati har forvandlet den fortryllende dalen Kashmir til en uhyggelig kirkegård hvor lydløse ord vokser på stille trær, har Arundhati Roy blitt ekkoet av de uhørte stemmene. Hun er øynene på de ansiktene som er deformert av pellet-kuler, som tok sine siste bilder av obskure territorier der deres rettigheter til selvbestemmelse forsvant som en flyktig luftspeiling. Hennes politiske essayer utfordrer brutaliteten til et regime som etterligner den koloniale makten den har blitt befridd fra. For å gjøre ting verre og latterligere, ulike indiske regimer uten ryggrad har prøvd å stoppe henne ved å vise til den umoderne og arkaiske oppviglerloven som ble utarbeidet av Thomas Macaulay i 1870.

Men, forfatteren har vokst som et gigantisk tre i en skamfylt kirkegård hvor Bharat Mata (India) danser på aske av uskyldige ofre.

Narmada-elven, Gujarat-drapene, atomprøvesprengning, den maoistiske bevegelsen og Kashmir er kontroverser som Arundhati Roy snakker om og fordømmer nasjonalt og internasjonalt. Dette skaper stor bekymring for regjeringen i India, som frykter for sitt image i utlandet. Vestlige land som er skjult bak sin hyklerske maske av forsiktighet, spiller et motbydelig Machiavellisk spill ved å ikke fordømme menneskerettighetsbrudd som India begår. De lukker øynene og ørene slik at de kan gjøre India til en motvekt til Kina. Politiske og økonomiske strategikere er medskyldige i en av de mest brutale moderne okkupasjonene.

Denne uke er Arundhati Roy i Oslo for å promotere sin siste roman. Vil ekkoet fra Kashmir-dalen gjalle i de norske fjellene?

gautierari@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.11
Fredag 22. september 2017
Første gang vi møttes var et sted på Vestbredden i mai. En sjenert åtteåring, som ga oss stjålne blikk bak en bustete lugg. Jeg ville hilse på, strakk hånda ut mot henne. Hun nølte et øyeblikk før ansiktet sprakk opp i...
Torsdag 21. september 2017
I alt snakket om norske verdier har det vært lite oppmerksomhet på alle utfordringene det innebærer å være norsk. For hvem var det som en gang bosatte seg her nær iskanten i nord? De var neppe spesielt sosiale.
Onsdag 20. september 2017
Den 20. september er en trist dag for våre kjære FM-radioer i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold. Etter at NRK i mange år viste vilje til å kommunisere med meg, har de nå takket for seg. Min høyst oppegående FM-radio...
Tirsdag 19. september 2017
«Hun bodde på kirkegården som et tre» – slik starter Arundhati Roys nye roman, 20 år etter boken «Guden for små ting», som gjorde Roy til et symbol på et stigende India. En Askepott i indisk litteratur, merkevaren som...
Mandag 18. september 2017
På fredager har vi quiz i lunsjen på jobben. Quizen er sånn at man får flere og flere ledetråder og så er det om å gjøre å være først ut til å rope ut riktig svar. Denne gangen skal vi fram til en kommune. Da...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk