Lørdag 16. september 2017
TOK KONTROLL: Kurdiske Peshmerga-styrker tok kontroll over områdene rundt Kirkuk da irakiske styrker flyktet foran IS’ felttog i 2014. Her er peshmergaer utenfor Hawija, som nå skal frigjøres. Foto: MARWAN IBRAHIM, AFP/NTB scanpix
• IS’ siste skanse i Irak står for fall • Folkeavstemning skaper politisk kaos
Splittet før IS-offensiv
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.

Irak

Den islamske staten (IS) er nær beseiret i Irak, men noen få områder er fortsatt under det selverklærte kalifatets kontroll.

Det største av disse er Hawija-lommen, et område sør for Kirkuk som IS tok i 2014. Irakiske styrker har fått forsterkninger i området, og lokale medier melder at en offensiv er nært forestående. Området er omringet av kurdiske Peshmerga-styrker i nord og øst, og irakiske regjeringsstyrker i sør og vest.

Det antas å være færre enn 1000 IS-krigere i området som hadde en befolkning på rundt 150.000 før IS tok kontrollen.

Den amerikanskledete koalisjonen mot IS har gitt uttrykk for at de ønsker seg en flerfrontsoffensiv med «alle elementer av de irakiske sikkerhetsstyrkene», slik det ble gjort da de gjenerobret byen Tal Afar fra IS.

Samarbeid kan imidlertid vise seg å bli vanskelig ettersom den planlagte offensiven har havnet midt i en politisk maktkamp mellom regjeringen og de kurdiske selvstyremyndighetene.

Fakta

Hawija-lommen:

• Byen Hawija og de tilsluttede områdene har vært under IS-kontroll siden 2014 og er nå IS’ siste høyborg i Irak.

• Området er nå omringet av kurdiske styrker mot nord og irakiske regjeringsstyrker i sør, og en offensiv mot området er nå på trappene.

• Offensiven har vært utsatt flere ganger, blant annet på grunn av områdets etniske sammensetning og politiske uenigheter mellom kurdiske selvstyremyndigheter og Iraks regjering.

• Det antas å være færre enn 1000 IS-krigere i området.

Skal holde folkeavstemning

Bakgrunnen er at de kurdiske selvstyremyndighetene i sommer annonserte at de ville avholde en folkeavstemning om uavhengighet fra Irak. Det ble møtt med kraftige protester fra regjeringshold i Bagdad.

25. september skal befolkningen i den kurdiske regionen etter planen gå til urnene og svare på spørsmålet «Ønsker du at Den kurdiske regionen og de kurdiske områdene utenfor regionens administrasjon skal bli en uavhengig stat?».

Uavhengighetsspørsmålet er betent nok i seg selv, men nettopp ordlyden «de kurdiske områdene utenfor regionens administrasjon» gjør folkeavstemningen enda mer uspiselig for irakiske myndigheter. Formuleringen viser blant annet til byen og provinsen Kirkuk, som både den irakiske regjeringen og de kurdiske selvstyremyndighetene gjør krav på.

I dag har de kurdiske Peshmerga-styrkene militær kontroll over byen og flere andre områder som ligger utenfor grensene til den selvstyrte kurdiske regionen.

De rykket inn i de delvis kurdisk befolkede områdene etter at irakiske regjeringsstyrker flyktet framfor IS’ felttog i 2014.

Kirkuk er også en av Iraks mest oljerike provinser.

Gjensidig mistro

Peshmergaenes landhogg gjør den irakiske regjeringen svært skeptisk til å ha dem med i offensiven mot Hawija. De frykter at territorium som havner under kurdisk kontroll, kan bli vanskelig å få tilbake.

Mistroen er gjensidig. Hussein Yazdanpana, som er en av kommandantene for Peshmerga-styrkene sør for Kirkuk, har uttrykt bekymring overfor Basnews, et nyhetsbyrå basert i den kurdiske hovedstaden Erbil.

– Bagdad vil frigjøre Hawija uten Peshmerga-styrkene, i et framstøt mot folkeavstemningen om uavhengighet i Kirkuk, sa han til nyhetsbyrået på mandag.

Ifølge kommandanten ønsker den irakiske hæren – og sjiamilitsene Hashd al-Sha’bi – å angripe Hawija fra flere fronter, blant annet fra frontene som de kurdiske styrkene kontrollerer.

– Vi kommer ikke til å tillate Den irakiske hæren eller Hashd al-Sha’bi å gå seg inn i Hawija fra fronten sør for Kirkuk, sa Yazdanpana.

Legger press på kurderne

I forrige uke sa Iraks statsminister Haider al-Abadi at gjenerobringen av Hawija var avhengig av samarbeid mellom Peshmerga og regjeringsstyrkene. Samtidig har statsministeren gått til flere skritt som tirrer kurderne.

Det irakiske parlamentet vedtok torsdag å avsette guvernøren i Kirkuk Najm Eddine Karim på oppfordring fra statsminister al-Abadi. Ifølge Al Jazeera har guvernøren uttrykt sterk støtte til folkeavstemningen, og han godtar heller ikke avsettelsen, da han mener bare provinsrådet har makt til å avsette guvernøren.

Parlamentet har også avvist de kurdiske planene om å avholde folkeavstemning. I en resolusjon, vedtatt i fravær av kurdiske folkevalgte som forlot avstemningen i protest, kalles folkeavstemningen en «trussel mot […] freden og regionens sikkerhet».

Den gir også statsministeren fullmakt til å gå til alle nødvendige skritt for å bevare Iraks nåværende grenser, ifølge Al Jazeera.

De kurdiske myndighetene står imidlertid på sitt.

– Det irakiske parlamentets eskalering gjør forhandlinger med Bagdad umulig, sa presidenten for den kurdiske regionen Masoud Barzani.

axeln@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk