Klassekampen.no
Fredag 15. september 2017
Vanskelige folk

Vi mennesker ... Noen vokser opp i Holmenkollåsen med alt de vil ha, til og med utsikt, men sikkert er det ikke at de klarer seg bra på skolen. Noen knekkes under press, mens andre trenger presset, men klarer skolen å håndtere disse forskjellene?

Jeg kjenner en som alltid var annerledes. Han vokste opp i Bærum, gikk i klær fra loppemarked, hadde langt hår og var aktiv i Unge Høyre. Lekser gjord’n aldri og egne penger tjent’n med avislevering morgen og ettermiddag. Alle slags aviser ble lest hver dag, men til skolen kom’n når det passa’n. Merkelig nok så fikk’n holde på og kom seg gjennom den obligatoriske grunnskolen pluss videreutdanning omtrent på samme vis. Den store trivselen fikk han først på universitetet, hvor det den gang ikke var samme krav om studieprogresjon.

Fraværskontrollen i dag og kravet om studieprogresjon hadde antakelig gjort det umulig for ham å komme seg igjennom. Riktignok var det nære på i 4. klasse, da de ville sende ham på spesialskole sammen med en klassekamerat. Hans mor var akademiker og uttalte med kraft på skolemøtet: «Disse to er ikke ondsinnet, selv om de kan være vanskelige. Om dere lærere ikke takler dem, så er det dere som må få spesialutdannelse».

Har skolen blitt bedre til å håndtere forskjeller, eller skal slike forskjellige «vanskelige individualiteter» ikke tas hensyn til? Man skal da ikke gå på skolen bare for å få seg jobb, men for å utvikle sine sosiale evner og individuelle spesialiteter, samt skaffe seg kunnskap. Vi må skape muligheter for jobber som passer for alle, og de som selv utvikler nyetableringer skal støttes. Men vi må skape flere jobber som er til fordel for samfunnet og ikke bare for profitten. Mange vil kunne gledes ved en samfunnsviktig jobb.

Min venn irriterer seg grenseløst over politikere som klager over vingling og krangling. Som pedagog med lang erfaring i ungdomsarbeid tenker han at vi burde legge til rette for gruppearbeidsdiskusjoner i politikken på tvers av partigrensene. Og nå har også Bærumsgutten blitt mer og mer interessert i konkrete politiske tiltak på lokalplan som bedre oppfølging av forbud mot tomgangskjøring og mer rydding av plast og annet søppel langs gang- og sykkelveier. Han undres på hvorfor ikke disse behovene kan føre til flere arbeidsplasser og mer ryddige områder vil antakelig også føre til bedre holdninger.

Jeg vokste også opp i Bærum, og min bestefar fra Drammen fortalte meg at «han var danna for faan og var fra et møbblert hjem og de hadde piano». Hans sterke humor tror jeg må ha hjulpet meg til å forstå min venn og til å respektere mangfoldet.

post@kulturfyret.no

Artikkelen er oppdatert: 16. oktober 2017 kl. 13.36

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk