Klassekampen.no
Torsdag 14. september 2017
Konkurranseinnstilt: Det vellykkede forvaltningssamarbeidet med Russland skyldes at fisken hittil har holdt seg i norske farvann, skriver forfatteren. Her Vladimir Putin og forsvarsminister Sergei Shoigu på fisketur i august. Foto: Alexey NIKOLSKY, AFP/NTB scanpix
Når temperaturen i havet stiger, migrerer fisken til Russland. Er sjømatnæringen sikret for fremtiden?
Gullalderens nye trussel

Kronikk

Klassekampen publiserte den 25. august tall fra Sintef om de økonomiske ringvirkningene den norske fiskeflåten skaper på villfanget hvitfisk i Nord-Norge. For øyeblikket opplever den norske fiskerinæringen «en gullalder» – i fjor genererte næringen mer enn 35 milliarder kroner. Kombinasjonen av klimaendringer og et lavbluss i norsk-russiske relasjoner på toppnivå kan imidlertid føre til at det norske regelverket, som frem til nå har sikret gunstige rammevilkår for den norske fiskerinæringen i nordområdene, vil gå dukken. Da kan det bli slutt på gullalderen.

De siste årene er det gjort funn av torsk nordøst i Barentshavet i et område den tidligere ikke vandret. Studier peker på stigningen i havtemperaturen og tilbaketrekkingen av isen som mulige årsaker. Dersom den globale oppvarmingen fortsetter i samme tempo er det mye som taler for at en større andel av hvitfiskbestanden vil forflytte seg lenger nordøst etter kaldere vann. Det vil si over til russiske havområder. Vi risikerer dermed at hvitfisken migrerer til havområder der Norge ikke har jurisdiksjon. Da vil lovverket som frem til nå har sikret vern og bruk av norske farvann bli irrelevant.

I fremtiden vil norske myndigheter formodentlig måtte forholde seg til et annet regelverk som enten vil være russisk eller regionalt for alle de arktiske landene. Hvilket det vil bli, er avhengig av om Russland har suverenitet over havområdet nordøst for Svalbard – nord for den russiske økonomiske sonen. Det er nemlig omstridt.

I henhold til FNs Havrettskommisjon har enhver kyststat rett til å opprette en økonomisk sone 200 nautiske mil fra fastlandets grunnlinje der staten har suveren rett til å utnytte, bevare og forvalte naturressursene i og på havbunnen og i vannsøylen. Ofte, men ikke alltid, overlapper den med landets kontinentalsokkel. Russland hevder at kontinentalsokkelen deres strekker seg utover den 200-mil lange økonomiske sonen og over store deler av Nordpolen. Kravet er inne til vurdering hos FNs Havrettskommisjon og har fått stor oppmerksomhet på grunn av de store uutnyttede olje- og gassressursene i området som potensielt kan tilfalle Russland. Får Russland medhold i kravet, vil dette utvilsomt også få stor betydning for den norske fiskerinæringen.

Spørsmålet er hvilken tillit vi kan ha til at russiske myndigheter kommer til å videreføre norske krav til ressursforvaltningen? Det allerede eksisterende norsk-russiske fiskerisamarbeidet gjennom Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon (Blandakommisjonen) har ved flere anledninger gitt indikasjoner på at landene har motstridende interesser.

Samarbeidet er en felles forvaltningsordning for migrerende fiskebestander som torsk, hyse og lodde, og gir landene gjensidig adgang til fiske i hverandres økonomiske soner med det forbehold at fiskefartøyene overholder den nasjonale lovgivningen som gjelder for de respektive havområdene. Russiske myndigheter har ofte gitt uttrykk for misnøye med de norske forvaltningsreglene og har gjennom flere år presset gjennom stadig større fiskekvoter i strid med anbefalinger fra forskere. At samarbeidet likevel regnes som vellykket kan skyldes det faktum at fisken hittil har holdt seg i norske farvann. Det har gitt norske myndigheter stor forhandlingskraft over russerne. Dersom fisken flytter til russiske farvann må vi regne med et samarbeid på russiske premisser, noe som kan bli vanskelig med dagens politiske klima.

Får Russland avslag i sokkelkravet, vil havområdet formodentlig regnes som internasjonalt farvann. De andre kyststatene rundt Polhavet som USA, Canada og Grønland/Danmark er i gang med å utrede sin kontinentalsokkels utstrekning inn i Nordpolen der soklene kan komme til å overlappe. Havrettskonvensjonen setter ikke begrensninger på at flere land kan gjøre krav på samme område. Et felles forvaltningssamarbeid mellom de arktiske kyststatene, inkludert Norge og Russland, kan bli et mulig scenario i fremtiden. Faren vil bli stor for at økonomiske hensyn vil bli tillagt tyngre vekt enn globale miljøhensyn.

Uansett om fiskens nye utbredelsesområde blir en del av Russlands suverene havterritorium eller ikke, vil den norske regjeringen måtte samarbeide tett med naboen vår i øst dersom hvitfisknæringens gullalder skal kunne fortsette i årene fremover. Dette vil utløse en rekke politiske utfordringer for regjeringen der innenrikspolitiske og utenrikspolitiske hensyn strider mot hverandre. På den ene siden er det klart at norske interesser i nordområdene må vernes, mens det på den andre siden også er klart at Norge må sanksjonere folkerettsbrudd.

Vi har kanskje ikke vært tilstrekkelig klar over den maktpolitiske betydningen den hvite matfisken vår har. Derfor er satsing på samarbeid mellom Norge og Russland i nordområdene ekstremt viktig for oss, og er noe som bør satses på ytterligere av neste regjering.

daniella.slabinski@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 13. oktober 2017 kl. 12.42

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk