Klassekampen.no
Torsdag 14. september 2017
Har tenkt på alt: Yuval Noah Harari kommer med framtidsscenarioer i boka «Homo Deus». Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix
Snubletråder
Hva kan stoppe vår uendelige søken etter lykke, udødelighet og teknologisk framgang?

kommentar

Yuval Noah Harari understreker at det han legger fram i «Homo Deus» er scenarier og ikke prognoser. Men hva er realismen i hans scenarier? Er forskerne virkelig på vei til å finne botemidlene mot «sykdommen» aldring? Er datasystemene snart i stand til å overta alt menneskelig tankearbeid, og dermed styringen? Er det mulig – ved hjelp av teknologi – å være konstant lykkelig?

Det finnes to typer snubletråder for disse prosjektene: interne og eksterne. For det første betyr ikke innledende fremganger, som i aldringsforskningen, at prosjektet som helhet vil lykkes. Evolusjonen har allerede prøvd ut utallige løsninger, noe som kan tyde på at det finnes systemiske sperrer som gir levealderen et absolutt tak. Det samme gjelder intelligensen: Når først intelligens ble et fortrinn i evolusjonen, hvorfor har vi ikke da flere superintelligente blant oss?

På samme måte med «lykkepiller»: de kan virke på kort sikt, men ikke lenger når kroppen får justert seg. Vi er jo ikke evolvert for å være konstant lykkelige, da ville vi dødd ut.

En annen type innvending er at den teknologiske fremgangen kan bli avbrutt av systemiske kriser som verdenssamfunnet kan møte. Den mest åpenbare snubletråden er klimakrisen, som kan vise seg å komme langt tidligere og med større kraft enn antatt. Dette fordi klimasystemes kompleksitet er større enn forskernes metoder nå greier å takle. Og som vi ser i dag, med hetebølger og orkaner: De store krisene kan komme i de mest utviklede landene. I tillegg har vi problemene som kan komme i kjølvannet av en klimakrise, med enorme flyktningstrømmer.

En annen fare er at en uhemmet teknologibruk kan svekke våre evner til å styre utviklingen på fornuftig vis. Demokratier, som de vi har hatt i Vesten, forutsetter mennesker som kan tenke selvstendig, forholde seg saklig til fakta og tenke lenger enn umiddelbare følelser. Her kan man allerede se tegn på at dette kan gå gale veien. Det demokratiske systemet kan slites i stykker av polarisering og kortsiktighet i møte med nye utfordringer, noe vi allerede ser tendenser til i USA.

Og nettopp USA har vært den innovative motoren i teknologiutviklingen. Men kanskje Kina har et samfunnssystem som er robust nok – og ikke for hemmet av «gammeldagse» idealer – til å ta stafettpinnen videre?

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. oktober 2017 kl. 12.43

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk