Torsdag 14. september 2017
Bekymret: Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i stiftelsen Tinius, ser med bekymring på hvordan globale selskaper kontrollerer stadig mer av nasjonale medier. Foto: Tom Henning Bratlie
Rapporten «Globaliseringen af den danske mediebranchen» slår full alarm om danske mediers posisjon i et globalt marked:
Trues av globale giganter
Undersak

– I hver sin silo

Rådgivningsselskapet Netlife Research leverer løsninger og forretningsmodeller for selskaper som vil lykkes med sin digitale satsing. Kreativ leder Anders Waage Nilsen mener den norske mediebransjen er dømt til å tape hvis den ikke samarbeider bedre.

– Alle mediehusene sitter i hver sin silo og skaper sine egne løsninger for å møte markedet for digitalt medieinnhold. I stedet bør de gå sammen om å skape felles bransjeløsninger, sier Nilsen, som også har bakgrunn som journalist i Bergens Tidende.

Han mener den norske mediebransjen, eller den nordiske for den sakens skyld, må lære av hvordan Facebook og Google har klart å etablere en helt ny offentlighet basert på allerede eksisterende strukturer.

– Norske medier må forstå at de er for små til å lykkes alene, de må skape noe sammen som er større enn seg selv. Jeg tror ikke på ideen om en fellesportal for alle norske medier, fordi det fort kan gå på bekostning av mediemangfoldet. Men heller at mediehusene blir enige om en rekke bransjeløsninger og felles teknologiske standarder, sier han.

Han lister opp noen områder hvor norske mediehus bør sette seg ned sammen og bli enige: felles innloggingsløsning som gjør at brukerne bare trenger å logge seg inn én gang og felles merking av nyhetsaker som holder journalistisk kvalitet. Mediebransjen bør også etablere et system for utveksling av innhold og data som går direkte mellom mediehusene.

– I stedet for at all trafikk og data går via Google og så til mediehusene, bør det etableres direktekoblinger på tvers av mediehusene.

– Det er dessverre en uvilje i mediebransjen mot å bygge strukturer og åpne standarder. Mediene må tenkte ut over egen silo. De må aktivt designe en digital medieoffentlighet som faktisk fungerer for brukerne.

En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.

Medier

At mediebranjen jobber i sterk motvind om dagen, er godt kjent. Men i Danmark går en rykende fersk rapport langt i sin alarmerende beskrivelse av hvor hardt presset de nasjonale mediene er.

Rapporten «Globaliseringen af den danske mediebranche», lansert av det danske kulturdepartementet i går, beskriver hvordan mediemarkedet i Danmark er blitt stadig mer avhengig av utenlandske teknologi- og medieaktører.

Rapportens overordnede konklusjon er at danske mediehus ikke lenger er herre i eget hus. De globale gigantene har tatt kontroll over standardiserte løsninger for teknologi, distribusjon og verdifull datainnsamling om brukerne.

På lista over de ti mest sentrale selskapene som i størst grad styrer hva, når og hvordan dansker konsumerer nyheter, står blant annet Google, Facebook, Apple, Youtube og Snapchat. Det er også de som høster inntektene av digitaliseringen, slår rapporten fast.

Fakta

Global mediebransje:

• Rapporten «Globaliseringen af den danske medibranche» analyserer globale aktørers betydning for Danmarks mediemarked. Den er laget av medietenketanken Mandag Morgen, Copenhagen Business School og København Universitet.

• Den fastslår at nyhetsproduksjonen involverer nettverk av aktører som kobles på nyhetsartiklene, og at Google står bak flest av disse skjulte datatransaksjonene i den danske medieøkonomien; nær all vekst i den digitale annonseomsetningen i danske medier går til utlandet; danskene velger i økende grad å bruke tida og pengene på internasjonale tjenester framfor danske medier.

Press fra fire hold

Rapporten beskriver hvordan utenlandske aktører legger press på den danske mediebransjen fra fire hold: teknologisk, forretningsmessig, journalistisk og kulturelt.

Noen hovedtendenser trekkes fram av tenketanken og mediehuset Mandag Morgen, som har bidratt til rapporten:

Facebook og Google nærmer seg et duopol på det globale annonsemarkedet. I Danmark sitter de på til sammen godt over halvparten av den digitale annonseomsetningen.

35 prosent av alle dansker hadde i fjor sosiale medier som Facebook som deres utgangspunkt for å få nyheter. Andelen er langt høyere i yngre aldersgrupper.

Facebook står for minst 95 prosent av all trafikk generert fra sosiale medier til danske nyhetssnettsteder.

– Data er den nye valutaen

Kjersti Løken Stavrum er administrerende direktør i stiftelsen Tinius, en av eierne til Norges største mediekonsern Schibsted. Hun har akkurat rukket å se på rapporten da Klassekampen ringer.

– Den viser hvorfor det haster sånn med å gjøre noe med dette, sier Stavrum.

Hun mener det er paradoksalt at den nylig avsluttede valgkampen handlet såpass mye om skattepolitikk uten at noen problematiserte at globale aktører som Google og Facebook slipper unna med å bare betale smuler i skatt.

Ifølge rapporten kanaliseres flesteparten av de digitale annonsekronene i det danske mediemarkedet ut av landet. Det bekymrer Stavrum.

– Norsk presse har vært forbilledlige til å kutte og omstille, men det løser ikke de uakseptable, urettferdige skattefordelene gigantene har fått. På samfunnsområde etter samfunnsområde kommer disse aktørene og legger seg som et lokk over bransjen og trekker ut både inntekter og data.

Datafangst er den nye valutaen, mener Stavrum. Det innebærer at selskaper registrerer internettbrukeres elektroniske spor som de bruker i kommersiell øyemed. Den danske rapporten fastslår langt på vei det samme. Der heter det at hver gang en danske klikker seg inn på en nyhetsartikkel i en av landets store medier, overføres det i snitt 747 datatransaksjoner til Google per 100 sidevisninger.

– Dette finmaskede, men skjulte nettverket av datafangst gjør at vi etter hvert ikke kommer til å kjenne igjen samfunnet vårt, sier Stavrum.

Hun peker på tre ting som det haster å få på plass for å sørge for at norsk presse overlever: økt mediestøtte, fritak fra arbeidsgiveravgiften for norske nyhetsmedier og en felles innloggingstjeneste for alle mediehusene.

– Må skru opp tempoet

Knut Olav Åmås støtter Stavrums forslag. Han ledet det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget, som leverte sin rapport til Kulturdepartementet i mars.

Utvalget foreslo overfor Stortinget en kraftig styrking av mediestøtten, ikke minst med forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift for norske nyhetsmedier til en anslått verdi av 500–600 millioner kroner.

«Det vil koste, men er helt nødvendig. Men mediepolitikerne synes å skjønne dette i begrenset grad, og de skjønner heller ikke behovet for større tempo i de politiske endringene enn vi har sett hittil», skriver Åmås i en e-post.

I rapporten skrev han på vegne av utvalget at det haster med å få tiltakene på plass, men ble anklaget for å komme med urealiske forslag.

«Det sier noe om en manglende situasjonsforståelse, en manglende vilje til å gjøre større endringer, og at man er livredd for at mediepolitikk blir ‘næringsstøtte’. Men det er ikke det, det er fundamental kultur- og demokratistøtte. Det er ikke enkeltmedier som skal ‘reddes’, det er selve den ressurskrevende journalistikken som trenger tidsbegrenset finansieringsbistand», skriver Åmås.

Han mener det er nødvendig at Norge deltar med tyngde i de internasjonale initiativene for å se på skattlegging av globale aktører. Han oppfordrer også norske mediehus til å utvikle fellesløsninger for å frigjøre seg fra jerngrepet til mediegigantene:

«Norske medier trenger raskt å samarbeide mer om for eksempel betalingsløsninger, innlogging og tekniske spørsmål ellers for samlet å stå sterkere i den internasjonale konkurransen».

Stavrum er av samme oppfatning.

– Det er ingen grunn til at ikke Norge skal melde seg på et ordentlig forsøk på å finne nye måter å håndere disse utfordringene på.

kultur@klassekampen.no

Mandag 20. november 2017
På nyåret lanserer Det norske akademi landets mest omfattende ordbok for bokmål på nett. Men akademiet får ingen pengestøtte til å vedlikeholde ordboka, som har kostet 100 millioner kroner å lage.
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk