Torsdag 14. september 2017
Bekymret: Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i stiftelsen Tinius, ser med bekymring på hvordan globale selskaper kontrollerer stadig mer av nasjonale medier. Foto: Tom Henning Bratlie
Rapporten «Globaliseringen af den danske mediebranchen» slår full alarm om danske mediers posisjon i et globalt marked:
Trues av globale giganter
Undersak

– I hver sin silo

Rådgivningsselskapet Netlife Research leverer løsninger og forretningsmodeller for selskaper som vil lykkes med sin digitale satsing. Kreativ leder Anders Waage Nilsen mener den norske mediebransjen er dømt til å tape hvis den ikke samarbeider bedre.

– Alle mediehusene sitter i hver sin silo og skaper sine egne løsninger for å møte markedet for digitalt medieinnhold. I stedet bør de gå sammen om å skape felles bransjeløsninger, sier Nilsen, som også har bakgrunn som journalist i Bergens Tidende.

Han mener den norske mediebransjen, eller den nordiske for den sakens skyld, må lære av hvordan Facebook og Google har klart å etablere en helt ny offentlighet basert på allerede eksisterende strukturer.

– Norske medier må forstå at de er for små til å lykkes alene, de må skape noe sammen som er større enn seg selv. Jeg tror ikke på ideen om en fellesportal for alle norske medier, fordi det fort kan gå på bekostning av mediemangfoldet. Men heller at mediehusene blir enige om en rekke bransjeløsninger og felles teknologiske standarder, sier han.

Han lister opp noen områder hvor norske mediehus bør sette seg ned sammen og bli enige: felles innloggingsløsning som gjør at brukerne bare trenger å logge seg inn én gang og felles merking av nyhetsaker som holder journalistisk kvalitet. Mediebransjen bør også etablere et system for utveksling av innhold og data som går direkte mellom mediehusene.

– I stedet for at all trafikk og data går via Google og så til mediehusene, bør det etableres direktekoblinger på tvers av mediehusene.

– Det er dessverre en uvilje i mediebransjen mot å bygge strukturer og åpne standarder. Mediene må tenkte ut over egen silo. De må aktivt designe en digital medieoffentlighet som faktisk fungerer for brukerne.

En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.

Medier

At mediebranjen jobber i sterk motvind om dagen, er godt kjent. Men i Danmark går en rykende fersk rapport langt i sin alarmerende beskrivelse av hvor hardt presset de nasjonale mediene er.

Rapporten «Globaliseringen af den danske mediebranche», lansert av det danske kulturdepartementet i går, beskriver hvordan mediemarkedet i Danmark er blitt stadig mer avhengig av utenlandske teknologi- og medieaktører.

Rapportens overordnede konklusjon er at danske mediehus ikke lenger er herre i eget hus. De globale gigantene har tatt kontroll over standardiserte løsninger for teknologi, distribusjon og verdifull datainnsamling om brukerne.

På lista over de ti mest sentrale selskapene som i størst grad styrer hva, når og hvordan dansker konsumerer nyheter, står blant annet Google, Facebook, Apple, Youtube og Snapchat. Det er også de som høster inntektene av digitaliseringen, slår rapporten fast.

Fakta

Global mediebransje:

• Rapporten «Globaliseringen af den danske medibranche» analyserer globale aktørers betydning for Danmarks mediemarked. Den er laget av medietenketanken Mandag Morgen, Copenhagen Business School og København Universitet.

• Den fastslår at nyhetsproduksjonen involverer nettverk av aktører som kobles på nyhetsartiklene, og at Google står bak flest av disse skjulte datatransaksjonene i den danske medieøkonomien; nær all vekst i den digitale annonseomsetningen i danske medier går til utlandet; danskene velger i økende grad å bruke tida og pengene på internasjonale tjenester framfor danske medier.

Press fra fire hold

Rapporten beskriver hvordan utenlandske aktører legger press på den danske mediebransjen fra fire hold: teknologisk, forretningsmessig, journalistisk og kulturelt.

Noen hovedtendenser trekkes fram av tenketanken og mediehuset Mandag Morgen, som har bidratt til rapporten:

Facebook og Google nærmer seg et duopol på det globale annonsemarkedet. I Danmark sitter de på til sammen godt over halvparten av den digitale annonseomsetningen.

35 prosent av alle dansker hadde i fjor sosiale medier som Facebook som deres utgangspunkt for å få nyheter. Andelen er langt høyere i yngre aldersgrupper.

Facebook står for minst 95 prosent av all trafikk generert fra sosiale medier til danske nyhetssnettsteder.

– Data er den nye valutaen

Kjersti Løken Stavrum er administrerende direktør i stiftelsen Tinius, en av eierne til Norges største mediekonsern Schibsted. Hun har akkurat rukket å se på rapporten da Klassekampen ringer.

– Den viser hvorfor det haster sånn med å gjøre noe med dette, sier Stavrum.

Hun mener det er paradoksalt at den nylig avsluttede valgkampen handlet såpass mye om skattepolitikk uten at noen problematiserte at globale aktører som Google og Facebook slipper unna med å bare betale smuler i skatt.

Ifølge rapporten kanaliseres flesteparten av de digitale annonsekronene i det danske mediemarkedet ut av landet. Det bekymrer Stavrum.

– Norsk presse har vært forbilledlige til å kutte og omstille, men det løser ikke de uakseptable, urettferdige skattefordelene gigantene har fått. På samfunnsområde etter samfunnsområde kommer disse aktørene og legger seg som et lokk over bransjen og trekker ut både inntekter og data.

Datafangst er den nye valutaen, mener Stavrum. Det innebærer at selskaper registrerer internettbrukeres elektroniske spor som de bruker i kommersiell øyemed. Den danske rapporten fastslår langt på vei det samme. Der heter det at hver gang en danske klikker seg inn på en nyhetsartikkel i en av landets store medier, overføres det i snitt 747 datatransaksjoner til Google per 100 sidevisninger.

– Dette finmaskede, men skjulte nettverket av datafangst gjør at vi etter hvert ikke kommer til å kjenne igjen samfunnet vårt, sier Stavrum.

Hun peker på tre ting som det haster å få på plass for å sørge for at norsk presse overlever: økt mediestøtte, fritak fra arbeidsgiveravgiften for norske nyhetsmedier og en felles innloggingstjeneste for alle mediehusene.

– Må skru opp tempoet

Knut Olav Åmås støtter Stavrums forslag. Han ledet det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget, som leverte sin rapport til Kulturdepartementet i mars.

Utvalget foreslo overfor Stortinget en kraftig styrking av mediestøtten, ikke minst med forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift for norske nyhetsmedier til en anslått verdi av 500–600 millioner kroner.

«Det vil koste, men er helt nødvendig. Men mediepolitikerne synes å skjønne dette i begrenset grad, og de skjønner heller ikke behovet for større tempo i de politiske endringene enn vi har sett hittil», skriver Åmås i en e-post.

I rapporten skrev han på vegne av utvalget at det haster med å få tiltakene på plass, men ble anklaget for å komme med urealiske forslag.

«Det sier noe om en manglende situasjonsforståelse, en manglende vilje til å gjøre større endringer, og at man er livredd for at mediepolitikk blir ‘næringsstøtte’. Men det er ikke det, det er fundamental kultur- og demokratistøtte. Det er ikke enkeltmedier som skal ‘reddes’, det er selve den ressurskrevende journalistikken som trenger tidsbegrenset finansieringsbistand», skriver Åmås.

Han mener det er nødvendig at Norge deltar med tyngde i de internasjonale initiativene for å se på skattlegging av globale aktører. Han oppfordrer også norske mediehus til å utvikle fellesløsninger for å frigjøre seg fra jerngrepet til mediegigantene:

«Norske medier trenger raskt å samarbeide mer om for eksempel betalingsløsninger, innlogging og tekniske spørsmål ellers for samlet å stå sterkere i den internasjonale konkurransen».

Stavrum er av samme oppfatning.

– Det er ingen grunn til at ikke Norge skal melde seg på et ordentlig forsøk på å finne nye måter å håndere disse utfordringene på.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 18. januar 2018
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.
Onsdag 17. januar 2018
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk