Torsdag 14. september 2017
FYR OG FLAMME: Medlemmer av fagorganisasjonen CGT marsjerer gjennom Marseille sør i Frankrike tirsdag i protest mot landets nye arbeidslov. FOTO: Claude Paris, AP/NTB SCANPIX
• Aksjonsbølge mot fransk arbeidslov • President Macron nekter å bøye av
Møter Macron i gatene
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Frankrike

Den franske fagorganisasjonen CGT utførte tirsdag 180 aksjoner og 4000 streiker rundt om i landet i protest mot president Emmanuel Macrons nye arbeidsreform.

Ifølge politiet deltok 200.000 i demonstrasjonene, mens CGT hevder en halv million mennesker deltok.

CGT, som er Frankrikes nest største fagorganisasjon, mener den nye arbeidsloven gir «all makt til arbeidsgivere». Fagbevegelsen er imidlertid splittet, og CGT er den eneste av de fem største fagorganisasjonene som mobiliserte til protestene.

Macrons parti LREM har massivt flertall i parlamentet. Den 23. september er det sannsynlig at partiet stemmer for lovendringen. Macron må likevel ta hensyn til sin synkende popularitet.

– Macron står ved et veiskille. Dersom han tvinger gjennom loven i konfrontasjon med fagbevegelsen, vil hans popularitet trolig dale ytterligere. Hans prosjekt for et nytt Frankrike som samler brede grupper i sentrum kan kollapse, sier Fafo-forsker Jan Erik Dølvik.

Fakta

Ny arbeidslov:

• Tirsdag protesterte hundretusener mot ny arbeidslov i Frankrike. Fagorganisasjonen CGT hevder loven gir «all makt til arbeidsgivere».

• Loven ligner mye på den som forrige president Francois Hollande forsøkte å presse gjennom i fjor. Da gikk hundretusener ut i gatene i protest mot loven.

• Arbeiderbevegelsen er splittet, og bare CGT mobiliserte til tirsdagens protester.

• Bare 8 prosent er fagorganiserte i Frankrike.

Et veiskille

– Loven er et alvorlig sosialt tilbakeskritt. Vi vil kjempe til det siste for å forhindre at den blir vedtatt, sier CGT-lederen Philippe Martinez til Financial Times.

Den nye loven gir blant annet arbeidsgiverne rett til å forhandle arbeidstid, overtid og lønn direkte med arbeidstakerne i bedrifter med mindre enn 50 ansatte. Ifølge Financial Times utgjør slike bedrifter 95 prosent av alle virksomheter i landet. Forhandlingene vil finne sted uten at representanter fra fagforeninger er med.

Bedrifter som er større enn dette, skal få lov til å forhandle tariffer med lokale fagforeninger, uten å være bundet av generelle nasjonale retningslinjer for de enkelte sektorene.

Den nye loven gjør det også mye enklere å si opp ansatte og reduserer deres rettigheter til en sluttpakke.

Macron hevder at disse reformene er den eneste måten for å få ned den høye arbeidsledigheten i Frankrike som har gått opp fra 9 prosent i 2010 til over 10 prosent i år.

I aldersgruppen 15 til 24 år er arbeidsledigheten 23 prosent. CGT tordner mot reformene og hevder den slår ned på de aller svakeste og fratar dem alle muligheter for en trygg hverdag. Forskere er uenige i om slike reformer alene er nok til å snu den økonomiske utviklingen og minske arbeidsledigheten.

– Jeg har liten tro på at denne typen reformer alene kan bidra til å øke sysselsettingen. Tyskland gjorde lignende reformer rundt tusenårsskiftet, men det gav knapt noen sysselsettingseffekt før den økonomiske veksten tok seg opp noen år seinere, sier Dølvik.

Splittet arbeiderbevegelse

Macron har i sommer vært i forhandlinger med de fem største fagorganisasjonene i landet. Organisasjoner som CFDT og FO støtter ikke protestene, selv om de har sagt at de ikke er fornøyde med reformene.

– Frankrike har ingen tradisjoner for sosial dialog eller trepartssamarbeid. Macron har visstnok hatt dialog eller forhandlinger med fagforeningene og det er mulig at det er dette som har ført til at de andre fagforeningene satser på dialog og forhandlinger istedenfor gateprotester, framhever Dølvik.

Protestene handler ikke bare om arbeidsloven, men om skattelettelser til de rikeste, ikke minst formuesskatten.

– De rike betaler mindre skatt. Frankrikes prinsipper om frihet, likhet og brorskap er det ikke noe igjen av, sier Khemais Saidani fra CGT til Financial Times.

Varsler ny protest

Den tidligere sosialistiske presidentkandidaten Jean-Luc Mélenchon og mange andre har kritisert Macron kraftig for å ha kalt motstandere av loven for «latsabber». Mélenchon oppfordret tirsdag «latsabbene» til å protestere.

Mélenchon mobiliserer til egne protester den 23. september, istedenfor å slutte opp om CGTs varslede aksjoner den 21. september.

Det kan skyldes at sosialistene ønsker å holde avstand til splittelsen i fagbevegelsen, og heller konsentrere seg om egne protester mot den helhetlige økonomiske politikken til Macron.

amalw@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
SKARPT: USAs president og Nord-Koreas leder sparer ikke på kruttet i omtale av hverandre. Få tror likevel det er reell fare for atomkrig.
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk