Klassekampen.no
Onsdag 13. september 2017
Arbeiderpartiet er valgets store taper. Nå skal det evalueres.
Svenske tilstander

For sju år siden var jeg Klassekampens utsendte reporter til Sverige da svenskene gikk til valg etter fire år med Moderaterna-styrt regjering. Før valgkampen startet lå alt til rette for opposisjonen, som gikk til valg på rødgrønn plattform etter modell fra Norge. Socialdemokraterna kunne notere seg 40 prosent på målingene, regjeringen hadde kuttet i velferdsgoder, og finanskrisa bidro til dårlige økonomiske utsikter og stigende arbeidsledighet. Hva kunne gå galt?

Mye, skulle det vise seg. For ikke bare klarte høyrepartiene å vinne debatten om sysselsetting, sosialdemokratenes kjernesak. Det var i tillegg som om venstresidas viktigste sak var å bli kvitt Reinfeldt. De samlende, store sakene utover det, var det vanskelig å få øye på. Og dag for dag falt sosialdemokratene på målingene. Til slutt kom fasiten, og Fredrik Reinfeldt var historisk. Han hadde holdt alliansen samlet og vunnet valget.

I dag vet vi at en slik valgfiasko også er mulig i Norge. Arbeiderpartiet kan falle under 30 prosent, selv uten en høyredreining som under Stoltenbergs første regjering. Og Norges mest mørkeblå regjering kan bli gjenvalgt. Og visst har det vært tøft. Valgkampens største saker i mediene har vært Aps fall og Sylvi Listhaug, om hun kan kalles en sak. Aps skoleløft, hvor lovende det enn så ut, ble lansert dagen etter den første krisemålingen. Dermed måtte Jonas Gahr Støre og Trond Giske bruke lanseringen på å snakke om dårlige galluptall og ikke nye lærere. All oppmerksomheten rundt Støres familieformue og hvor den er investert, har også konstant minnet velgerne på at Arbeiderparti-lederen ikke er helt som oss andre.

Det er klart dette ikke er lett farvann å holde stø kurs i. Men også Ap har slitt med å vise fram sine saker, og partiet kan ikke bare skylde på mediene. I partiets siste løpeseddel lister Ap opp de ti viktigste sakene for partiet første 100 dager. Blant annet skal partiet «Gjeninnføre statstilskudd til rehabilitering og renovering av sykehjem og omsorgsboliger» og «Fjerne egenandelen hos fastlegen for ungdom opp til 18 år». Jeg er sikkert for begge deler, men er dette virkelig to av de viktigste sakene i norsk politikk?

Det blir interessant å se hvor nådeløs en evaluering av valgkampen vil bli i Arbeiderpartiet. I Sverige var kriserapporten drepende og førte til strid mellom partiets fløyer. Her hjemme har Ap de siste årene vært preget av enighet, både om den politiske linja og om lederskapet. Terroraksjonen 22. juli 2011 har bidratt til det. Partiet trengte rett og slett å holde sammen etter alle drapene. Så ble Jonas Gahr Støre valgt, ikke etter knallhard kamp, men ved akklamasjon. Sjelden har det vært større enighet i partiet om en leder. Støre har samlet fløyene og vært med på å bilegge politiske uenigheter innad partiet. Men kanskje gikk noe tapt på veien? Når alle er enige, kan det føles som om mindre står på spill. Kanskje er det ikke så dumt å måtte kjempe en beinhard kamp for sakene innad i partiet før de skal vinnes utenfor.

I tida som kommer vil partiet gå i seg selv, som det heter. Da får vi se om partiet klarer å holde på de siste års samstemthet, eller om noen skal pekes ut som ansvarlig for det dårlige valget.

I Sverige førte krisevalget til en opprivende lederstrid og nok et svakt valg­resultat. I dag regjerer partiet igjen, men på en sandgrunn kalt «negativt flertall», som innebærer at riksdagspartiene er enige om å late som om høyrepopulistiske Sverigedemokraterna aldri har blitt valgt inn i parlamentet. Dagene som suverent regjeringsparti synes å være over for Socialdemokraterna, og ingen andre partier står klar til å ta over den posisjonen. Men vi vil vel ikke ha svenske tilstander, vil vi vel?

maris@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. oktober 2017 kl. 12.29

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk