Klassekampen.no
Onsdag 13. september 2017
En liten del av jobben: Kabinansatte er sikkerhetspersonell, ikke servitører, skriver forfatterne. Siden dette bildet ble tatt på 1970-tallet, har arbeidsvilkårene blitt betraktelig verre. Foto: SAS Museet
Flybransjens dramatiske innstramminger går på bekostning av både de ansatte og sikkerheten i lufta.
Mine damer og herrer, lytt!

Kronikk

Aldri har det vært viktigere hvilken arbeidslivspolitikk som føres. Arbeidsledigheten fortsetter å øke, arbeidsvilkår raseres, reallønnen i flere yrker går ned, faste jobber blir færre, bemanningsbransjen lever herrens glade dager, store bedrifter flytter virksomheter til utlandet fordi man mener norske ansatte koster for mye. Profitten til selskapene skal opprettholdes, lederlønningene skal ikke røres. Da må vanlige arbeidstakere selvsagt betale prisen.

Alle hører om tilstandene i byggebransjen, oljebransjen, transportarbeiderne eller havnearbeiderne. Flere tusen norske kabinansatte i norske eller skandinaviske flyselskap tilhører også en utsatt yrkesgruppe i norsk arbeidsliv. Yrket vil i løpet av ganske få år være utflagget dersom utviklingen fortsetter. Politikere, tilsynsmyndigheter og folk flest har kun vært opptatt av at alle skal kunne fly overalt, og at man skal ikke betale mer for flybilletten enn for bussbilletten. Innerst inne vet de fleste at det ikke kan bli lønnsomhet i et flyselskap når billettprisene er så kunstig lave.

Fest setebeltene og lytt til ditt kabinpersonale: Når bevisstløse politikere ikke har gjort noe for å regulere luftfarten, og billettprisene ikke dekker kostnadene for å kunne drive flyselskap på hjemmebane, så må vilkårene til de lokalt ansatte kuttes ned til beinet. Deretter er fremtiden til norsk luftfart klar: Jobbene vil forsvinne – til land der man slipper å betale norsk lønn og norske skatter og avgifter.

Det er allerede blitt manglende stabilitet i arbeidsstokken. Nyansatte finner raskt ut at et godt arbeidsmiljø og gode kolleger ikke kompenserer for arbeidsmengden og at ansvaret i jobben ikke samsvarer med lønnen, i et yrke med uforutsigbarhet og unntak fra arbeidsmiljøloven på nær sagt alt som har med arbeidstid og HMS å gjøre. Flybransjen har vært gjennom noen av de skarpeste spareprogrammene av alle bransjer i Norge uten at noen har reagert i nevneverdig grad. Hvorfor? Kanskje er det fordi kabinpersonale er et kvinnedominert yrke? Vi skal smile, vi skal yte service, vi skal trøste, vi skal bære, og vi skal for all del ikke nevne at vår arbeidsuke er ti timer lengre enn en ordinær norsk arbeidstakers.

Ladies and gentlemen, denne jobben er ikke å snakke med flyvertinnestemme over høyttaleren. Den er at vi skal kunne redde livet ditt den dagen det, gud forby, måtte gå riktig galt. Da er vi trent til å få deg ut av flyet på maks. 90 sekunder. Vi skal lose deg gjennom forberedelsene før en eventuell nødlanding. Vi skal gi deg førstehjelp om du får hjertestans, og vi skal slukke brann 10.000 meter over bakken med tre timers flytid til nærmeste flyplass. Dét er oppgaven, og den er vi godt trent til.

Det er samtidig vesentlig å nevne viktigheten av samkjørte nødtreninger med pilotene. I SAS har vi en sterk kultur for sikkerhet der vi alle er drillet på rutinene ved et nødstilfelle. Dette er noe som kan bli påvirket av at man har ansatte fra ulike bemanningsbyråer. Flysikkerheten kan trues fordi operasjonen fordeles på luftfartsmyndigheter i ulike land. Flere luftfartsmyndigheter gjør det vanskelig å føre tilsyn med hva slags ansettelsesforhold, kontrakter og stillingsvern de ansatte fra bemanningsbyråene har.

Alt det andre – rødvinen, måltidet, assistanse til barnefamilien – er bare ekstraoppgaver vi er blitt tillagt fordi vi allikevel er om bord. Vår jobb er å ivareta sikkerheten til passasjerer og mannskap, og deretter å få flyet av gårde noenlunde i rute. Service og servering kommer på tredjeplass. Ergo er vi ikke servitører, men sikkerhetspersonell. Det i seg selv kvalifiserer for anstendige vilkår og lønn.

Når det ikke er mer å hente hos norske arbeidstakere, prisene skal holdes lave og profitten til eierne og ledelsen skal kunne opprettholdes, så må de ansatte om bord byttes ut – og flyttes ut. Norwegian har gjort det. SAS gjør det samme om kort tid. SAS åpner crewbaser med piloter og kabinpersonale i England og Spania. Nordmenn får fly billig, og alt er flott. At skattepengene som de ansatte kunne lagt igjen i Norge blir borte, er visst ikke så nøye.

Det hele koker ned til hva slags samfunn vi ønsker oss. Hvordan blir fremtiden hvis alle arbeidsgivere, bortsett fra staten, skal flytte virksomheten til utlandet begrunnet med at de sosiale utgiftene er for høye, og at det ikke er penger til anstendige arbeidsvilkår og levelig lønn? Utviklingen går mot utflagging av arbeidsplasser, innleie og sosial dumping. Vi er på vei tilbake til tiden før arbeidstakere hadde innflytelse, da man sto med lua i hånda. Er det dit vi vil?

La oss få norsk arbeidsliv på rett kjøl igjen. Det får vi bare til dersom fellesskapet står hardt mot raseringen i de bransjer som er mest utsatt. Da trenger vi en politikk som støtter opp om fagbevegelsen, og hvor man ikke dumper arbeidsvilkårene til fordel for profitt til eiere og lavere billettpriser til folket.

Avslutningsvis vil vi gi en liten applaus til Arbeiderpartiet, som er det eneste partiet som for første gang har ivaretakelse av arbeidsplasser i norsk luftfart i partiprogrammet. God flytur!

sofiarana82@gmail.com

elinmtr@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 13. oktober 2017 kl. 12.30

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk