Klassekampen.no
Onsdag 13. september 2017
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Vi bruker altfor lite tid på å debattere robotpolitikk.
Robotene kommer!

På barneskolen leste vi «Hjelp, Roboten er løs» av Phillip Newth og forventet flygende biler i løpet av det neste tiåret. Siden da jeg følt at vi har dyttet oppfinnelsesbarrierene stadig ti år lengre fram – men nå er tiden her. «Robotisering» er innlemmet i ett av standardsvarene vi får fra økonomer for å forklare hvorfor det er færre penger og mindre jobber til arbeidstakere. Automatisering, kunstig intelligens og robotene spiller nå en sentral del i våre økonomiske liv. Vi bruker for lite tid på å debattere robotpolitikk.

Det lett å tro at roboter er nyere enn de egentlig er. Den slaviske roten av ordet robot det samme som å jobbe. De første robotene erstattet andre levende vesener som gjør repeterende bevegelser. Omtrent fire hundre år før null lagde en gresk matematiker en fuglelignende maskin som flakset med vingene takket være vanndamp. Når repetisjonene er forutsigbare, er de lette å automatisere.

Vi driver et gårdsbruk i Ås, og inntil i går har vi slått potetriset med ljå. I går prøvde vi for første gang en potetrisknuser kjøpt brukt for noen hundrelapper. På en time gjorde den samme jobb som ville tatt hele helgen med ljå. Utlegget ble spart inn på ti minutter, og mannen med ljåen er nå arbeidsledig.

I noen lærebøker kan man få inntrykk av at den industrielle revolusjonen skjedde fordi noen fant opp en kulldrevet dampmaskin. Men dampmaskiner drev den automatiserte dua 2000 år tidligere. Det som gjorde at den industrielle revolusjonen fant sted når den gjorde det, var at lønningene akkurat da var høye og maskinene derfor ble konkurransedyktige. De samme lærebøkene hevder at det var noen unikt med engelskmennenes kultur eller politiske system med privat eiendomsrett. Det er ikke vesentlig. Den industrielle revolusjonen fant sted der lønningene var høyest. Der var det rasjonelt å erstatte en arbeider med en robot.

I dag snakker vi mer om roboter på grunn av utviklingen av innmaten, som gjør at de kan være såkalt autonome. Setter jeg en murstein på gasspedalen på traktoren og sier lykke til på jobben til min nye autonome potetrisknuser, er det mange ting som får seg en utilsiktet dask. Veien til førerløs risknusing er lang, men i mange områder er vi i den framtiden science fiction-litteraturen jeg leste på barneskolen beskrev.

Det er kunstig intelligens som gjør forskjellen: evnen til å gjøre vurderinger og ta beslutninger. Problemet så langt er at dette fortsatt må programmeres av noen. Det er vanskelig å gjøre det feilfritt. Mitt favoritteksempel er hvor vanskelig det er å be en robot gå inn i et hus og å sette seg på en stol. Er en krakk en stol, og hva er forskjellen på en benk og et bord? Sjansen for at roboten setter seg på toalettet er stor. For mennesker er det lett å gjenkjenne mønster og sammenhenger. Den første roboten som slo Kasparov i sjakk, gjorde det ved hjelp av rå kraft. Maskinen regnet milliarder med trekk framover – mens Kasparov spilte med et helt annet system i bunn.

Om man skal utvikle et system, er det ikke alltid ideelt å etterligne det menneskelige. Jeg vil helst ikke ha en risknuser som kommer for seint på jobb, har dårlig humør eller stopper for å prate med naboen. Samtidig er det umulig å forutse hva slags informasjon som trengs for å ta beslutningen rett. Autonomien er der, men grunnlaget er like dårlig som mennesket som skrev det. Jeg så en automatisert såpedispenser i en video på nettet. Den ga ikke såpe til en mann som var mørk i huden. Først da mannen la en hvit serviett i sin mørke hånd, kom såpen.

Når eksperter uttaler seg om hvor robotene kommer til å over for menneskene, sier de ofte at det er «i de jobbene hvor menneskelige relasjoner ikke er så viktige». Det tror jeg er sludder. Robotene kommer der det er mange kostbare jobber. Nettopp de jobbene som blir lagt fram som alternativer for de unge som ikke vet hva de vil, men vil ha jobb. Kan du erstatte sykepleiere, butikkmedarbeider, soldater, sjåfører og sikkerhetsvakter, er det penger å tjene.

Systemene skrives nå. Om ikke vårt system, altså vårt samfunns lover og regler, skrives med en betingelse om at temperaturen din skal tas av et varmt menneske på sykehjemmet der du havner, kan jeg love deg en kald robotfinger der du er høyest når du plukker poteter.

mortenjerven@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Camilla Øvald, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 13. oktober 2017 kl. 12.30

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk