Onsdag 13. september 2017
Staten, det er MAY: Statsminister Theresa May vil gjenopplive en fullmakt fra Henrik 8. tid som gir regjeringen vide fullmakter. Her demonstrerer motstandere utenfor parlamentet kledd som Tudor-kongen. Foto: Frank Augstein, AP/NTB scanpix
• May vil gjøre EU-lover britiske • Anklages for å omgå folkevalgte
Spiller kongekortet
Theresa May
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.

Brexit

Hva skal skje med de 12.000 EU-lovene som er med å styre Storbritannia når britene går ut av unionen? Det er problemet som regjeringens lovforslag «EU Withdrawal Bill» skal være løsningen på.

Lovforslaget har nå kommet over første hinder, da det ble vedtatt i det britiske underhuset – til høylytte protester fra opposisjonspartiet Labour.

Hovedinnvendingen er at regjeringen ønsker å bruke en bestemmelse fra Henrik 8. sin tid, som gir dem vide fullmakter i å utforme lovene.

– Dette lovforslaget er en fornærmelse mot det parlamentariske demokratiet og en utilslørt tilraning av makt av regjeringens ministre, uttalte Keir Starmer, som er Labours ansvarlige for brexit-saker – såkalt skyggeminister, ifølge The Guardian.

Fakta

«EU Withdrawal Bill»:

• Lovforslaget tar tak i hva som skal skje med det store antallet EU-lover som i dag er med å styre Storbritannia etter at landet går ut av EU.

• Forslaget tar sikte på å ta lovene inn i britisk lov, med enkelte justeringer.

• Det er anslått at så mange som 12.000 lover og reguleringer må inkorporeres.

• For å forenkle justeringsprosessen ønsker regjeringen fullmakt til å endre lovene uten ettersyn fra parlamentet.

Skal gjøre det enklere

Regjeringen og statsminister Theresa May har imidlertid stått på sitt. Frykten er at det skal oppstå et lovmessig vakuum når Storbritannia går ut av EU. Lovforslaget går derfor blant annet ut på å ta inn alle de 12.000 EU-reguleringene i britisk lovgivning.

Målet med lovgivningen er å få en så knirkefri brexit-overgang som mulig. Tanken er blant annet at framtidige forhandlinger om handels­avtaler med EU vil bli enklere hvis britiske produkt-standarder allerede tilfredsstiller EUs krav.

Problemet er imidlertid at mange av lovene ikke kan overføres direkte, for eksempel fordi de referer til EU-institusjoner. Disse lovene må derfor justeres og tilpasses de britiske institusjonene, noe som kommer til å bli en enorm mengde arbeid.

Alle disse justeringene kan ikke gjøres innen samme lovforslag, og det er her de svært kontroversielle «Henrik 8.-fullmaktene» kommer inn. Dette er en fullmakt gitt kongen i 1539, som gir regjeringen makt til å justere lovene – uten ettersyn fra parlamentet.

Avstemningen markerte «en mørk dag for parlamentenes mor», ifølge brexit-talsmann Tom Brake i Liberal-Demokratene.

Møter kraftig kritikk

Labours skygge-brexit-minister Starmer advarer mot at lovforlaget truer rettigheter og at det spiller parlamentet ut over sidelinja i avgjørende saker. Han frykter også for ordningene om selvstyre i Skottland, Wales og Nord-Irland.

Regjeringen har forsøkt å berolige kritikerne ved å legge inn begrensninger på hva fullmaktene kan brukes til. I lovforslaget spesifiseres det at fullmaktene ikke kan brukes til å innføre skatter, gjøre noe straffbart eller gå imot de europeiske menneskerettighetene. I tillegg settes det en utløpsdato for fullmaktene to år etter at Storbritannia forlater EU.

Men også innad i regjeringspartiet er det mistro til bruken av Henrik 8.-fullmaktene. John Penrose, som er parlamentsmedlem for De konservative, mener parlamentet gir fra seg altfor mye kontroll.

– Hvis brexit skal ta tilbake kontrollen over lovene våre, er det ganske vanskelig å argumentere for at det lille antallet av genuint viktige og essensielle endringer skal simpelthen vinkes gjennom parlamentet uten grundig debatt, uttalte Penrose, ifølge The Guardian.

Fortsatt en vei å gå

Lovforslaget skal nå til neste avstemning i overhuset og en mengde endringer er allerede foreslått. Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder sier det er forventet at lovforslaget skal gå gjennom overhuset uten store endringer.

– Man er redd for at om det i neste lesning i overhuset ikke tas høyde for de endringene som Labour har foreslått i hopetall, så vil flertallsregjeringen ha mulighet til å kjøre det gjennom. Man er avhengig av at noen aktivt sier at denne gamle paragrafen ikke kan brukes nå, for å forhindre det, sier han

Mustad peker på at det ikke er første gang regjeringen har forsøkt å påberope seg de eldgamle fullmaktene. Også da Storbritannia utløste artikkel 50, som satte i gang utmeldingsprosessen fra EU, ønsket regjeringen å gjøre dette uten parlamentet. Det ble imidlertid anket til høyesterett som avgjorde at parlamentet måtte involveres.

– Det er bare høyesterett i Storbritannia som kan avgjøre om dette er en fullmakt de kan bruke. Men det skjer bare hvis noen anker til høyesterett, sier han.

– Velgere vil reagere

I en spørreundersøkelse etter brexit-avstemningen ble britiske velgere spurt om hvorfor de stemte for brexit. Den oftest oppgitte grunnen var ønsket om å ta tilbake suvereniteten. Nå foreslås det altså at EU-lovgivningen skal tas inn i britisk lovgivning, med justeringer gjort uten ettersyn fra de folkevalgte representantene.

Mustad tror ikke lovforslaget svarer til velgernes forventningene.

– Nei, det gjør det ikke. Det er veldig mange velgere som ikke kjenner, eller har satt seg inn i, dette systemet. Dette er åpenbart noe velgerne vil reagere på, hvis det ikke blir gjort gjenstand for en parlamentarisk diskusjon og en avstemning i under- og overhuset.

axeln@klassekampen.no

Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.
Mandag 9. juli 2018
INDRE STRID: Tory-parlamentarikere kaller brexit-ministere «forrædere» etter en plan kritikere ser som «total kapitulasjon» overfor EU.
Lørdag 7. juli 2018
OPPTRAPPING: Handelskrigen mellom stor­maktene USA og Kina trappes opp. – Norsk handel kan bli skadelidende, sier ekspert.
Fredag 6. juli 2018
VEIVALG: I dag møtes den britiske regjeringen for å forhandle om veien videre i brexit-forhandlingene med EU.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk