Onsdag 13. september 2017
Staten, det er MAY: Statsminister Theresa May vil gjenopplive en fullmakt fra Henrik 8. tid som gir regjeringen vide fullmakter. Her demonstrerer motstandere utenfor parlamentet kledd som Tudor-kongen. Foto: Frank Augstein, AP/NTB scanpix
• May vil gjøre EU-lover britiske • Anklages for å omgå folkevalgte
Spiller kongekortet
Theresa May
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.

Brexit

Hva skal skje med de 12.000 EU-lovene som er med å styre Storbritannia når britene går ut av unionen? Det er problemet som regjeringens lovforslag «EU Withdrawal Bill» skal være løsningen på.

Lovforslaget har nå kommet over første hinder, da det ble vedtatt i det britiske underhuset – til høylytte protester fra opposisjonspartiet Labour.

Hovedinnvendingen er at regjeringen ønsker å bruke en bestemmelse fra Henrik 8. sin tid, som gir dem vide fullmakter i å utforme lovene.

– Dette lovforslaget er en fornærmelse mot det parlamentariske demokratiet og en utilslørt tilraning av makt av regjeringens ministre, uttalte Keir Starmer, som er Labours ansvarlige for brexit-saker – såkalt skyggeminister, ifølge The Guardian.

Fakta

«EU Withdrawal Bill»:

• Lovforslaget tar tak i hva som skal skje med det store antallet EU-lover som i dag er med å styre Storbritannia etter at landet går ut av EU.

• Forslaget tar sikte på å ta lovene inn i britisk lov, med enkelte justeringer.

• Det er anslått at så mange som 12.000 lover og reguleringer må inkorporeres.

• For å forenkle justeringsprosessen ønsker regjeringen fullmakt til å endre lovene uten ettersyn fra parlamentet.

Skal gjøre det enklere

Regjeringen og statsminister Theresa May har imidlertid stått på sitt. Frykten er at det skal oppstå et lovmessig vakuum når Storbritannia går ut av EU. Lovforslaget går derfor blant annet ut på å ta inn alle de 12.000 EU-reguleringene i britisk lovgivning.

Målet med lovgivningen er å få en så knirkefri brexit-overgang som mulig. Tanken er blant annet at framtidige forhandlinger om handels­avtaler med EU vil bli enklere hvis britiske produkt-standarder allerede tilfredsstiller EUs krav.

Problemet er imidlertid at mange av lovene ikke kan overføres direkte, for eksempel fordi de referer til EU-institusjoner. Disse lovene må derfor justeres og tilpasses de britiske institusjonene, noe som kommer til å bli en enorm mengde arbeid.

Alle disse justeringene kan ikke gjøres innen samme lovforslag, og det er her de svært kontroversielle «Henrik 8.-fullmaktene» kommer inn. Dette er en fullmakt gitt kongen i 1539, som gir regjeringen makt til å justere lovene – uten ettersyn fra parlamentet.

Avstemningen markerte «en mørk dag for parlamentenes mor», ifølge brexit-talsmann Tom Brake i Liberal-Demokratene.

Møter kraftig kritikk

Labours skygge-brexit-minister Starmer advarer mot at lovforlaget truer rettigheter og at det spiller parlamentet ut over sidelinja i avgjørende saker. Han frykter også for ordningene om selvstyre i Skottland, Wales og Nord-Irland.

Regjeringen har forsøkt å berolige kritikerne ved å legge inn begrensninger på hva fullmaktene kan brukes til. I lovforslaget spesifiseres det at fullmaktene ikke kan brukes til å innføre skatter, gjøre noe straffbart eller gå imot de europeiske menneskerettighetene. I tillegg settes det en utløpsdato for fullmaktene to år etter at Storbritannia forlater EU.

Men også innad i regjeringspartiet er det mistro til bruken av Henrik 8.-fullmaktene. John Penrose, som er parlamentsmedlem for De konservative, mener parlamentet gir fra seg altfor mye kontroll.

– Hvis brexit skal ta tilbake kontrollen over lovene våre, er det ganske vanskelig å argumentere for at det lille antallet av genuint viktige og essensielle endringer skal simpelthen vinkes gjennom parlamentet uten grundig debatt, uttalte Penrose, ifølge The Guardian.

Fortsatt en vei å gå

Lovforslaget skal nå til neste avstemning i overhuset og en mengde endringer er allerede foreslått. Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder sier det er forventet at lovforslaget skal gå gjennom overhuset uten store endringer.

– Man er redd for at om det i neste lesning i overhuset ikke tas høyde for de endringene som Labour har foreslått i hopetall, så vil flertallsregjeringen ha mulighet til å kjøre det gjennom. Man er avhengig av at noen aktivt sier at denne gamle paragrafen ikke kan brukes nå, for å forhindre det, sier han

Mustad peker på at det ikke er første gang regjeringen har forsøkt å påberope seg de eldgamle fullmaktene. Også da Storbritannia utløste artikkel 50, som satte i gang utmeldingsprosessen fra EU, ønsket regjeringen å gjøre dette uten parlamentet. Det ble imidlertid anket til høyesterett som avgjorde at parlamentet måtte involveres.

– Det er bare høyesterett i Storbritannia som kan avgjøre om dette er en fullmakt de kan bruke. Men det skjer bare hvis noen anker til høyesterett, sier han.

– Velgere vil reagere

I en spørreundersøkelse etter brexit-avstemningen ble britiske velgere spurt om hvorfor de stemte for brexit. Den oftest oppgitte grunnen var ønsket om å ta tilbake suvereniteten. Nå foreslås det altså at EU-lovgivningen skal tas inn i britisk lovgivning, med justeringer gjort uten ettersyn fra de folkevalgte representantene.

Mustad tror ikke lovforslaget svarer til velgernes forventningene.

– Nei, det gjør det ikke. Det er veldig mange velgere som ikke kjenner, eller har satt seg inn i, dette systemet. Dette er åpenbart noe velgerne vil reagere på, hvis det ikke blir gjort gjenstand for en parlamentarisk diskusjon og en avstemning i under- og overhuset.

axeln@klassekampen.no

Torsdag 18. januar 2018
HØYT SPILL: Innvandreraktivister krever at Demokrater setter hardt mot hardt i forhandlingsstrid med Donald Trump og Republikanerne.
Onsdag 17. januar 2018
FRIENDLY FIRE: Demokrater anklager varsler, transkvinne og venstreutfordrer Chelsea Manning for å være Vladimir Putins nikkedokke.
Tirsdag 16. januar 2018
DRAMATISK: Hvis FN må kutte i tilbudet til millioner palestinske flyktninger, kan resultatet bli katastrofalt, sier FNs Christopher Gunnes.
Mandag 15. januar 2018
KORRUPT: Midtøsten-analytiker Nicholas Noe mener USA og EU finansierer et elitesystem som skaper problemene tunisiere protesterer mot.
Lørdag 13. januar 2018
KOALISJON: Uvissheten og tids­perspektivet for nyvalg i Tyskland tvinger fram en ny storkoalisjon i EU-krisenes tegn.
Fredag 12. januar 2018
PENTAGON-PLAN: Donald Trump og Pentagon utvikler ny atompolitikk. På planen står nye atomvåpen som skal bli enklere å bruke.
Torsdag 11. januar 2018
URO: Én person er drept og minst 200 arrestert i Tunisia. – Regjeringen må møte folk på halvveien før ting kommer ut av kontroll, sier fag­foreningstopp til Klassekampen.
Onsdag 10. januar 2018
MØTES: Familiegjenforening er blant sakene på dagsordenen i den nye kontakten mellom Nord- og Sør-Korea.
Tirsdag 9. januar 2018
SLIPPER IKKE INN: Israel skal stenge tilhengere av boikott ute. – Et klart tegn på at boikottkampanjen virker, sier leder av Palestinakomiteen, Kathrine Jensen.
Mandag 8. januar 2018
MØTES: I går startet de tyske sosialdemokratene og Angela Merkels kristendemokrater nye samtaler om storkoalisjon. Det er ennå mange skjær i sjøen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk