Onsdag 13. september 2017
Utydelig: Knut Storberget (Ap), fylkesleder i Hedmark Ap, mener Ap ikke var tydelig nok i sentrum-periferikonflikten i valgkampen. Foto: Tom Henning Bratlie
Fylkesledere i Arbeiderpartiet mener partiet tabbet seg ut med forsvarsforlik og politireform:
Bommet på bygdeopprøret
Fylkesvisending i oppslutning for Ap i stortingsvalget 2017.
Ingalill Olsen
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.

VALG 2017

Kartet over Arbeiderpartiets valgnederlag tegner et tydelig bilde: Ap gikk tilbake i samtlige fylker og tapte valget i de klassiske distriktsfylkene. Nå starter kriseevalueringen etter partiets dårligste valg­resultat siden 2001.

I den tradisjonelt røde bastionen Hedmark gikk partiet tilbake 7,6 prosentpoeng. Knut Storberget, leder av Hedmark Ap og tidligere statsråd for Ap, har diagnosen klar.

– Det ser ut som sentraliseringsspørsmålet og sentrum-periferi-konflikten har skyllet innover våre deler av landet med en voldsom kraft, sier han.

Han mener Ap har hatt god politikk på en del distriktspolitiske spørsmål, som jord- og skogpolitikk og ulvespørsmålet, men at partiet i andre spørsmål har hatt en mer utydelig profil.

– Vi var med på en del forlik om politi og forsvar. En større tydelighet i sentrum-periferispørsmål er vi helt avhengig av for å få Hedmark Ap opp der vi skal være.

– Var det feil av Ap å inngå forlik i disse spørsmålene?

– Det er for tidlig å si. Jeg er enig med Jonas Gahr Støre i at vi ikke alltid kan stå utenfor. Vi er et reformparti, men det kan hende at velgerne har straffet oss og ment at vi har gått for langt.

Fakta

Aps nedtur:

• I stortingsvalget fikk Ap 27,4 prosent oppslutning på landsbasis, en nedgang på 3,4 prosentpoeng siden forrige valg.

• De fem fylkene der Ap gikk mest tilbake var Nordland (-9), Finnmark (-7,8), Nord-Trøndelag (-7,7), Hedmark (-7,6) og Troms (-7).

• Ap får 49 stortingsrepresentanter, seks færre enn i forrige periode.

Med på reformer

Klassekampen har snakket med 16 av Arbeiderpartiets 19 fylkesledere. Flere deler Storbergets analyse.

– Vi var med på politireformen og forsvarsforliket, og det straffer seg. Det er noe med at Ap muligens har vært for skikkelig i opposisjon, sier fylkesleder i Møre og Romsdal Ap, Per Vidar Kjølmoen.

Oppland-leder Tore Hagebakken etterlyser en tydeligere distriktsprofil i opposisjon mot regjeringen.

– Vi er skrudd sammen slik at om vi ser at vi kan få bedre løsninger, har vi prøvd å få til ting med regjeringen, slik vi gjorde i politireformen. Det er mulig at vi skal gi blaffen i det og kjøre reindyrket egen politikk, sier han.

Nestleder i Vest-Agder, Trine Nilsen Klungeland, er enig.

– Sp har gjort er et kjempegodt valg, som et svar på alle reformene. Vi har vært med på mange av disse reformene. Det er blitt en oppriktig bekymring hos folk, sier hun.

Krise i nord

I landets tre nordligste fylker gikk Ap på en skikkelig smell, og i Nordland ble antallet mandater halvert fra fire til to.

– Det går ikke an å vinne valg i Nord-Norge om man ikke er klar og tydelig på distrikts og fiskeripolitikk. Her er det en sentrum-periferi akse som vi ikke har vært tydelige nok på, sier fylkesleder i Finnmark Ap, Ingalill Olsen.

– Vi har et slagord, «by og land hånd i hånd». Jeg tror ikke vi har gått nok hånd i hånd med distriktene. Det må vi forbedre oss på, sier hun.

Look to Oslo

I hovedstaden gikk Ap også tilbake, men ikke i like stor grad. Med to prosentpoengs nedgang landet Oslo Ap på 28,4 prosent.

– Det er første gang i historien at valgresultatet i Oslo er høyere enn landsgjennomsnittet til Ap. Det er et signal om at det vi driver med i Oslo er noe Ap sentralt kan se på, sier fylkesleder Frode Jacobsen.

I Oslo har partiet inngått i byrådssamarbeid sammen MDG og SV, med samarbeidsavtale med Rødt.

– Hva mener du Ap nasjonalt kan lære av Oslo?

– Vi har en tydelig politikk og profil. Ser du oppslutning om byrådspartiene og støttepartiene, er det et godt tegn halvveis i det løpet.

innenriks@klassekampen.no

Lørdag 20. januar 2018
OPPVASK: Framtredende norske feminister støtter oppvasken i de politiske partiene, men advarer mot å glemme den seksuelle trakasseringen ellers i samfunnet.
Fredag 19. januar 2018
UENIG OM JUSSEN: Per Andreas Bjørgan mener det er uheldig å gjøre dyptgripende endringer av offentlig sektor på grunn av svært teoretisk forståelse av EU-retten.
Torsdag 18. januar 2018
KLATRAR: No skal Torbjørn Røe Isaksen lære seg inntektssida på statsbudsjettet. – Eg ser han gjerne som Høgre-leiar og statsminister i framtida, seier fylkesleiar.
Onsdag 17. januar 2018
GRUVESJOKK: Ola Elvestuen blir ny miljøminister, men Venstre får ikkje stoppa at omstridt gruveavfall går ut i Førde­fjorden. – Ikkje til å tru, seier Natur og Ungdom.
Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk