Tirsdag 12. september 2017
Taper: Stortingsvalget ble et politisk og personlig nederlag for partileder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre. Her på Youngstorget i Oslo. Foto: Tom Henning Bratlie
Regjeringspartiene Høyre og Frp har gjort et overraskende godt valg.
It’s the economy, stupid

I den eneste tv-debatten mellom hovedrivalene Martin Schulz og Angela Merkel i den tyske valgkampen var utenrikspolitikken en hovedsak. Slik har det definitivt ikke vært her hjemme. Atomvåpenopprustning, Nato, EU, EØS, Norges deltakelse i kriger utenlands og utfordringene etter brexit og Trumps valgseier har vært fullstendig fraværende. Og sakene som har vært viktige for mange velgere – innvandring, distriktsopprøret, forsvar og sikkerhet og klima – har de store partiene langt på vei forsøkt å unngå. Høyre og Frp framstår sammen med SV og Senterpartiet som dette valgets vinnere, mens Arbeiderpartiet er taperen. De borgerlige partiene har jevnt over gått tilbake. Ap har klart seg ganske bra i fylker som Oslo og Akershus, men har druknet i distriktsopprøret. Partiet har tidligere hatt høy troverdighet i å skape arbeidsplasser og bekjempe arbeidsløshet, men når konjunkturene vendte oppover igjen, ble det i stedet en fordel for regjeringspartiene Høyre og Frp. Ifølge Ipsos saksbarometer for Dagbladet hadde Høyre nå større troverdighet enn Ap i økonomistyring og jobbskaping. Valget kan oppsummeres som det het i Bill Clintons valgkampanje mot Bush i 1992: «It’s the economy, stupid». Det har tydelig slått ut i et overraskende godt resultat for Høyre og Fremskrittspartiet.

Aps dårlige resultat, selv om det ikke ble like dårlig som de aller dårligste meningsmålingene, vil føre til selvransakelse i partiet. I denne valgkampen har det vært altfor mange saker Ap ikke har vært komfortable med. Det gjelder i første rekke asyl- og innvandringspolitikken. Partistrategene vet at når innvandring blir sentralt, faller Ap. Sylvi Listhaugs serie av utspill har skapt store problemer for Ap. Halvparten av velgerne blir usikre på om Ap har en tilstrekkelig stram linje, mens den andre halvparten vil ha en mer liberal asyl- og innvandrings­politikk. Frp har kjørt innvandring svært hardt i denne valgkampen og framstår som en av valgets seierherrer. Klima og miljø har ikke nådd helt opp i valgkampen, men heller ikke denne saken har vært noen god sak for Ap. De ivrigste miljøforkjemperne har hatt andre og mer tydelige partier å gå til, mens oljeentusiastene heller ikke har vært fornøyde. Ap har også tapt på forsvarssaken. Her har Ap valgt å gi full støtte til regjeringens politikk som betyr svekkelse av landforsvaret. Det mest kontroversielle var nedleggelsen av Andøya. Heller ikke denne saken var god for Ap, og en forsiktig snuoperasjon i valgkampinnspurten kom altfor seint. Valgresultatet i Nordland taler sitt tydelige språk. I møte med distriktsopprøret har heller ikke Ap visst hvilken fot det skulle stå på. Partiet har stor sett valgt stillhet, slik at partiet ble knyttet til sentraliseringspolitikken. Sluttregnskapet er at flere av sakene velgerne har vært mest opptatt av, ikke har vært blant Aps foretrukne. Bare fordeling og arbeidsliv sto igjen av partiets saker da arbeidsløshet og velferd langt på vei var tatt av bordet som følge av konjunkturoppgang og regjeringens innfasing av oljepenger. Det viste seg å være for lite.

Sp, SV og delvis Frp har rykket inn i det rommet av taushet Ap har etterlatt seg. Frp har fullstendig sakseierskap på innvandring, og Sylvi Listhaugs mange utspill har minnet kjernevelgerne på nettopp det. Over 30 prosent av velgerne har mest tro på Frp i denne saken. Samtidig har Listhaug mobilisert velgere til de klareste opposisjonspartiene som SV. I distriktspolitikken har Sp sakseierskapet. Godt over 40 prosent av velgerne mener Sp har den beste distriktspolitikken. Det er grunn til å tro at både innvandring og sentralisering vært svært viktig for mange velgere ved dette valget. I en måling fra Kantar TNS om hvilken sak velgerne mener har dominert valgkampen, ligger innvandring tydelig øverst. De andre sakene som har vært viktig er økonomisk styring og sentralisering. En sak i Bergens Tidende om Norsk medborgerpanel viser at hele sju av ti velgere mener sentrale myndigheter tar for lite hensyn til Utkant-Norge. Aller mest misfornøyd er man i Nord-Norge, fulgt av Trøndelag og Vestlandet. Blant Sps velgere er over 95 prosent misfornøyde, så følger velgerne til KrF, SV og Ap. To partier skiller seg ut med «bare» 50 prosent misfornøyde, Høyre og Venstre. Her har den blå regjeringen hatt et massivt flertall mot seg i befolkningen.

SV har gjennomført en glimrende valgkamp med en riktig balanse mellom sosial ulikhet og miljø. Partiet gjør det for eksempel sterkt i Troms, der partiets førstekandidat Torgeir Knag Fylkesnes har framstått som en erfaren fiskeripolitiker. MDG har ikke på samme måten klart å utnytte det store miljøengasjementet som finnes i mange velgergrupper. Rødt har også gjort et svært godt valg og er for første gangen siden 1997 inne på Stortinget. Det kan på lengre sikt være en plattform for et større gjennomslag på landsbasis.

Høyre og Frp har gjennomført bemerkelsesverdige gode valgkamper, mens Ap grundig må vurdere sin politikk. Partiet må ha sakseierskap til flere politikkområder og kan ikke være avhengig at valgkampen handler om deres saker. Samtidig har Høyre lyktes overmåte godt med å gjøre valget til et personvalg, slik Klassekampen skrev i forrige uke: «Selv etter fire år med oljepriskrise og skattelette (for de rikeste) og selv med et høylytt Frp ved sin side er Erna populær. Mer populær enn Høyre. I en reklame partiet har lagt ut på Facebook heter det: ‘Hvis du vil ha Erna som statsminister, må du stemme Høyre’. Som om det var et nødvendig onde å måtte stemme på partiet.» Når Høyres valgkampstrateger har fått det til å handle om tillit til Erna, har også lyskasterne uvilkårlig blitt rettet på motkandidaten, Jonas Gahr Støre, godt hjulpet av medier som har framstilt ham som en usosial riking. Sammenliknet med Ernas «folkelighet» falt Støre på disse premissene gjennom. Likevel er den viktigste årsaken til Aps tilbakegang at partiet ikke hadde en god og offensiv politikk på områder velgerne var opptatt av. Når Ap heller ikke allierte seg med distriktsopprøret og mobiliserte mot regjeringen på dens aller svakeste punkt, sentraliseringspolitikken, endte det med at Aps berømte valgkampmaskin gikk i stå.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Onsdag 18. juli 2018
• I sommer seiler Klassekampen langs kysten av Finnmark i treskuta Goxsheim. I dag legger vi til kai i Hammerfest, og på vår ferd fra Kirkenes til Tromsø arrangerer vi en rekke debatter og folkemøter. Uansett hva vi debatterer, er det en sak...
Tirsdag 17. juli 2018
• I en legendarisk scene i Quentin Tarantinos film «Reservoir Dogs» («De hensynsløse») fra 1992 sitter en gruppe gangstere på kafé, der de har spist frokost og diskutert et ran. Når de skal gå, sponser sjefen maten, men ber hver enkelt bidra...
Mandag 16. juli 2018
• Et bilde av havna i Bergen på en vindstille og vakker sommerdag har skapt debatt: Bildet, som først ble publisert i Bergens Tidende, viser et grått røykteppe som stiger opp fra en rekke cruiseskip og tåkelegger Bergen sentrum. Skyen...
Lørdag 14. juli 2018
• Det begynte ikke bra. Allerede på flyturen over Atlanterhavet startet president Donald Trump ordkrigen med sine europeiske Nato-allierte: «Nato-land må betale MER, USA må betale MINDRE. Veldig urettferdig!» tvitret presidenten i kjent...
Fredag 13. juli 2018
• I andre kvartal i år hadde flyselskapet Norwegian et resultat på 369,6 millioner kroner før skatt. Det er det beste i selskapets historie, og pilene peker oppover. Folk flyr mer, og flere velger å fly med Norwegian. I torsdagens utgave av...
Torsdag 12. juli 2018
• Medan feriefolk flest nyt den varmaste sommaren i manns minne over store delar av landet, opplever bøndene i Midt-Norge og i aust og sør den verste tørkesommaren sidan 1947. Det betyr at dei færraste i næringa har opplevd noko liknande.
Onsdag 11. juli 2018
• I oppstyret etter avgangen til den britiske ministeren David Davis mandag kveld, hadde BBC følgende glipp: Under en sending med overskriften «Brexit-minister går av», snek det seg inn nyheter fra redningsoperasjonen i Thailand der det ble...
Tirsdag 10. juli 2018
• Det har ulmet lenge i debatten om sykelønnsordningen. På høyresida har mange lenge ment at dagens ordning med full lønn fra dag én under sykdom er for «sjenerøs». I mange år har avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) fungert som...
Mandag 9. juli 2018
• I høst skal Aps arbeidslivsutvalg, ledet av Arild Grande, legge fram sine forslag til en fornyet arbeidslivspolitikk for partiet. For mange på venstresida blir en blankpusset arbeidslivspolitikk sett på som en viktig del av strategien for...
Lørdag 7. juli 2018
• Da Donald Trump kastet seg inn i den republikanske primærvalgkampen, utløste det et gigantisk latterbrøl fra mange toneangivende kommentatorer i større medier. Alle så på kandidaturet som en vits, noe som kom til å krasjlande som en av de...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk