Tirsdag 12. september 2017
Taper: Stortingsvalget ble et politisk og personlig nederlag for partileder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre. Her på Youngstorget i Oslo. Foto: Tom Henning Bratlie
Regjeringspartiene Høyre og Frp har gjort et overraskende godt valg.
It’s the economy, stupid

I den eneste tv-debatten mellom hovedrivalene Martin Schulz og Angela Merkel i den tyske valgkampen var utenrikspolitikken en hovedsak. Slik har det definitivt ikke vært her hjemme. Atomvåpenopprustning, Nato, EU, EØS, Norges deltakelse i kriger utenlands og utfordringene etter brexit og Trumps valgseier har vært fullstendig fraværende. Og sakene som har vært viktige for mange velgere – innvandring, distriktsopprøret, forsvar og sikkerhet og klima – har de store partiene langt på vei forsøkt å unngå. Høyre og Frp framstår sammen med SV og Senterpartiet som dette valgets vinnere, mens Arbeiderpartiet er taperen. De borgerlige partiene har jevnt over gått tilbake. Ap har klart seg ganske bra i fylker som Oslo og Akershus, men har druknet i distriktsopprøret. Partiet har tidligere hatt høy troverdighet i å skape arbeidsplasser og bekjempe arbeidsløshet, men når konjunkturene vendte oppover igjen, ble det i stedet en fordel for regjeringspartiene Høyre og Frp. Ifølge Ipsos saksbarometer for Dagbladet hadde Høyre nå større troverdighet enn Ap i økonomistyring og jobbskaping. Valget kan oppsummeres som det het i Bill Clintons valgkampanje mot Bush i 1992: «It’s the economy, stupid». Det har tydelig slått ut i et overraskende godt resultat for Høyre og Fremskrittspartiet.

Aps dårlige resultat, selv om det ikke ble like dårlig som de aller dårligste meningsmålingene, vil føre til selvransakelse i partiet. I denne valgkampen har det vært altfor mange saker Ap ikke har vært komfortable med. Det gjelder i første rekke asyl- og innvandringspolitikken. Partistrategene vet at når innvandring blir sentralt, faller Ap. Sylvi Listhaugs serie av utspill har skapt store problemer for Ap. Halvparten av velgerne blir usikre på om Ap har en tilstrekkelig stram linje, mens den andre halvparten vil ha en mer liberal asyl- og innvandrings­politikk. Frp har kjørt innvandring svært hardt i denne valgkampen og framstår som en av valgets seierherrer. Klima og miljø har ikke nådd helt opp i valgkampen, men heller ikke denne saken har vært noen god sak for Ap. De ivrigste miljøforkjemperne har hatt andre og mer tydelige partier å gå til, mens oljeentusiastene heller ikke har vært fornøyde. Ap har også tapt på forsvarssaken. Her har Ap valgt å gi full støtte til regjeringens politikk som betyr svekkelse av landforsvaret. Det mest kontroversielle var nedleggelsen av Andøya. Heller ikke denne saken var god for Ap, og en forsiktig snuoperasjon i valgkampinnspurten kom altfor seint. Valgresultatet i Nordland taler sitt tydelige språk. I møte med distriktsopprøret har heller ikke Ap visst hvilken fot det skulle stå på. Partiet har stor sett valgt stillhet, slik at partiet ble knyttet til sentraliseringspolitikken. Sluttregnskapet er at flere av sakene velgerne har vært mest opptatt av, ikke har vært blant Aps foretrukne. Bare fordeling og arbeidsliv sto igjen av partiets saker da arbeidsløshet og velferd langt på vei var tatt av bordet som følge av konjunkturoppgang og regjeringens innfasing av oljepenger. Det viste seg å være for lite.

Sp, SV og delvis Frp har rykket inn i det rommet av taushet Ap har etterlatt seg. Frp har fullstendig sakseierskap på innvandring, og Sylvi Listhaugs mange utspill har minnet kjernevelgerne på nettopp det. Over 30 prosent av velgerne har mest tro på Frp i denne saken. Samtidig har Listhaug mobilisert velgere til de klareste opposisjonspartiene som SV. I distriktspolitikken har Sp sakseierskapet. Godt over 40 prosent av velgerne mener Sp har den beste distriktspolitikken. Det er grunn til å tro at både innvandring og sentralisering vært svært viktig for mange velgere ved dette valget. I en måling fra Kantar TNS om hvilken sak velgerne mener har dominert valgkampen, ligger innvandring tydelig øverst. De andre sakene som har vært viktig er økonomisk styring og sentralisering. En sak i Bergens Tidende om Norsk medborgerpanel viser at hele sju av ti velgere mener sentrale myndigheter tar for lite hensyn til Utkant-Norge. Aller mest misfornøyd er man i Nord-Norge, fulgt av Trøndelag og Vestlandet. Blant Sps velgere er over 95 prosent misfornøyde, så følger velgerne til KrF, SV og Ap. To partier skiller seg ut med «bare» 50 prosent misfornøyde, Høyre og Venstre. Her har den blå regjeringen hatt et massivt flertall mot seg i befolkningen.

SV har gjennomført en glimrende valgkamp med en riktig balanse mellom sosial ulikhet og miljø. Partiet gjør det for eksempel sterkt i Troms, der partiets førstekandidat Torgeir Knag Fylkesnes har framstått som en erfaren fiskeripolitiker. MDG har ikke på samme måten klart å utnytte det store miljøengasjementet som finnes i mange velgergrupper. Rødt har også gjort et svært godt valg og er for første gangen siden 1997 inne på Stortinget. Det kan på lengre sikt være en plattform for et større gjennomslag på landsbasis.

Høyre og Frp har gjennomført bemerkelsesverdige gode valgkamper, mens Ap grundig må vurdere sin politikk. Partiet må ha sakseierskap til flere politikkområder og kan ikke være avhengig at valgkampen handler om deres saker. Samtidig har Høyre lyktes overmåte godt med å gjøre valget til et personvalg, slik Klassekampen skrev i forrige uke: «Selv etter fire år med oljepriskrise og skattelette (for de rikeste) og selv med et høylytt Frp ved sin side er Erna populær. Mer populær enn Høyre. I en reklame partiet har lagt ut på Facebook heter det: ‘Hvis du vil ha Erna som statsminister, må du stemme Høyre’. Som om det var et nødvendig onde å måtte stemme på partiet.» Når Høyres valgkampstrateger har fått det til å handle om tillit til Erna, har også lyskasterne uvilkårlig blitt rettet på motkandidaten, Jonas Gahr Støre, godt hjulpet av medier som har framstilt ham som en usosial riking. Sammenliknet med Ernas «folkelighet» falt Støre på disse premissene gjennom. Likevel er den viktigste årsaken til Aps tilbakegang at partiet ikke hadde en god og offensiv politikk på områder velgerne var opptatt av. Når Ap heller ikke allierte seg med distriktsopprøret og mobiliserte mot regjeringen på dens aller svakeste punkt, sentraliseringspolitikken, endte det med at Aps berømte valgkampmaskin gikk i stå.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
• Stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) er intervjuet av Minerva om Arbeiderpartiets utvikling etter det begredelige stortingsvalget. Selv kan han vise til gode resultater fra sine kjerneområder i Oslos østlige drabantbyer, der Ap stikk i...
Lørdag 23. september 2017
• Storbritannias statsminister Theresa May holdt i går en tale i Santa Maria Novella-basilikaen i Firenze om forhandlingene mellom EU og Storbritannia om vilkårene for en britisk utmelding. Forhandlingene står i stampe fordi avstanden mellom...
Fredag 22. september 2017
• OECD spår at verdensøkonomien vil vokse med 3,6 prosent i 2017. Samtidig oppjusteres prognosen for 2018 til 3,7 prosent. Det er altså en viss oppgang i verdensøkonomien. Også USAs økonomi er i framgang. Den økonomiske veksten i USA i andre...
Torsdag 21. september 2017
• Denne uka slukket NRK sine FM-sendinger i Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus, og debatten om innføring av dab har igjen skutt fart i det mediekommentatorer i hovedstadsområdet nå er direkte berørt. Det har lenge vært motstand mot å...
Onsdag 20. september 2017
• Tyskland går til valg førstkommende søndag. Ifølge meningsmålingene ligger Angela Merkel an til å få nok en periode som forbundskansler. Hennes parti, CDU, ligger an til å få rundt 36 prosent av stemmene sammen med søsterpartiet i Bayern,...
Tirsdag 19. september 2017
«Cui bono?», «Hvem er dette godt for?», er et uttrykk som brukes for å antyde at det finnes et skjult motiv bak en forbrytelse eller at den skyldige er en annen enn vi tror. Vanligvis brukes uttrykket for å si at den...
Mandag 18. september 2017
• Statistisk sentralbyrås nøkkeltall om likestilling viser at menn i snitt har 50 prosent høyere bruttoinntekt enn kvinner. Nesten to av tre ledere er menn, og mer enn tre av fem kommunestyrerepresentanter er menn. 70 prosent av de ansatte i...
Lørdag 16. september 2017
• Marianne Jelved (74), mangeårig statsråd og leder for Radikale Venstre i Danmark, ble i forrige uke feiret for sitt 30-årige virke i det danske Folketinget. I anledning jubileet ble hun intervjuet av Information som spurte henne om hvilke...
Fredag 15. september 2017
• Klassekampen har sett det som en viktig oppgave å gi støtte og drahjelp til andre motstemmer i norsk presse. Vi har for eksempel lenge hatt Le Monde diplomatique som innstikk i avisa en gang i måneden. LMD gir unikt innblikk i deler av...
Torsdag 14. september 2017
• Det britiske underhuset har denne uka sagt ja til at 12.000 EU-lover gjøres til britisk lov når Storbritannia går ut av EU. «EU Withdrawal Bill» gjør at ingen verken i fagbevegelsen, nærings­livet eller andre steder trenger å være urolige...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk