Tirsdag 12. september 2017
Taper: Stortingsvalget ble et politisk og personlig nederlag for partileder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre. Her på Youngstorget i Oslo. Foto: Tom Henning Bratlie
Regjeringspartiene Høyre og Frp har gjort et overraskende godt valg.
It’s the economy, stupid

I den eneste tv-debatten mellom hovedrivalene Martin Schulz og Angela Merkel i den tyske valgkampen var utenrikspolitikken en hovedsak. Slik har det definitivt ikke vært her hjemme. Atomvåpenopprustning, Nato, EU, EØS, Norges deltakelse i kriger utenlands og utfordringene etter brexit og Trumps valgseier har vært fullstendig fraværende. Og sakene som har vært viktige for mange velgere – innvandring, distriktsopprøret, forsvar og sikkerhet og klima – har de store partiene langt på vei forsøkt å unngå. Høyre og Frp framstår sammen med SV og Senterpartiet som dette valgets vinnere, mens Arbeiderpartiet er taperen. De borgerlige partiene har jevnt over gått tilbake. Ap har klart seg ganske bra i fylker som Oslo og Akershus, men har druknet i distriktsopprøret. Partiet har tidligere hatt høy troverdighet i å skape arbeidsplasser og bekjempe arbeidsløshet, men når konjunkturene vendte oppover igjen, ble det i stedet en fordel for regjeringspartiene Høyre og Frp. Ifølge Ipsos saksbarometer for Dagbladet hadde Høyre nå større troverdighet enn Ap i økonomistyring og jobbskaping. Valget kan oppsummeres som det het i Bill Clintons valgkampanje mot Bush i 1992: «It’s the economy, stupid». Det har tydelig slått ut i et overraskende godt resultat for Høyre og Fremskrittspartiet.

Aps dårlige resultat, selv om det ikke ble like dårlig som de aller dårligste meningsmålingene, vil føre til selvransakelse i partiet. I denne valgkampen har det vært altfor mange saker Ap ikke har vært komfortable med. Det gjelder i første rekke asyl- og innvandringspolitikken. Partistrategene vet at når innvandring blir sentralt, faller Ap. Sylvi Listhaugs serie av utspill har skapt store problemer for Ap. Halvparten av velgerne blir usikre på om Ap har en tilstrekkelig stram linje, mens den andre halvparten vil ha en mer liberal asyl- og innvandrings­politikk. Frp har kjørt innvandring svært hardt i denne valgkampen og framstår som en av valgets seierherrer. Klima og miljø har ikke nådd helt opp i valgkampen, men heller ikke denne saken har vært noen god sak for Ap. De ivrigste miljøforkjemperne har hatt andre og mer tydelige partier å gå til, mens oljeentusiastene heller ikke har vært fornøyde. Ap har også tapt på forsvarssaken. Her har Ap valgt å gi full støtte til regjeringens politikk som betyr svekkelse av landforsvaret. Det mest kontroversielle var nedleggelsen av Andøya. Heller ikke denne saken var god for Ap, og en forsiktig snuoperasjon i valgkampinnspurten kom altfor seint. Valgresultatet i Nordland taler sitt tydelige språk. I møte med distriktsopprøret har heller ikke Ap visst hvilken fot det skulle stå på. Partiet har stor sett valgt stillhet, slik at partiet ble knyttet til sentraliseringspolitikken. Sluttregnskapet er at flere av sakene velgerne har vært mest opptatt av, ikke har vært blant Aps foretrukne. Bare fordeling og arbeidsliv sto igjen av partiets saker da arbeidsløshet og velferd langt på vei var tatt av bordet som følge av konjunkturoppgang og regjeringens innfasing av oljepenger. Det viste seg å være for lite.

Sp, SV og delvis Frp har rykket inn i det rommet av taushet Ap har etterlatt seg. Frp har fullstendig sakseierskap på innvandring, og Sylvi Listhaugs mange utspill har minnet kjernevelgerne på nettopp det. Over 30 prosent av velgerne har mest tro på Frp i denne saken. Samtidig har Listhaug mobilisert velgere til de klareste opposisjonspartiene som SV. I distriktspolitikken har Sp sakseierskapet. Godt over 40 prosent av velgerne mener Sp har den beste distriktspolitikken. Det er grunn til å tro at både innvandring og sentralisering vært svært viktig for mange velgere ved dette valget. I en måling fra Kantar TNS om hvilken sak velgerne mener har dominert valgkampen, ligger innvandring tydelig øverst. De andre sakene som har vært viktig er økonomisk styring og sentralisering. En sak i Bergens Tidende om Norsk medborgerpanel viser at hele sju av ti velgere mener sentrale myndigheter tar for lite hensyn til Utkant-Norge. Aller mest misfornøyd er man i Nord-Norge, fulgt av Trøndelag og Vestlandet. Blant Sps velgere er over 95 prosent misfornøyde, så følger velgerne til KrF, SV og Ap. To partier skiller seg ut med «bare» 50 prosent misfornøyde, Høyre og Venstre. Her har den blå regjeringen hatt et massivt flertall mot seg i befolkningen.

SV har gjennomført en glimrende valgkamp med en riktig balanse mellom sosial ulikhet og miljø. Partiet gjør det for eksempel sterkt i Troms, der partiets førstekandidat Torgeir Knag Fylkesnes har framstått som en erfaren fiskeripolitiker. MDG har ikke på samme måten klart å utnytte det store miljøengasjementet som finnes i mange velgergrupper. Rødt har også gjort et svært godt valg og er for første gangen siden 1997 inne på Stortinget. Det kan på lengre sikt være en plattform for et større gjennomslag på landsbasis.

Høyre og Frp har gjennomført bemerkelsesverdige gode valgkamper, mens Ap grundig må vurdere sin politikk. Partiet må ha sakseierskap til flere politikkområder og kan ikke være avhengig at valgkampen handler om deres saker. Samtidig har Høyre lyktes overmåte godt med å gjøre valget til et personvalg, slik Klassekampen skrev i forrige uke: «Selv etter fire år med oljepriskrise og skattelette (for de rikeste) og selv med et høylytt Frp ved sin side er Erna populær. Mer populær enn Høyre. I en reklame partiet har lagt ut på Facebook heter det: ‘Hvis du vil ha Erna som statsminister, må du stemme Høyre’. Som om det var et nødvendig onde å måtte stemme på partiet.» Når Høyres valgkampstrateger har fått det til å handle om tillit til Erna, har også lyskasterne uvilkårlig blitt rettet på motkandidaten, Jonas Gahr Støre, godt hjulpet av medier som har framstilt ham som en usosial riking. Sammenliknet med Ernas «folkelighet» falt Støre på disse premissene gjennom. Likevel er den viktigste årsaken til Aps tilbakegang at partiet ikke hadde en god og offensiv politikk på områder velgerne var opptatt av. Når Ap heller ikke allierte seg med distriktsopprøret og mobiliserte mot regjeringen på dens aller svakeste punkt, sentraliseringspolitikken, endte det med at Aps berømte valgkampmaskin gikk i stå.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Mandag 20. november 2017
• Var russiske internettroboter med på å sikre flertall for britisk utmelding av EU i fjor sommer? Spørsmålet har dukket opp i forbindelse med «Russiagate», granskingen av forholdet mellom president Donald Trumps kampanje og russiske aktører...
Lørdag 18. november 2017
• Rettssaken der Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for utvinningstillatelsene for olje og gass i 23. konsesjonsrunde går for fulle tilhørerbenker i Oslo tingrett. For den som er opptatt av klimaspørsmål, er det svært mye...
Fredag 17. november 2017
• Onsdag arrangerte en rekke fagforeninger i byggebransjen i Oslo-området politisk streik. De streikendes hovedkrav er et midlertidig forbud mot bemanningsbransjen på bygge- og anleggsområdet i hovedstadsregionen. Streiken er ledd i en...
Torsdag 16. november 2017
• Forhandlingene om britisk EU-utmelding er ganske fastlåst. EUs forhandlingsopplegg går ut på å avklare hva utmeldingen skal koste før man går videre til samtaler om de konkrete vilkårene for framtidig samarbeid: overgangsordninger og...
Onsdag 15. november 2017
• Regjeringen gikk i går på nederlag i Stortinget i striden om de såkalte oktoberbarna. Et stortingsflertall bestående av samtlige opposisjonspartier, inkludert Venstre og KrF, vedtok en midlertidig stans i returene av enslige mindreårige...
Tirsdag 14. november 2017
• Tidligere SSB-sjef Christine Meyer har i flere sammenhenger uttalt at Siv Jensens inngripen mot hennes omorganisering av Statistisk sentralbyrå, har vært et anslag mot byråets uavhengighet, til tross for at departementet har vide...
Mandag 13. november 2017
• Etter de siste dagenes dramatiske strid om Statistisk sentralbyrå har mange mediekommentatorer problemer med å se forbi det faktum at finansminister Siv Jensen er Frp-leder og innvandringskritiker, mens avtroppende SSB-sjef Christine Meyer...
Lørdag 11. november 2017
• Regionreformen har vært en av de dårligst planlagte i norsk forvaltningshistorie. Et av de verste forslagene er Viken-regionen, som er en sammenslåing av Buskerud, Akershus og Østfold. Den nye regionen vil bli landets desidert største, med...
Fredag 10. november 2017
• Leder av Oslo Arbeidersamfunn, Fredrik Mellem, har skrevet brev til LO i Oslo der han ber fagbevegelsen nekte Norges Kommunistiske Parti (NKP) plass i 1. mai-toget. Han ber samtidig vakter slå ned på bruk av symboler som «stjerner, hammer...
Torsdag 9. november 2017
• De ambisiøse fylkesordførerne i Hordaland og Sogn og Fjordane, Anne Gine Hestetun (Ap) og Jenny Følling (Sp), hadde som mål å samle alle de fire vestlandsfylkene til en felles region. Slik gikk det ikke. Rogaland og Møre og Romsdal hoppet...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk