Klassekampen.no
Mandag 11. september 2017
Det himmelske navet: Inspirert av søylene i Det hellige land lot Bernward støpe en søyle for St. Mikael-kirken i Hildesheim. Den ble fjernet fra kirken i 1810. Her en rekonstruksjon av hvordan søylen skal ha vært plassert i kirken. Illustrasjon: Carpiceci/Gallistl (1993), Wikimedia commons
Biskop Bernwards kunstneriske program forente fortid og framtid, og knyttet Tyskland til Roma og Jerusalem.
Det hellige land i Hildesheim
En bok i en bok: Førsteside av en bibel laget av biskop Bernward. Legg merke til mannen som gir boka til Maria. Foto: Cambridge University
Som rådgiver for prinser og keisere fikk Bernward impulser både fra Italia og den bysantinske kulturen.

middelalder

Den første siden i en bibel laget i Hildesheim i Tyskland på begynnelsen av 1000-tallet, viser et stort gyllent kors flankert av en mann og en kvinne. Korset vekker assosiasjoner til korsfestelsen, som ofte blir framstilt med jomfru Maria og evangelisten Johannes. Handlingen foregår likevel ikke på Golgata, men i en kirke. Scenen viser både hva som skjedde den gang da, men konteksten viser også at det er noe som skjer i samtiden.

Flere lag av mening

Plasseringen av Maria og Johannes er noe uvanlig; Maria opphøyd til høyre og Johannes på venstre side med en bok i hendene. I boken som han holder, kan vi lese: «In principio creavit Deus coelum et terram» (I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden). Åpningsordene i Bibelen, som man gjerne tenkte seg var skrevet av Moses, henger sammen med Johannes’ eget evangelium: «In principio erat verbum» (I begynnelsen var ordet). Moses som skrev begynnelsen av Det gamle testament og Johannes som skrev evangeliet i Det nye testamentet blir her koblet sammen i én skikkelse. Betrakteren vil også kunne bli minnet på Hieronymus, som oversatte Bibelen til latin.

Om ikke dette var nok, så er det enda et viktig fortolkningslag. Scenen der en mann gir en bok til Maria, er vanlig i såkalte donasjonsbilder – der selve boken, som bildet er en del av, gis til en helgen. Maria aksepterer gaven med den ene hånden, mens med den andre ser hun ut til å velsigne giveren. Evangelisten Johannes, som bærer i seg litt av både Moses og Hieronymus, representerer dermed også den som hadde sørget for at denne bibelen ble laget og som hadde gitt den til katedralen i Hildesheim, viet til nettopp jomfru Maria.

Kronprinsens rådgiver

Mannen bak dette bildet og denne bibelen var Bernward, biskop av Hildesheim fra 993 til sin død i 1022. Bernward var vokst opp i en stormannsfamilie i Nord-Tyskland. Han studerte ved katedralskolene i Heidelberg og Mainz, og ble etter hvert kapellan og notar hos den tysk-romerske keiseren. Her ble han venn med keiserinne Theophanu, den greske prinsessen som hadde blitt sendt til Tyskland for å gifte seg med Otto II. Hun var blitt enke, men spilte en viktig rolle som mor til den unge arvtakeren, Otto III. Han skulle bli oppdratt til å lede et rike som strakte seg fra Roma i sør til Nordsjøen i nord. I 987 valgte Theophanu ut Bernward til å bli sønnens lærer.

Også etter at Bernward ble biskop i Hildesheim, fortsatte han å være den unge keiserens rådgiver. Han fulgte Otto III på reiser over Alpene til de opprørske byene i Nord-Italia, besøkte kirker og minnesmerker etter de romerske keisere, og møtte med paven og forhandlet med lokale byer. Da Otto III døde nokså ung, i 1002, klarte Bernward å beholde sin posisjon som diplomat og rådgiver hos den nye keiseren, Henrik II.

Bernwardsøylen

Bernward fikk dermed impulser både fra den bysantinske kulturen til keiserens mor og fra Italia, sentrum for både kirkemakt og for minner om det gamle Romerriket. Et av hans viktigste prosjekter var å gjenskape Hildesheim som et teologisk og historisk omdreiningspunkt; både mellom det hedenske romerske riket og det nye kristne imperium, og mellom det jordiske riket og det himmelske Jerusalem.

I Roma må Bernward ha sett den høye Trajansøylen, som gjennom over 150 scener viser keiser Trajans erobring av Dacia, områdene rundt Donau i dagens Romania. Bernward lot støpe en nesten fire meter høy søyle for den nybygde klosterkirken viet St. Mikael i Hildesheim.

Søylen viser ikke krigerske erobringer, men scener fra Kristi liv, fra dåpen til hans inngang til Jerusalem på palmesøndag. Øverst på søylen var det plassert et kors som viste Kristi seier over døden. Samtidig virker den å være formet slik at den minner om søylene som Helena, Konstantin den stores mor, fant i Det hellige land på begynnelsen av 300-tallet og som ble plassert i Peterskirken i Roma. Disse søylene ble oppfattet som levninger etter Salomos tempel i Jerusalem.

Slik forbandt Bernard både Romerriket og Jerusalem med sitt eget virke som Kristi tjener i Hildesheim i samme kunstverk. Over søylen lot han også lage en stor lysekrone som viser Jerusalems porter.

Portene til Jerusalem

Et annet berømt kunstverk som Bernward sto for, er de imponerende bronsedørene til katedralen i Hildesheim. En inspirasjon for dørene var dem han selv hadde sett i Karl den stores kapell i Aachen. I Aachen var det imidlertid lite utsmykning, og Bernwards ambisjoner for bronsedørene var høyere. Bernwards dører var de første som var støpt med et figurativt bildeprogram siden antikken.

På venstre side er det scener fra Det gamle testamente, med vekt på Syndefallet. På høyre siden vises sentrale episoder fra Kristi liv som viser veien fra synden til frelsen. Selve materialet hadde også en viktig symbolfunksjon for Bernward. Som hans søyle var dørene laget i bronse, materialet som Moses skal ha laget slangefigurer av under israelittenes ørkenvandring og som de skulle se på for å ikke å dø av slangebitt. Dørene blir ikke bare en inngang til den hellige katedralen, men også portene til frelse og det himmelske Jerusalem.

Kunstnerisk patron

Bernward av Hildesheim framstår dermed som en av de mest gjennomtenkte kunstneriske patronene i middelalderen. Målet synes å ha vært å fremheve sin egen rolle som biskop, der han selv framstod som mellommann mellom Kristi mysterier og menigheten. Hans kirker i Hildesheim ble konstruert som både et nav i relasjonen mellom fortid, samtid og framtid, og en inngangsport til det himmelske Jerusalem som er historiens endepunkt.

bjorn.bandlien@usn.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 13.31

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk