Mandag 11. september 2017
Problematisk: Jahseh Dwayne Onfroy sitt minialbum «17» er et symptom på en kultur som imploderer foran oss. Men som musikk er det dessverre et oppsiktsvekkende stykke.
Kreativ kollaps – på topp i Norge: En grenseoverskridende reise inn i ung rappers bekmørke sinn.
XXXistensialisme
En utgivelse og en opphavsmann det mildt sagt er problematisk å forholde seg til, men der både musikk og gjennomslagskraft er oppsiktsvekkende.

Album

XXXTentacion

«17»

Bad Vibes Forever/Empire

IIIIII

Han gjør det ikke lett for oss, den 19-årige Florida-rapperen XXXTentacion. For de av oss som alltid insisterer på et klart skille mellom kunsten og kunstneren. Hans debutalbum «17» innledes med selvforklarende «The Explanation», en kort forklaring av intensjonen bak de ti korte låtene som følger. Han kan ikke understreke det nok: disse låtene er bokstavelig, og han mener det så bokstavelig at han gjentar ordet «bokstavelig» to ganger, en reise inn i hans unge sinn. Før han går videre til å insistere på at han ikke er ute etter lytterens penger, men deres aksept og lojalitet.

Hva er det vi blir bedt om å akseptere? Snart må rapperen møte i retten, etter å ha bli sluppet ut av varetekt i mars. Etter en hendelse som er grunnen til at innflytelsesrike medier av prinsipp nekter å omtale hans musikk – ifølge tiltalen skal han ha fysisk mishandlet en gravid ekskjæreste på det groveste. Og hva menes i denne sammenhengen med «lojalitet»? Er det måten hans unge fans trakasserte den samme kvinnen på, så hun måtte slette sitt eget nærvær på sosiale medier, etter at hun postet groteske bildebevis på volden hun var utsatt for?

Som raplytter gjennom noen tiår er man vant med å klø seg i skjegget og kremte «ja, problematisk», men det skillet vi deretter lener oss mot, blir her aktivt forsøkt visket ut av rapperen selv. I løpet av albumet refereres det gjentatte ganger åpent, om ikke til selve hendelsen (som han for øvrig hardnakket benekter forløpet av, og altså heller ikke er dømt for, enn så lenge), så i hvert fall til fornærmede og forholdet de to imellom – i XXXTentacions egen, selvmedlidende versjon. På «Carry on» ønsker han åpent kvinnen død, og han avslutter albumet med en lidelsesberetning der hennes etternavn er tittelen.

Burde dette overhodet gis ut? Etisk eller moralsk sett? Det er vanskelig å svare annet enn «nei». Og med tanke på artistens åpent selvdestruktive og destruktive atferd, der hans første større USA-turné tidligere i år måtte avbrytes etter stadige, blodige neveslagsmål med sine egne fans, bør man forberede seg på at den offentlige historien om XXXTentacion etter all sannsynlighet kan bli langt mørkere før den når noe vendepunkt – eller endepunkt.

Samtidig er det fåfengt å ignorere XXXTentacion og musikken hans. Skal man unngå å snakke om en rapper som forrige uke gikk rett inn på førsteplass på VG-lista med sitt debutalbum, uten å engang ha en offisiell norsk distributør for musikken sin? Da gjør man ikke jobben sin som musikkpresse, ikke den delen av jobben som går ut på å aktivt dokumentere og kartlegge samtidens musikalske landskap. Og når det gjelder den andre delen av jobben, den som går ut på å lytte med åpne ører, å behandle musikk som musikk, selv når artisten selv aktivt forsøker å flytte fokus ... vel, med all bagasjen nevnt ovenfor i bakhodet, vil jeg si «dessverre». Dessverre er «17» et oppsiktsvekkende stykke musikk i seg selv.

Vi er vant til floskler fra unge rappere (eller andre musikere) som ønsker å overskride sjangeren, men jeg har aldri hørt noen leve opp til sine egne floskler i den graden disse ti låtene gjør det, der lydbildet veksler fra spøkelsesaktige, sjelfulle samplebaserte beats, via nedstrippede ballader akkompagnert av piano eller gitar, til insisterende emosjonell laptop-trap. Det hele bundet sammen av en emosjonell grunntone som er svært nær å holde hva introduksjonen lover, hva angår den bokstavelige reisen inn i opphavsmannens plagede sinn.

Med det ikke ubetydelige forbehold at jeg etisk sett mener albumet ikke burde eksistere, i hvert fall ikke tilgjengelig for massekonsum, kan jeg ikke si annet enn at «17» byr på musikk som griper fatt i deg, og nekter å slippe taket, fra første gang du hører første tone.

Og den første tonen du hører på albumet, på hypnotiserende «Jocelyn Flores», er symptomatisk nok for tidsånden som har muliggjort et stykke musikk som dette, sunget av en stemme ingen egentlig vet hvem tilhører. Like lite som noen vet hvorvidt vedkommende er mann eller kvinne eller om vedkommende overhodet er i live. For i likhet med to andre sanger her, er «Jocelyn Flores» bygd rundt en snutt av den obskure, men desto mer myteomspunne fremtidssoulsangeren/nett-avataren Shiloh Dynasty. En bruker av videodelingsplattformer som Vine og Instagram, hvor hen postet små bruddstykker av egenkomponerte akustiske låter spilt inn på mobilkamera mellom 2013 og høsten 2016.

Siden den gang har alle kontoer vært stille, noe som har medført en slags urban myte om at Shiloh Dynasty tok sitt eget liv. Hvilket grunnlag dette har i virkeligheten er vanskelig å vurdere, men mye tyder på at det er nettopp derfor XXXTentacion ba sin produsent Potsu om å ta utgangspunkt i disse snuttene. Særlig siden «Jocelyn Flores» er oppkalt etter en venninne som tok selvmord sist vinter, etter å ha forlatt sin familie og reist til Florida for å være rundt rapperen. «17» ble sågar promotert med en dypt problematisk videosnutt hvor XXXTentacion fingerte eget selvmord. Man kommer kjapt tilbake til det utenommusikalske når man diskuterer dette albumet, men poenget er: De knappe tjue minuttene musikk på «17» kan føles både spekulative, overdramatiske og problematiske, men aldri mindre enn helt usedvanlig intenst ektefølt.

Det er nettopp dette fenomenet «17» tvinger særlig raplyttere til å ta stilling til: autentisiteten som kunstnerisk ideal. Musikken her er et kraftfullt argument for dette idealet. Samtidig som den sannsynligvis knapt påbegynte historien rundt opphavsmannen aktivt (og kanskje selvbevisst) river ned alle de innebygde moralske selvmotsigelser dette idealet står stadig mer vaklende fundamentert på. Dette er mer enn et symptom på en kultur i forfall, det er kulturen som imploderer foran åpent kamera, like faretruende fengslende og estetisk fullkomment som en skyskraper i knelende kollaps. Det hele utført med så ungdommelig selvdestruktivt sikker skapende hånd, at man får håpe at XXXTentacion selv er en av dem som reiser seg i ruinene etterpå, børster av støvet og spør «hva nå»?

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. september 2017 kl. 12.21
Mandag 18. september 2017
«Grant & I» er den subtile åttitalls-popens svar på Patti Smiths «Just Kids».
Mandag 11. september 2017
En utgivelse og en opphavsmann det mildt sagt er problematisk å forholde seg til, men der både musikk og gjennomslagskraft er oppsiktsvekkende.
Mandag 4. september 2017
Oslo-aktuelle Ryuichi Sakamotos karriere viser hvordan musikken kan bygge bro over store oseaner. Med litt hjelp fra ingeniørkunsten.
Mandag 28. august 2017
Et tap for norsk indiebransje: Salget av den digitale drivkraften Phonofile til Sony-eide The Orchard er enda et tilfelle av at mer musikk havner på færre hender.
Mandag 21. august 2017
For femti år siden la Terje Rypdal ut på en musikalsk reise få norske musikere har gjort etter ham.
Mandag 14. august 2017
Forut for torsdagens Oslo Jazzfestival-konsert har vi intervjuet Bodil Niska om Bare Jazz, musikkpushing og jazz sånn generelt.
Mandag 7. august 2017
Store tider: Onsdag går Jason Pierce på Øya-scenen med 30 andre, og straks er han ferdig med det som blir hans siste rockeplate noensinne.
Mandag 3. juli 2017
Trippelt Kongsberg Jazzfestival-aktuelle Susanna om festivalen hun vokste opp med, og veien fram til årets konserter.
Mandag 26. juni 2017
Ny energi: William og Jim Reid har latt tiden lege gamle sår, så nå rider The Jesus and Mary Chain igjen.
Mandag 26. juni 2017
I Bjarte Eikes alehouse er det klingende musikk, med røtter i en tradisjon der menneskene gikk på ølhusene for å ha det hyggelig, for å drikke og for å lytte til historier.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk