Klassekampen.no
Fredag 8. september 2017
Klar for tinget? Seher Aydar.
Hovedstadens velgere viser vei.
Se til Oslo!

Med hederlig unntak for en tv-debatt i NRK tirsdag, har valgkampen vært fri for diskusjon om forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette i en tid da alle er enige om at en relativt fredelig verden settes under stadig sterkere press; der USA ledes av en administrasjon som har sunket ned på nivå med nyhetsankrene i Nord-Korea: «Ild! Som verden aldri har sett maken til!» Altså verre enn Hiroshima og Nagasaki!

Jeg veit at det er flertall i det norske folk for Nato-medlemskap. Men kunne vi ikke i det minste diskutert førsteslagsstrategien, den som sier at Nato forbeholder seg retten til å være den første «forsvarspakt» til å ta i bruk atomvåpen? Forsvar for demokratiet? Hvilket demokrati? Når kloden ligger i aske, og de eneste overlevende er kakerlakkene og Keith Richards?

I det mer hverdagslige noterer jeg at Trine Skei Grande mener Venstre er utsatt for falsk anti-propaganda. Hun tar det likevel med ro. Til Klassekampen sier hun – «when they go low, we go high». Ja ja, tenker jeg – vi så jo hvor fint det gikk over there, when they got high.

Da har jeg mer sans for livsvarig Rødt-velger Unni Rustads innlegg i avisa i går. Hun er raus og håper alle Ap-velgerne som sitter på gjerdet stiger ned. Det viktigste nå er at stemmene går til et av partiene som vil kaste Erna og Siv ut av regjeringskontorene.

Men innafor venstresida er det naturligvis lov å kjempe om stemmene! Jeg har en plan for valgdagen.

Naboen min skal stemme, og alt tyder på at hun stemmer Arbeiderpartiet. Når vi møtes i oppgangen, har jeg forbeholdt meg retten til å vri litt på Aps «en stemme til Venstre er en stemme til Frp». Jeg sier det sånn: «En stemme på Bjørnar, er en stemme på Jonas som statsminister!» For det er jo helt sant!

Like sant er det at venstresida feier gulvet i gårsdagens Oslo-måling. Rødt og SV har 17 prosent! SV ligger an til å få to direktemandat, mens Rødt mangler 700 stemmer på å kapre Aps siste mandat og altså sikre Seher Aydar plass på tinget. Det er da jeg har lagt en plan.

I riktig gamle dager gikk jeg som guttunge ofte sammen med mamma og pappa til valglokalet på Hovin skole. Det var en viss høytidelighet over det hele. Folk gikk pent kledd, hilste høflig, gjerne til hatten: «God kveld, Rønsens – dere er ute for å gjøre borgerplikten? Godt valg, da!»

Denne tradisjonen har jeg bestemt meg for å følge opp i år. Jeg slår følge med naboen ned til valglokalet, som nå er flytta til Fyrstikkalleen skole. Etter å ha gjort vår borgerplikt, sneier vi innom puben på Fyrstikktorget. Her oppsummerer vi valget så langt, for så å sette kursen hjemover. Vi setter nøkkelen i hver vår dør og ønsker hverandre «vi får håpe på et godt valg, da!».

Men jeg har stor tro på at det blir felles valgvake. Når valgdagsmålinga kommer, og rødgrønt flertall er sikra, da står champagnen klar – og det er ikke så nøye hvilken leilighet seieren feires i. Men nå må du få naboen opp av sofaen!

Ukas lydspor: LCD Sound System – «American Dream».

«Innafor venstresida er det naturligvis lov å kjempe om stemmene»

Artikkelen er oppdatert: 4. oktober 2017 kl. 11.17

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk