Klassekampen.no
Fredag 8. september 2017
Korttenkt mat: Satsing på økologisk mat er mer ressurskrevende enn MDGs partiledere, her blant egne urter, kanskje liker å tro, skriver Øystein Heggdal. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Miljøpartiet vil at vi skal spise økologisk. Det er dårlig nytt for miljøet.
Øko-logisk brist

I en artikkel i Dagbladet den 22. august sier Miljøpartiet De Grønnes Une Bastholm at partiet vil øke momsen på ikke-økologisk kjøtt og kutte i momsen på økologiske matvarer. Om en har lest MDGs arbeidsprogram for 2017–2021, kommer ikke dette akkurat som lyn fra klar himmel. Partiet som flagger miljøfanen høyest og har sagt de setter klimasaken over alt annet, tror tydeligvis at økologisk mat = miljøvennlig mat. Dessverre er ikke saken fullt så enkel.

Å øke momsen på kjøtt med 15 til 20 prosent er en merkelig tilnærming, all den tid ulike kjøttslag har høyst ulike klimaavtrykk. Storfe og sau gir mellom fem og ti ganger høyere klimagassutslipp enn gris og kylling. Det blir som å legge en flat avgift på all transport, uavhengig om det er med buss eller med fly – og i tillegg fjerne avgiften på privatfly. For MDG vil altså fjerne momsen på økologisk kjøtt. Tall fra Sverige (González 2010) viser at økologisk storfekjøtt har 50 prosent høyere klimagassutslipp enn konvensjonelt storfekjøtt, i all hovedsak fordi oksene når slaktemoden alder senere på grunn av dårligere sammensatt fôr.

Dette er likevel ingenting mot hva som skjer med kyllingen med MDGs politikk. De har tatt til orde for å bytte ut Ross 308-kyllingen, som brukes i broilerproduksjon i dag, med en saktevoksende broilerkylling som Ross Rovan.

Nå kan det være dyrevelferdsargumenter som taler for sakterevoksende kylling, noe som også Vitenskapskomiteen for mattrygghet påpekte i sin rapport i 2014. Men sett ut fra et ressurs- og miljøregnskap vil det være noe av det dummeste å gjøre. En vanlig broilerkylling i dag når slaktemoden alder på litt over 30 dager. En saktevoksende variant bruker mellom 70 og 80 dager. Fôrforbruket er direkte koblet til hvor lenge et dyr lever, og en saktevoksende kylling vil forbruke nesten dobbelt så mye fôr som en vanlig broiler. Så må vi legge til MDGs ønske om økologisk produksjon av fôrråvarene, der avlingene reduseres 30 til 50 prosent, hvis vi sammenlikner tilsvarende dyrkingssystem og vekstskifte. Det betyr at en saktevoksende kylling legger beslag på nesten fire ganger arealet til en vanlig broiler.

Det er mulig å redusere kylling-forbruket en god del, men med mindre at vi kutter til en fjerdedel vil MDGs politikk føre til at mer ressurser går med til kyllingproduksjon. Dette viste seg også i en studie publisert nå i september, som sammenliknet klimagassutslippene og arealbehovet ved en typisk konvensjonell diett og en typisk økologisk diett i Tyskland. Selv om øko-dietten inneholdt hele 46 prosent mindre kjøtt, var klimagassutslippene de samme – og arealbehovet hele 40 prosent større.

I sitt arbeidsprogram skriver MDG at de vil regulere forbruket av sprøytemidler strengere for å redusere forurensning og jordforringelse. Det vil mest sannsynlig virke mot sin hensikt. Om det er én ting vi i gjør i planteproduksjon i dag som jeg gjetter vil være borte om 20 år, er det pløying og intensiv jordbearbeiding. I et 21 år lang feltforsøk i Canada ble det vist at sprøyting ikke har noen påvirkning på livet i jorda, mens bearbeiding av jord kan ta livet av opptil 80 prosent av meitemarken. Tilgangen til oksygen fører dessuten til at det organiske materialet omdannes og karbon frigjøres i form av CO2. Foreningen for redusert jordbearbeiding i Europa har regnet ut at EUs klimagassutslipp kan reduseres med 200 millioner tonn i året om det pløyes mindre. Men om vi skal ha mulighet til det, må vi ha tilgang til effektive plantevernmidler som glyfosat for å kontrollere ugress – ellers er hveteåkeren byttet ut med en kvekeåker innen neste stortingsvalg. Og ingen spiser kveke.

De Grønne kaller økologisk landbruk for en spydspiss for et mer bærekraftig landbruk. Og det er klart det finnes aspekter ved øko-produksjon som er verdt å ta med seg. Fokuset på dyrevelferd og dyrs tilgang på utearealer er muligens de beste. Men det er innenfor det moderne landbruket, med tilgang på hele verktøykassen – mineralgjødsel, plantevernmidler og bioteknologi – at vi har løst og kommer til å løse miljøproblemene som følger med å produsere mat til sju milliarder mennesker.

Økologisk produksjon er feil mål, og det er feil metode. Målet må være mer miljøvennlig matproduksjon. Metoden må være hva som helst, bare det funker.

oystein.heggdal@gmail.com

Øystein Heggdal, Marit Simonsen, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 4. oktober 2017 kl. 11.17

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk