Fredag 8. september 2017
Lite tid til det sublime: Forfatter Olaug Nilssen kan ikke drive med intellektuelle snurrepiperier etter at hun fikk et autistisk barn. – Jeg er nødt til å være praktisk og jordnær, sier hun.
For Olaug Nilssen har det vært en blanding av sint formidlingsiver og sorg å skrive boka «Tung tids tale»:
Tale til et autistisk barn
Forfatter Olaug Nilssen har skrevet bok om sin autistiske sønn. – Autisme kan ikke fascinere meg, slik det kanskje fascinerer andre, sier hun.

Bøker

I en scene i Olaug Nilssens nye bok sitter sønnen Daniel og nynner i baksetet.

«Jeg tror jeg elsker deg», sier han.

Olaug snur seg, ser på ham. Han ser rett framfor seg, inn i stolryggen. Hun skjønner hvor han har det fra. Det er en sangstrofe.

Daniel, den vakre lyshårede gutten, er autist. Autisme «fører til vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk», står det på helsenorge.no.

Da kan kjærlighetserklæringer være uintenderte. Det som er en klem i det ene øyeblikket, kan gå over i et slag i det neste.

– Jeg har veldig respekt for at jeg ikke har autisme selv. Jeg kan ikke forklare hva det er. Men litteraturen har et språk som spiller på mer enn rene fakta, sier Nilssen.

Boka «Tung tids tale» er skrevet til sønnen Daniel, men handler om dem begge – om livet med autisme.

Fakta

Olaug Nilssen:

• Forfatter og dramatiker som debuterte med romanen «Innestengt i udyr» i 1998.

• Er aktuell med romanen «Tung tids tale», som handler om sønnen som er autist.

• Nilssen ble i fjor husdramatiker på Den Nationale Scene i Bergen, som den første siden Henrik Ibsen.

Mellom mor og barn

Slik er hverdagen med et autistisk barn: høye lyder, uro og ødeleggelser. Konstant beredskap. Å være så sliten at øyelokkene dirrer. Men også fine øyeblikk. Olaug og Daniel synger annenhver strofe i en sang, drar ut på biltur og står sammen i skogen og lytter til snøen som smelter.

– Autisme kan ikke fascinere meg, slik det kanskje fascinerer mange andre. For meg innebærer det så mye ansvar, sier Nilssen.

I en scene legger Olaug seg i senga til sønnen for å roe ham ned om natta. I et uoppmerksomt øyeblikk får hun seg et slag midt i trynet. Han får slå seg ferdig og falle til ro, «og eg kunne legge meg inntil og trøyste oss begge».

– Jeg har vært mer interessert i å utforske det emosjonelle enn å gi fakta om autisme. Når man tar med følelsene i et samspill mellom mor og barn, syns jeg man får større spennvidde i beskrivelsen, sier hun.

Mirakelhistorier

Boka skildrer foreldrenes fortvilelse over ikke å forstå hva som skjer med gutten. Daniel har en spesiell form for autisme som kalles regressiv autisme. I sine tre første leveår blir han en kvikk og talefør gutt, før han gradvis begynner å rote og miste språket.

Det er en tilstand det er umulig å få tilgang til:

«Inst inne», kva er det? Er du eit vanleg barn inst inne, eller er det inst inne du ikkje er vanleg?

Å forsone seg med tilstanden blir ikke lettere av mirakelhistoriene om barn som har blitt friske av dietter eller terapi. Fortsatt har Nilssen et håp om at det skal være mulig å få et svar.

– Jeg har et håp om at noen skal lese boka og si at de kan finne ut av det og si hvorfor det skjedde, sier hun.

Ikke så verst

Det er tolv år siden Nilssen ga ut sin forrige roman, den humoristiske «Få meg på, for faen», som også ble spillefilm. Det har vært hardt for henne å skrive boka om sønnen.

– Det har vært en blanding av intens og sint formidlings­iver, forløsing og sorg. Det har vært tøft. Men også godt. Det føles viktig.

Hun vil fortelle folk hvordan det er. Og kanskje gi noen i samme situasjon noe å kjenne seg igjen i.

– Den kan være et utgangspunkt for en samtale om det som er vanskelig. Og for det som er positivt, selvfølgelig, sier hun.

I boka beskriver hun en kontinuerlig kamp med saksbehandlere for å få den hjelpen familien trenger.

– Jeg håper jeg klarer å beskrive en situasjon som politikerne skal vite om når de tar beslutninger om familier som har det sånn. De må sørge for at det er nok ressurser. Det er så vanskelig omsorg, det er så mye som skal klaffe, sier Nilssen.

– Det virker som om du finner en slags forsoning i boka, at du lærer deg å stå i det. Er det fortsatt en kamp?

– Jeg syns det går bedre nå. Det handler om å komme til en avklaring. Lære seg ferdigheter og mestre det bedre. Det handler vel mest om at nå har vi hatt mer hjelp enn tidligere i ganske lang tid. Det er ikke så verst nå, sier hun.

En forslitt frase

Da skribent Aksel Braanen Sterri i vår uttalte at personer med Downs syndrom ikke lever fullverdige liv, kastet Nilssen seg inn i debatten.

– Han modererte seg til at det ikke nødvendigvis var et godt liv. Det er så provoserende, for han var ikke interessert i å oppsøke mer informasjon om tilrettelegging, eller hva personer med utviklingshemming faktisk gjorde i hverdagen, sier hun.

– Jeg vil ikke underslå at det er vanskelig, jeg sier det jo sånn det er. Men vi er ikke så ulykkelige for at Daniel ikke kan ha det samme livet som vi har. Når det går litt tid er det ikke der sorgen ligger. Det handler mer om den praktiske organiseringen rundt som er så viktig for å klare å ha et fellesskap og ha gode stunder.

Det handler om å legge til rette for gode relasjoner og mestring, mener hun.

– Uansett hva slags nivå Daniel mestrer på, så vil jeg at han skal mestre, fordi det er utviklende, godt og viktig i et liv, sier hun.

– Har han det godt nå?

– Ja, men det er skjørt. Nå vet vi mer om hva det er som trigger dårlige perioder, og har litt bedre mulighet til å unngå det, sier hun.

– I boka blir påstanden «Det er vel slik at ein blir meir glad i dei ungane som er annleis» framstilt som en forslitt frase. Hva tenker du om det?

– Jeg prøver å vise at det blir brukt for å legge lokk på samtalen om det vanskelige. Hvis du føler deg beskyldt for at du ikke har kjærlighet, må du legge inn all kraften på å motbevise. Det sier ganske mye om hva slags indre kamper som foregår, og hvor skyldfølelsen kommer fra. Men jeg er jo enig i påstanden. Den innsatsen vi legger ned skaper et større engasjement og et større bånd, sier hun.

Friskmeldt dramatiker

– Kunstner har du ikke vært på mange år, skriver du i boka. Er du blitt det igjen nå?

– Jeg vet ikke. Jeg er nødt til å være praktisk og jordnær. Jeg kan ikke drive med intellektuelle snurrepiperier, sånn som jeg har likt før. Jeg har ikke tid til å befatte meg med det sublime og det lette. Det er jo ei sorg. Men det føles ugjenkallelig, sier Nilssen.

Samtidig er det en distanse mellom den Olaug som skriver og den Olaug som blir skildret i boka, påpeker hun.

– Der ligger det jo kunst, en litteraritet. At det er hevet over meg som person. Nå har jeg veldig lyst til å gjøre noe morsomt. Det savner jeg mer enn å være veldig kunstferdig.

Og moro skal det bli. Nå jobber hun med et stykke om virkelighetslitteratur på Den Nationale Scene i Bergen.

– Det syns jeg selv er veldig morsomt, sier hun.

ingridga@klassekampen.no

Mandag 20. november 2017
På nyåret lanserer Det norske akademi landets mest omfattende ordbok for bokmål på nett. Men akademiet får ingen pengestøtte til å vedlikeholde ordboka, som har kostet 100 millioner kroner å lage.
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk