Fredag 8. september 2017
SPILLER: Russlands president Vladimir Putin deltar i en seremoni i Gurzuf utenfor Jalta på den annekterte Krimhalvøya i juni. FOTO: Alexey DRUZHININ, Sputnik/AFP/NTB SCANPIX
• Putin foreslår FN-styrke i Ukraina • Stor uenighet om styrkens mandat
Tester Trump i Ukraina
Undersak

Knytter økonomien

Ifølge den russiske avisa Nezavisimaja Gazeta vil «folkerepublikken» Donetsk i høst arrangere samarbeidsforum for integrering av økonomien mellom Donbass og Russland.

På den andre siden selger USA kull til Ukraina som ledd i sin energisatsing mot Europa for å rulle russiske interesser tilbake, inkludert innen skifergass.

USAs siste sanksjoner mot Russland rammer flere europeiske energiselskap som er involvert i rørledningen Nord Stream 2 gjennom Østersjøen til Greifswald i Tyskland.

Ukrainas valuta hryvnja gjelder ikke lenger i Donetsk og Lugansk, og er erstattet av russiske rubler.

Ifølge den russiske viseutenriksministeren for kraftindustri, Anatolj Janovskij, importerer Russland kull fra «folkerepublikkene» til kraftverket i Rostov-regionen og for videre eksport til utlandet.

Nå vil Andrej Kozenko, en av dumarepresentantene bak samarbeidsforumet, videreutvikle Donbass’ potensial, ifølge avisa.

I slutten av august ble det skipet ut 67.000 tonn kull fra havne i Baltimore. USAs kullindustri kan ha fått en uventet livbøye med leveranser av 700.000 tonn antracit-kull som også blir produsert i Donbass.

Da Asov-brigaden blokkerte jernbanelinjene fra Donbass, ble president Petro Porosjenko tvunget til å innføre forbud mot å kjøpe kull fra Donbass i mars.

Prisen Kiev betaler for kull fra USA er atskillig høyere og ligger over prisen på verdensmarkedet.

SØRGER: Drepte ukrainske soldater minnes i Kiev. FOTO: AP/NTB SCANPIX
UTSPILL: Vladimir Putin vil ha fredsbevarende styrker i Øst-Ukraina og advarer USA mot å væpne Ukrainas hær.

Ukraina

Om USA trapper opp sine våpenforsyninger til Ukrainas hær, kan de russisktalende separatistene i «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk svare med å utvide konflikten i Donbass i den østre delen av Ukraina, advarte Russlands president Vladimir Putin tirsdag.

I stedet tok han til orde for at FN sender fredsbevarende styrker til området for å markere områdene som i henhold til Minsk 2-avtalen skal være fri for tungt artilleri. Styrkene skal også gi observatørene fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) bedre beskyttelse, ifølge nyhetsbyrået AP.

Minsk 2-avtalen har dempet konflikten siden den ble inngått 11. februar 2015, men kampene har fra tid til annet blusset heftig opp. Ukrainas president Petro Porosjenko har bunnskrapt tillit i befolkningen, ifølge meningsmålinger gjengitt i avisa Kyiv Post. Han står under sterkt press fra høyreekstreme krefter i de væpnede styrkene som vil innta Donetsk-bassenget med militær makt.

Fakta

Ukraina:

• Russland foreslår FN-styrker langs frontlinjene. USA krever at de blir utplassert over hele landet.

• Om lag 10.000 er blitt drept i Øst-Ukraina etter maktovertakelsen i Kiev 22. februar 2014.

• USA utnevnte 7. juli tidligere Nato-ambassadør Kurt Volker (juli 2008 – mai 2009) til spesialutsending til Ukraina.

• Kongressen vedtok 11. juni 2015 å forby trening av den nynazistiske Asov-brigaden. Treningen foregår fortsatt på Javoriv-basen i Vest-Ukraina.

• USA vurderer våpenlevering.

Hvilket mandat?

Russland planlegger å legge fram forslaget om fredsbevarende styrker for FNs sikkerhetsråd, opplyste Putin på sidelinja av toppmøtet for Briks-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika) i Xiamen i Kina, tvers over stredet for utbryterrepublikken Taiwan.

Den umiddelbare reaksjonen i utenriksdepartementet i Washington, D.C. er at USA vil overveie forslaget. USA stiller imidlertid betingelse om at FN-styrken må utplasseres i hele Donbass-regionen, ikke bare langs frontlinjene, skriver avisa The Washington Post.

Det kan sementere frontlinjene som nye interne grenser i Ukraina, ettersom Donbass stadig integreres med Russland langs den økonomiske arbeidsdelingen fra tida under Sovjet og Russland.

Et av punktene i Minsk-avtalen som ikke er gjennomført, er å gi Kiev kontroll med grensa til Russland.

USA mener styrken må ha som mandat å beskytte alle folkegrupper og gjenopprette Ukrainas suverenitet, hvilket i klartekstt inkluderer Krim, uten at det ble nevnt av talsperson Heather Nauert.

Kiev har tidligere bedt om FN-styrker. Tysklands sosialdemokratiske utenriksminister Sigmar Gabriel leser Putins utspill som at «Russlands har effektuert endringer i politikken som vi ikke bør sløse bort», ifølge The Washington Post.

Våpenleveranser

Det er flere mørke skyer over Ukrainas svartjordåkre og kullfelt. Putins utspill kom i etterdrønnet av besøket til USAs forsvarsminister James Mattis i Kiev forrige torsdag.

Her ga han grønt lys for «å hjelpe Ukraina med å bygge og modernisere sine bevæpnede styrker», ifølge AP. Samtidig forsikret Mattis vertskapet i anledning 26-årsdagen for Ukrainas uavhengighet at USA aldri vil godta annekteringen av Krim etter folkeavstemningen 16. mars 2014, som var en reaksjon på kuppet i Kiev tre uker tidligere.

– Defensive våpen er ikke provoserende med mindre du bruker dem i angrep, hevdet Mattis på pressekonferansen under besøket, ifølge AP, uten å komme nærmere inn på hva han vil anbefale av våpenleveranser.

Pentagon og utenriksdepartementet går inn for våpenleveransene som president Donald Trump har til vurdering.

USA trener Asov-brigaden

Porosjenko, som hevder at Russland har 3000 soldater permanent i Øst-Ukraina, avviser Putins forslag om at ledelsen i Donetsk og Lugansk skal ha ord med i laget ved opprettelse av FN-styrken.

Porosjenko vil fremme sitt eget forslag for Sikkerhetsrådet i løpet av september. Det vil kreve FN-styrker langs grensa, ifølge Iryna Gerasjtsjenko, nestleder i parlamentet og med i Minsk-forhandlingene.

Om lag 300 instruktører fra USAs 173. luftbårne divisjon i Italia trener allerede den ukrainske nasjonalgarden på basen i Javoriv på grensa til Polen i Vest-Ukraina, sier oberst Steve Warren i Pentagon til International Business Times (IBT).

Den største kontingenten i nasjonalgarden er Asov-brigaden, med røtter i den høyreekstreme og nynazistiske Høyre sektor og andre friskarer som fortsatt smykker seg med SS-runen Wolfsangel (Ulvehaken) på gul bunn.

Pressekonsulent Iryna Ferentsevytsj ved USAs ambassade sier at «så vidt vi vet» trener USA ingen for Asov-brigaden. Dette avviser sersjant Ivan Kharkiv i Asov-brigaden, ifølge nettavisa Daily Beast.

Oberst Warren avslår derimot overfor IBT å betegne Asov-brigaden som nazistisk eller høyreekstremistisk:

«Treningen av nasjonalgarden omfatter kun defensive og sivil-militære operasjoner (…) men også hvordan en beveger seg i terrenget som en liten militær enhet.»

Kongressen satte av 250 millioner dollar i militær bistand gjennom «Ukraine Security Assistance Initiativ» i 2016.

peterm@klassekampen.no

Torsdag 19. juli 2018
SLUTT: Tyrkia avsluttet i går den to år lange unntakstilstanden. Sentrale deler videreføres likevel i en ny terrorlov.
Onsdag 18. juli 2018
NY VENDING: Donald Trumps oppførsel åpner opp for samarbeid med Russland på flere områder, mener russisk professor. Vestlige politikere raser mot Trumps ettergivenhet overfor Putin.
Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.
Mandag 9. juli 2018
INDRE STRID: Tory-parlamentarikere kaller brexit-ministere «forrædere» etter en plan kritikere ser som «total kapitulasjon» overfor EU.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk