Fredag 8. september 2017
Utfordrende: Mange av utgiftene funksjonshemmede har, kan de ikke velge bort, som kostnader til medisiner eller transport. – Det skjærer seg for folk når de ikke har råd til å betale, sier Magnhild Sørbotten i Norges Handikapforbund.
Funksjonshemmede i Norge har fått årlige ekstrautgifter i titusenkronersklassen:
Tar fra de handikappede
Undersak

– Vi har satset

Høyres Stefan Heggelund er ikke enig med Magnhild Sørbotten i Norges Handikapforbund i at det er en «politisk vilje til å øke kostnadene» for funksjonshemmede.

– Det er en politisk vilje til det motsatte. Jeg tror at i norsk politikk generelt blir det lapping her og der, og det får utilsiktede konsekvenser for enkelte. Det må vi se på. Men jeg mener at satsingen vi har hatt viser en politisk vilje til det motsatte, sier han.

Han peker på at man har rettighetsfestet brukerstyrt personlig assistent (BPA), at en ny likestillings- og diskrimineringslov slår ned på både direkte og indirekte diskriminering, krav om universell utforming og tilrettelegging, og utvidelse av TT-ordningen som eksempler på at regjeringen tilgodeser funksjonshemmede.

– Da vi innførte BPA som rettighet, var det nettopp fordi det var et sterkt ønske fra blant andre NHF. I tillegg er det viktig å hjelpe flere inn i arbeidslivet. Derfor har vi styrket ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet.

– NHFs rapport viser at det er store kostnader for funksjonshemmede. Hva synes du om det?

– Vi har fortsatt en vei å gå her. Det tror jeg alle vil være enig om. Vårt mål er at om man har nedsatt funksjonsevne, skal man kunne leve et godt liv med økonomisk trygghet.

Lise Christoffersen
KOSTBART: Folk med funksjonsnedsettelser må årlig ut med titusener i ekstrautgifter. – Det ser ut til å være politisk vilje til å øke kostnadene, sier Magnhild Sørbotten.

velferd

– Det er store ekstrakostnader ved det å ha funksjonshemming i Norge i dag. Og det ser ut til å være en politisk vilje til å øke kostnadene, sier Magnhild Sørbotten i Norges Handikap­forbund (NHF) til Klassekampen.

Når politikerne diskuterer situasjonen for funksjonshemmede, er det vanligvis inntektssida til de med funksjonsnedsettelser det handler om, i form av ulike ytelser og stønader. Kostnadssida, derimot, er det mindre fokus på. Derfor har NHF laget rapporten «Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i 2017?».

I rapporten viser de hvordan ulike ordninger slår ut for tre typeeksempler: en ung funksjonshemmet i full jobb med behov for bistand, en ung ufør, og en familie med sterkt funksjonshemmet barn. Alle har netto ekstra­kostnader etter at ulike stønader og fradrag er trukket fra, på fra 67.000 til 97.000 årlig.

Fakta

Rapport om funksjonshemmede:

• Norges Handikapforbund har laget rapporten «Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i 2017?»

• I rapporten går de gjennom mange ulike ordninger som fører til ekstrautgifter for funksjonshemmede. Type­eksempler NHF har regnet på har årlige ekstrautgifter på mellom 62.000 og 97.000 kroner årlig, knyttet til funksjonshemningen.

• NHF har 15.000 medlemmer og ledes av Arne Lein.

Påvirker livet

Kostnadene er knyttet til mange ulike ting, fra behov for transport, via utgifter til medisiner, til behov for ekstra behandling.

Felles er at mange av utgiftene har økt som følge av ulike regjeringers politikk.

Sørbotten peker på at ekstrakostnadene får store konsekvenser.

– Spesielt om vi ser på situasjonen for unge uføre, som kan ha kostnader som utgjør en tredel av uføre­stønaden. Det er grelt. Hvordan skal man ha råd til å bo og ha et sosialt liv? spør hun.

Selv har hun vært ryggmargsskadd siden 1982, og har opplevd å slite med å ha råd som student til å dekke egenandeler til behandling.

– Med hjelp fra foreldre gikk det rundt, men jeg har snakket med flere som forteller at de må velge mellom å betale for nødvendig fysioterapi eller medisiner, sier hun.

Lite innsikt

Den siste tida har det stormet rundt regjeringens innføring av egenandel på fysioterapi for mange funksjonshemmede.

I NHFs rapport kommer det fram at dyre ordninger for funksjonshemmede har blitt gjennomført av regjeringer av ulik valør, og at flere tiltak har hatt bred politisk støtte. Ett eksempel er uførereformen, som har ført til at mange funksjonshemmede har mistet rett til bostøtte. Det kan utgjøre store summer hvert år.

Sørbotten tror mye skyldes manglende kunnskap.

– Det er alltid en større utfordring når det er bred enighet om å forverre levekårene for funksjonshemmede. Når man får situasjoner der funksjonshemmede ikke kan delta i samfunnslivet på samme nivå, er sjansen for at politikerne ikke kjenner virkeligheten til funkisene enda dårligere, sier hun.

Innrømmer svakheter

– Jeg tror NHF har et veldig viktig poeng, sier Arbeiderpartiets Lise Christoffersen, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Hun medgir at også Ap har vært med på politikk som har hatt negative konsekvenser, som uførereformen og omlegging av særfradrag. Men hun mener de har forsøkt å bøte på problemene.

– Vi har vært på sporet, men har ikke hatt fullstendig oversikt. Vi har bedt de funksjonshemmedes organisasjoner om hjelp. Det må vi bruke for å se helhetsbildet.

Hun mener det er et skille mellom dem og regjerings­partiene.

– Gjennom hele perioden nå har det blitt gjort kutt på kutt. Det er slik regjeringen holder på, øser ut i toppen og kutter i bånn.

– Kan du love at det blir billigere å være funksjonshemmet om dere vinner valget?

– Vi har en del poster på programmet som gjelder funksjonshemmede, og unge som står i fare for å falle ut. Vi har fremmet noe i denne perioden også, så selv om NHF mener programmet er litt vagt, mener jeg de kan se lysere på tilværelsen med rødgrønt flertall.

paalh@klassekampen.no

Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Mandag 16. juli 2018
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.
Lørdag 14. juli 2018
SKADEN SKJEDD: Tørken raserer kornavlingene på Østlandet og Norge får sitt dårligste kornår siden 1974. Det er allerede for seint å berge kornhøsten.
Fredag 13. juli 2018
SLITER: Mange personer som går på sosialhjelp eller lever på stønader, har ikke råd til å gå til tannlegen, reise på ferie eller delta i fritidsaktiviteter.
Torsdag 12. juli 2018
FULLT: Bergen, Flåm og Geiranger kneler under vekta av masseturismen. Lokalbefolkninga reagerer og vil ha færre turistar.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.
Tirsdag 10. juli 2018
TRYGD: Regjeringen vil hindre at trygde­ytelser eksporteres ut av landet. Men internasjonale avtaler gjør at forslagene får få konsekvenser. – Prinsipielt viktig, sier Erlend Wiborg (Frp).
Mandag 9. juli 2018
GASS: I Kirkenes er det på nytt håp om gassvirksomhet etter framstøt fra det russiske selskapet Novatek. Ordfører Rune Rafaelsen tror Russland vil bestemme om prosjektet får lov til å starte.
Lørdag 7. juli 2018
HARDHENDT: KrF-leder Knut Arild Hareide får en opptur på tampen av sin mektigste stortingsperiode, men får mest skryt av velgerne for å ha presset ut Sylvi Listhaug (Frp).
Fredag 6. juli 2018
JUKS: En person uten kvalifikasjoner ga seg ut for å være tolk på Oslo universitets­sykehus. Tolke­foreningen tror det kan være flere falske tolker.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk