Fredag 8. september 2017
Utfordrende: Mange av utgiftene funksjonshemmede har, kan de ikke velge bort, som kostnader til medisiner eller transport. – Det skjærer seg for folk når de ikke har råd til å betale, sier Magnhild Sørbotten i Norges Handikapforbund.
Funksjonshemmede i Norge har fått årlige ekstrautgifter i titusenkronersklassen:
Tar fra de handikappede
Undersak

– Vi har satset

Høyres Stefan Heggelund er ikke enig med Magnhild Sørbotten i Norges Handikapforbund i at det er en «politisk vilje til å øke kostnadene» for funksjonshemmede.

– Det er en politisk vilje til det motsatte. Jeg tror at i norsk politikk generelt blir det lapping her og der, og det får utilsiktede konsekvenser for enkelte. Det må vi se på. Men jeg mener at satsingen vi har hatt viser en politisk vilje til det motsatte, sier han.

Han peker på at man har rettighetsfestet brukerstyrt personlig assistent (BPA), at en ny likestillings- og diskrimineringslov slår ned på både direkte og indirekte diskriminering, krav om universell utforming og tilrettelegging, og utvidelse av TT-ordningen som eksempler på at regjeringen tilgodeser funksjonshemmede.

– Da vi innførte BPA som rettighet, var det nettopp fordi det var et sterkt ønske fra blant andre NHF. I tillegg er det viktig å hjelpe flere inn i arbeidslivet. Derfor har vi styrket ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet.

– NHFs rapport viser at det er store kostnader for funksjonshemmede. Hva synes du om det?

– Vi har fortsatt en vei å gå her. Det tror jeg alle vil være enig om. Vårt mål er at om man har nedsatt funksjonsevne, skal man kunne leve et godt liv med økonomisk trygghet.

Lise Christoffersen
KOSTBART: Folk med funksjonsnedsettelser må årlig ut med titusener i ekstrautgifter. – Det ser ut til å være politisk vilje til å øke kostnadene, sier Magnhild Sørbotten.

velferd

– Det er store ekstrakostnader ved det å ha funksjonshemming i Norge i dag. Og det ser ut til å være en politisk vilje til å øke kostnadene, sier Magnhild Sørbotten i Norges Handikap­forbund (NHF) til Klassekampen.

Når politikerne diskuterer situasjonen for funksjonshemmede, er det vanligvis inntektssida til de med funksjonsnedsettelser det handler om, i form av ulike ytelser og stønader. Kostnadssida, derimot, er det mindre fokus på. Derfor har NHF laget rapporten «Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i 2017?».

I rapporten viser de hvordan ulike ordninger slår ut for tre typeeksempler: en ung funksjonshemmet i full jobb med behov for bistand, en ung ufør, og en familie med sterkt funksjonshemmet barn. Alle har netto ekstra­kostnader etter at ulike stønader og fradrag er trukket fra, på fra 67.000 til 97.000 årlig.

Fakta

Rapport om funksjonshemmede:

• Norges Handikapforbund har laget rapporten «Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i 2017?»

• I rapporten går de gjennom mange ulike ordninger som fører til ekstrautgifter for funksjonshemmede. Type­eksempler NHF har regnet på har årlige ekstrautgifter på mellom 62.000 og 97.000 kroner årlig, knyttet til funksjonshemningen.

• NHF har 15.000 medlemmer og ledes av Arne Lein.

Påvirker livet

Kostnadene er knyttet til mange ulike ting, fra behov for transport, via utgifter til medisiner, til behov for ekstra behandling.

Felles er at mange av utgiftene har økt som følge av ulike regjeringers politikk.

Sørbotten peker på at ekstrakostnadene får store konsekvenser.

– Spesielt om vi ser på situasjonen for unge uføre, som kan ha kostnader som utgjør en tredel av uføre­stønaden. Det er grelt. Hvordan skal man ha råd til å bo og ha et sosialt liv? spør hun.

Selv har hun vært ryggmargsskadd siden 1982, og har opplevd å slite med å ha råd som student til å dekke egenandeler til behandling.

– Med hjelp fra foreldre gikk det rundt, men jeg har snakket med flere som forteller at de må velge mellom å betale for nødvendig fysioterapi eller medisiner, sier hun.

Lite innsikt

Den siste tida har det stormet rundt regjeringens innføring av egenandel på fysioterapi for mange funksjonshemmede.

I NHFs rapport kommer det fram at dyre ordninger for funksjonshemmede har blitt gjennomført av regjeringer av ulik valør, og at flere tiltak har hatt bred politisk støtte. Ett eksempel er uførereformen, som har ført til at mange funksjonshemmede har mistet rett til bostøtte. Det kan utgjøre store summer hvert år.

Sørbotten tror mye skyldes manglende kunnskap.

– Det er alltid en større utfordring når det er bred enighet om å forverre levekårene for funksjonshemmede. Når man får situasjoner der funksjonshemmede ikke kan delta i samfunnslivet på samme nivå, er sjansen for at politikerne ikke kjenner virkeligheten til funkisene enda dårligere, sier hun.

Innrømmer svakheter

– Jeg tror NHF har et veldig viktig poeng, sier Arbeiderpartiets Lise Christoffersen, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Hun medgir at også Ap har vært med på politikk som har hatt negative konsekvenser, som uførereformen og omlegging av særfradrag. Men hun mener de har forsøkt å bøte på problemene.

– Vi har vært på sporet, men har ikke hatt fullstendig oversikt. Vi har bedt de funksjonshemmedes organisasjoner om hjelp. Det må vi bruke for å se helhetsbildet.

Hun mener det er et skille mellom dem og regjerings­partiene.

– Gjennom hele perioden nå har det blitt gjort kutt på kutt. Det er slik regjeringen holder på, øser ut i toppen og kutter i bånn.

– Kan du love at det blir billigere å være funksjonshemmet om dere vinner valget?

– Vi har en del poster på programmet som gjelder funksjonshemmede, og unge som står i fare for å falle ut. Vi har fremmet noe i denne perioden også, så selv om NHF mener programmet er litt vagt, mener jeg de kan se lysere på tilværelsen med rødgrønt flertall.

paalh@klassekampen.no

Mandag 20. november 2017
OMKAMP: Regjeringspartia, KrF og Venstre oppretta gigantfylket Viken på Aust­landet. No vurderer KrF å snu om ­millionregionen rundt Oslo.
Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk