Fredag 8. september 2017
Utfordrende: Mange av utgiftene funksjonshemmede har, kan de ikke velge bort, som kostnader til medisiner eller transport. – Det skjærer seg for folk når de ikke har råd til å betale, sier Magnhild Sørbotten i Norges Handikapforbund.
Funksjonshemmede i Norge har fått årlige ekstrautgifter i titusenkronersklassen:
Tar fra de handikappede
Undersak

– Vi har satset

Høyres Stefan Heggelund er ikke enig med Magnhild Sørbotten i Norges Handikapforbund i at det er en «politisk vilje til å øke kostnadene» for funksjonshemmede.

– Det er en politisk vilje til det motsatte. Jeg tror at i norsk politikk generelt blir det lapping her og der, og det får utilsiktede konsekvenser for enkelte. Det må vi se på. Men jeg mener at satsingen vi har hatt viser en politisk vilje til det motsatte, sier han.

Han peker på at man har rettighetsfestet brukerstyrt personlig assistent (BPA), at en ny likestillings- og diskrimineringslov slår ned på både direkte og indirekte diskriminering, krav om universell utforming og tilrettelegging, og utvidelse av TT-ordningen som eksempler på at regjeringen tilgodeser funksjonshemmede.

– Da vi innførte BPA som rettighet, var det nettopp fordi det var et sterkt ønske fra blant andre NHF. I tillegg er det viktig å hjelpe flere inn i arbeidslivet. Derfor har vi styrket ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet.

– NHFs rapport viser at det er store kostnader for funksjonshemmede. Hva synes du om det?

– Vi har fortsatt en vei å gå her. Det tror jeg alle vil være enig om. Vårt mål er at om man har nedsatt funksjonsevne, skal man kunne leve et godt liv med økonomisk trygghet.

Lise Christoffersen
KOSTBART: Folk med funksjonsnedsettelser må årlig ut med titusener i ekstrautgifter. – Det ser ut til å være politisk vilje til å øke kostnadene, sier Magnhild Sørbotten.

velferd

– Det er store ekstrakostnader ved det å ha funksjonshemming i Norge i dag. Og det ser ut til å være en politisk vilje til å øke kostnadene, sier Magnhild Sørbotten i Norges Handikap­forbund (NHF) til Klassekampen.

Når politikerne diskuterer situasjonen for funksjonshemmede, er det vanligvis inntektssida til de med funksjonsnedsettelser det handler om, i form av ulike ytelser og stønader. Kostnadssida, derimot, er det mindre fokus på. Derfor har NHF laget rapporten «Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i 2017?».

I rapporten viser de hvordan ulike ordninger slår ut for tre typeeksempler: en ung funksjonshemmet i full jobb med behov for bistand, en ung ufør, og en familie med sterkt funksjonshemmet barn. Alle har netto ekstra­kostnader etter at ulike stønader og fradrag er trukket fra, på fra 67.000 til 97.000 årlig.

Fakta

Rapport om funksjonshemmede:

• Norges Handikapforbund har laget rapporten «Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i 2017?»

• I rapporten går de gjennom mange ulike ordninger som fører til ekstrautgifter for funksjonshemmede. Type­eksempler NHF har regnet på har årlige ekstrautgifter på mellom 62.000 og 97.000 kroner årlig, knyttet til funksjonshemningen.

• NHF har 15.000 medlemmer og ledes av Arne Lein.

Påvirker livet

Kostnadene er knyttet til mange ulike ting, fra behov for transport, via utgifter til medisiner, til behov for ekstra behandling.

Felles er at mange av utgiftene har økt som følge av ulike regjeringers politikk.

Sørbotten peker på at ekstrakostnadene får store konsekvenser.

– Spesielt om vi ser på situasjonen for unge uføre, som kan ha kostnader som utgjør en tredel av uføre­stønaden. Det er grelt. Hvordan skal man ha råd til å bo og ha et sosialt liv? spør hun.

Selv har hun vært ryggmargsskadd siden 1982, og har opplevd å slite med å ha råd som student til å dekke egenandeler til behandling.

– Med hjelp fra foreldre gikk det rundt, men jeg har snakket med flere som forteller at de må velge mellom å betale for nødvendig fysioterapi eller medisiner, sier hun.

Lite innsikt

Den siste tida har det stormet rundt regjeringens innføring av egenandel på fysioterapi for mange funksjonshemmede.

I NHFs rapport kommer det fram at dyre ordninger for funksjonshemmede har blitt gjennomført av regjeringer av ulik valør, og at flere tiltak har hatt bred politisk støtte. Ett eksempel er uførereformen, som har ført til at mange funksjonshemmede har mistet rett til bostøtte. Det kan utgjøre store summer hvert år.

Sørbotten tror mye skyldes manglende kunnskap.

– Det er alltid en større utfordring når det er bred enighet om å forverre levekårene for funksjonshemmede. Når man får situasjoner der funksjonshemmede ikke kan delta i samfunnslivet på samme nivå, er sjansen for at politikerne ikke kjenner virkeligheten til funkisene enda dårligere, sier hun.

Innrømmer svakheter

– Jeg tror NHF har et veldig viktig poeng, sier Arbeiderpartiets Lise Christoffersen, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Hun medgir at også Ap har vært med på politikk som har hatt negative konsekvenser, som uførereformen og omlegging av særfradrag. Men hun mener de har forsøkt å bøte på problemene.

– Vi har vært på sporet, men har ikke hatt fullstendig oversikt. Vi har bedt de funksjonshemmedes organisasjoner om hjelp. Det må vi bruke for å se helhetsbildet.

Hun mener det er et skille mellom dem og regjerings­partiene.

– Gjennom hele perioden nå har det blitt gjort kutt på kutt. Det er slik regjeringen holder på, øser ut i toppen og kutter i bånn.

– Kan du love at det blir billigere å være funksjonshemmet om dere vinner valget?

– Vi har en del poster på programmet som gjelder funksjonshemmede, og unge som står i fare for å falle ut. Vi har fremmet noe i denne perioden også, så selv om NHF mener programmet er litt vagt, mener jeg de kan se lysere på tilværelsen med rødgrønt flertall.

paalh@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
LINJESKIFTE: Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk blitt avgjort på bakrommet av Ap og Høyre. Nå varsler Espen Barth Eide (Ap) åpen konflikt på flere områder.
Lørdag 23. september 2017
BAK: Norske lærarar tener relativt sett dårlegare enn kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, viser ein ny OECD-rapport.
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk