- Det er en gledelig vending i miljø- og klimaengasjementet i Norge nå. «Det finnes en vilje til forandring», som Karl Ove Knausgård sa i appellen under Folkets klimamarsj lørdag. Klimatrusselen er blant menneskenes største utfordringer, og det kreves kraftige kutt i klimagassutslippene. Det er heller ikke lenger urealistisk å få det til – ikke minst på grunn av den store folkelige mobiliseringen. Samtidig må miljøpolitikken være rasjonell. Vi må prioritere det som faktisk får ned klimautslippene. Vi har ikke tid å forspille på symbolpolitikk. De to største utslippskildene i Norge er transport og oljevirksomhet. Årlig slippes det ut 53,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Transportsektoren står for 16,4 millioner tonn (31 prosent), mens oljevirksomhet står for 14,9 millioner tonn (28 prosent). Jernbane og kollektivtransport må prioriteres, og veitrafikken må bli fossilfri. Her er det mulig å få til betydelige kutt gjennom avgiftspolitikken, satsing på elbiler og strenge statlige krav. Det samme gjelder oljevirksomheten. Utredninger har vist at hvis den politiske viljen er der, er det mulig i løpet av relativt kort tid å redusere utslippene med over fem millioner CO2-ekvivalenter årlig. Gjennom elektrifisering, mindre fakling og flere andre tiltak kan man oppnå utslippskutt på 30 til 40 prosent.
Endringsvilje
Leder