Klassekampen.no
Tirsdag 5. september 2017
LAVPRIS: Hvorfor betale full lønn, når du kan ansette en ungdom billig?
De borgerlige i Sverige vil senke minstelønningene med loven i hånd.
Folket i arbeid?

Svensk politikk er mildt sagt turbulent. To statsråder har blitt tvunget til å gå av etter at de høyrepopulistiske Sverigedemokraterna har stilt seg bak de borgerlige partienes mistillitsforslag. Samtidig har det konservative partiet Moderaterna sparket sin egen partileder nettopp fordi hun ville utvide samarbeidet med Sverigedemokraterna.

Men bakom mannefallet skimtes politikken. Og der står LO-arbeidere i skuddlinja. Det er en strid der de borgerlige partiene nå har tatt et stort skritt mot arbeidsmarkedspolitikkens ekstreme ytterpunkt, som selv de mest konservative politikerne fra Moderaterna tidligere har holdt seg unna.

Ny mark ble pløyd da de borgerlige partiene nylig la fram et forslag om å senke minstelønningene gjennom en ny lov, noe som må betegnes som unikt. Fram til nå har alle politiske partier vært enige om at lønnsnivået skal bestemmes gjennom forhandlinger mellom partene på arbeidsmarkedet, uten politisk innblanding. Det er slik det er i alle utviklede økonomier i den vestlige verden.

Men de borgerlige ser en ny vei. De vil skape en ny ansettelsesform der arbeidsgiveren ifølge loven bare trenger å betale 70 prosent av minstelønna som er forhandlet fram. Ansettelsesformen skal bare gjelde lavlønnsyrker for utenlandskfødte og ungdommer.

Men, påpeker de LO-forbundene som organiserer folk i denne sektoren, hvis politikerne tvangsdumper lønningene for en del av arbeidskraften, blir det naturligvis umulig for andre å kreve 100 prosent. Hvorfor skulle arbeidsgiveren gi 100 prosent når de kan kjøpe billigere arbeidskraft av en ungdom eller en flyktning? Forbundene mener at forslagets egentlige formål derfor å presse ned alle lønninger i disse lavlønnssektorene.

Et tegn på at det egentlige formålet med loven kan være noe annet enn å få folk i arbeid, er at forslaget legges fram akkurat nå – mens ungdomsarbeidsløsheten raser nedover og er den laveste på 14 år, og mens Sverige nærmer seg toppen i Europa når det gjelder andel som har arbeid blant de utenlandskfødte. Men fakta er ikke så viktige når de svenske borgerlige partiene leter etter argumenter.

Og hva skjer med streikeretten, spør forbundene. Hvis de fagorganiserte ikke frivillig vil senke sine lønninger til 70 prosent, skal forslaget da kombineres med en lovbestemt arbeidsplikt?

Forslaget vil antakelig skape en skarp konfrontasjonslinje under den kommende valgkampen. Det trenger på ingen måte være et problem, forklarer en av Sosialdemokratenes valgkoordinatorer. Han peker på at den siste vektede målingen igjen viser at Sosialdemokratene går framover.

Endelig, sier han, endelig ser folk det åpenbare i at den borgerlige alliansen framfører argumentet «flere i arbeid» som dekke for sine arbeiderfiendtlige reformer.

Og tross all turbulensen: Skal vi tro meningsmålingene, virker det som om han har rett.

martin.klepke@arbetet.se

Oversatt av Lars Nygaard

«Forslagets egentlige formål er å presse ned alle lønninger»

Artikkelen er oppdatert: 20. september 2017 kl. 13.55

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk