Tirsdag 5. september 2017
SVAR: Sør-Korea svarte på Nord-Koreas atomprøvesprenging med et simulert angrep på nabolandets atomvåpenanlegg. Her fra en militærøvelse langs grensa i går. Foto: Ahn Young-joon/AP/NTB scanpix
• Flere tegn til opprustning i verden • Viktige avtaler i ferd med å sprekke
Mot nytt rustningsløp
VÆPNING: I Sør-Korea mener stadig flere at landene må ha egne atomvåpen. I USA jobber republikanske politikere for å skrinlegge en helt sentral nedrustningsavtale med Russland.

OPPRUSTNING

Søndagens enorme kjernefysiske eksplosjon i Nord-Korea ble umiddelbart møtt med militære svar. Mandag morgen satte sørkoreanske myndigheter i gang en stor militær­øvelse som simulerte angrep på Nord-Koreas underjordiske anlegg for prøvesprengning av atomvåpen.

Sørkoreanske myndigheter forventer nå at Nord-Korea gjennomfører nok en prøveoppskyting av en ballistisk interkontinental missil, ifølge nyhetsbyrået Yonhap. Som svar har landets president Moon Jae-in krevd både rakettforsvarssystemer og flere ballistiske missiler fra USA.

Presidenten møter i tillegg et stadig større innenlands press for at Sør-Korea skal lage sine egne atomvåpen.

En meningsmåling tatt opp i forrige uke – før den siste prøvespregningen – viste at 58 prosent av innbyggerne vil at landet skal starte sitt eget atomvåpenprogram.

For å kunne bygge egne atomvåpen må Sør-Korea trekke seg fra Ikke-spredningsavtalen. Det vil være svært kontroversielt, og åpne for internasjonale sanksjoner mot landet. Sør-Koreas nest største avis Dong-a Ilbo skrev i går likevel på lederplass at landet «ikke alltid kan stole på USAs atomparaply».

Fakta

Atomkrisa i Korea

• Nord-Korea sprengte søndag det landets myndigheter hevder var en hydrogenbombe. Eksplosjonen skjedde i et underjordisk anlegg nordøst i landet.

• Forsvarsdepartementet i Sør-Korea mener sprengladningen var på rundt 50 kilotonn, noe de orienterte nasjonalforsamlingen i Seoul om mandag.

• Sprengkraften i det Nord-Korea hevder var en hydrogenbombe, var rundt fem ganger sterkere enn ladningen landet prøvesprengte i september i fjor. Den var også drøyt tre ganger sterkere enn atombomben USA slapp over den japanske byen Hiroshima i 1945.Kilde: NTB

INF-avtalen under press

Også i Europa er atomvåpen-kontrollen i ferd med å rakne. Ifølge en rekke amerikanske medier forsøker republikanske politikere nå å forberede USA på å trekke landet ut av den svært viktige INF-avtalen.

Avtalen forbyr utsetting av mellomdistanseraketter i Europa, og ble til i forhandlinger mellom den amerikanske presidenten Ronald Reagan og den sovjetiske generalsekretæren Mikhail Gorbatsjov. De to statslederne undertegnet avtalen i desember 1987, etter at supermaktene i et tiår hadde utplassert store mengder mellomdistanseraketter i Europa. INF-avtalen forbød landbaserte missiler med en rekkevidde på mellom 500 og 5500 kilometer. 846 amerikanske og 1846 russiske stridshoder ble ødelagt etter at avtalen ble signert.

«Avtalen som ligger på bordet er en stor sjanse til å gå inn på en vei som leder bort fra trusselen om katastrofe», sa Mikhail Gorbatsjov da han signerte avtalen, ifølge The New York Times’ referat fra seremonien. INF-avtalen var resultatet av den første av en rekke forhandlinger der Sovjet, og senere Russland, ble enige med USA om å redusere antallet atomvåpen kraftig.

Nå står denne hjørnesteinen i verdens våpenkontrollregime i fare.

Diskusjon i Washington

Det amerikanske nettmagasinet Politico dokumenterte i juni hvordan en rekke republikanske Kongress-representanter tar til orde for å begynne å utvikle missiler som INF-avtalen forbyr.

Begrunnelsen er en påstand om at Russland allerede har brutt avtalen. The New York Times meldte allerede i mars i år at Russland har utviklet og bygd en ny type krysser-missiler som kan fly lengre enn grensen på 500 kilometer, det såkalte SS-C-8-missilet. Avisa siterer anonyme kilder i USAs sikkerhetsapparat på at Russland allerede har utstasjonert to bataljoner utstyrt med missilet.

Derfor er det «uansvarlig av USA å fortsette å overholde en avtale som den andre parten har forlatt for lenge siden», sier republikaneren Mike Rogers til Politico.

Også i Reagans presidentperiode var det motstand mot INF-avtalen innad i Det republikanske partiet, men Politico melder at det nå pågår harde diskusjoner innad i Det hvite hus om INF-avtalens framtid.

Krigersk i Kongressen

Russland nekter på sin side for å ha laget missiler som bryter med avtalen, men retter anklagen mot USA og det amerikanske rakettskjoldprogrammet. Ifølge russiske myndigheter bryter Natos rakettskjold med INF-avtalen, fordi programmet innebærer å plassere missiler med mellomlang rekkevidde på europeisk territorium. Nato avviser påstanden.

Denne striden er ifølge forskeren Ulrich Kühn i ferd med å få avtalen til å gå i oppløsning. I en nylig publisert artikkel skriver Kühn at «Den amerikanske kongressen ser ut til å rydde veien for at USA trer ut av avtalen i 2019».

Det vil, ifølge forskeren ved Universitetet i Hamburg og tenketanken Carnegie, føre til at den viktigste nedrustningsavtalen mellom USA og Russland blir svekket.

Den siste START-avtalen mellom USA og Russland legger store begrensninger på hvor mange utskytningsklare atomvåpen hvert av landene kan ha. Kongressen i USA truer nå, ifølge Kühn, med å stanse finansieringen av avtalen. Avtalen går ut i 2021, og Russland har ønsket å forlenge den i fem nye år, men Det republikanske partiet kan forhindre det, skriver forskeren.

Resultatet er i så fall «at den strategiske balansen mellom USA og Russland settes i fare, med alvorlige negative konsekvenser for den globale sikkerheten».

Konfrontasjon med Iran

I tillegg til Ikke-spredningsavtalen og INF-avtalen står også atomavtalen med Iran i fare. Avtalen ble inngått i 2015, og innebærer at Iran avstår fra å lage atomvåpen, i bytte mot at sanksjonene mot landet oppheves.

Den amerikanske presidenten Donald Trump har vært en sterk kritiker av avtalen, og satte i sommer ned en komité som skal vurdere på nytt om Iran overholder forpliktelsene sine. USA har allerede innført nye sanksjoner mot landet, og i Iran er en rekke «hard linere klare til å forlate avtalen», skriver Ian J. Stewart i en artikkel i Bulletin of The Atomic Scientists.

Stewart er direktør for Ikke-spredning og sikkerhet ved Wien-senteret for nedrustning og ikke-spredning. Han skrev i begynnelsen av august at «Europa har 90 dager på å redde atomavtalen» med Iran. Årsaken er at det skal verifiseres hver 90-ende dag at partene overholder avtalen, og at Trump har begynt arbeidet for å ved neste møte kunne si at Iran ikke overholder sin del av avtalen.

Det på tross av at iranske myndigheter i all hovedsak faktisk holder seg til avtaleteksten, skriver Stewart.

Avtalen har forhindret et atomvåpenkappløp i Midtøsten, og det er i Europas strategiske interesse å forhindre at Trump ødelegger den, hevder han.

Det internasjonale atomenergibyråets inspektører offentliggjorde forrige torsdag resultatet av sine siste inspeksjoner. Der kommer det fram at IAEA ikke finner noen tegn på at Iran bryter avtalen, het det i en pressemelding.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
SKARPT: USAs president og Nord-Koreas leder sparer ikke på kruttet i omtale av hverandre. Få tror likevel det er reell fare for atomkrig.
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk